Amerikas konfødererte stater

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Confederate States of America
Amerikas Konføderative Stater

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen

Kart over Confederate States of America

Status Tidligere land/nasjon
Hovedstad Richmond (Virginia)
Areal 1 995 392 km²
Befolkning 9 103 332  hvorav 3 521 110 slaver (1860)
Styreform Republikk
Statsoverhode Jefferson Davis
Offisielle språk Engelsk
Statskirke ingen
Eksisterte 18611865
Valuta Dollar

Amerikas konføderative stater (engelsk: Confederate States of America, CSA) var en utbryterstat fra Amerikas forente stater som eksisterte under den amerikanske borgerkrigen fra 1861 til 1865.

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Amerikas konfødererte stater ble stiftet den 4. februar 1861 av seks slavestater i de amerikanske sørstatene, Sør-Carolina, Mississippi, Florida, Alabama, Georgia og Louisiana. Bakgrunnen for stiftelsen var at Abraham Lincoln akkurat hadde vunnet det amerikanske presidentvalget.

Dagen etter stiftelsen ble Jefferson Davis valgt til president i konføderasjonen.

Tidlig i mars ble også Texas med i konføderasjonen, etter å ha sparket guvernøren sin, Sam Houston, etter at han nektet å sverge troskap til konføderasjonen.

Etter at unionen hadde erklært krig mot utbryterne etter angrepet på Fort Sumter den 12. april 1861, gikk også Virginia, Arkansas, Tennessee og Nord-Carolina ut av unionen og inn i konføderasjonen.

For en liten tidsperiode var også territoriene Arizona og New Mexico styrt av konføderasjonen.

Oppløsning[rediger | rediger kilde]

Den 9. april 1865 kapitulerte general Robert E. Lee og hæren hans. President Davies ble pågrepet den 10. mai, og i løpet av sommeren kapitulerte de gjenværende konfødererte styrkene.

Jefferson Davis, president i Amerikas konfødererte stater

Politikk[rediger | rediger kilde]

Konstitusjonen til konføderasjonen var laget etter modell av unionens konstitusjon, men med et par viktige forskjeller.

Slaveri ble eksplisitt gitt grunnlovsbeskyttelse. Internasjonal slavehandel ble imidlertid forbudt.

I den konfødererte grunnloven fikk delstatene et sterkere vern mot føderal innblanding enn hva unionens konstitusjon gav. Blant annet ble det spesifisert at den konføderale styresmakten ikke kunne innføre toll på importerte varer, en gammel kampsak for sørstatene også mens de fortsatt var i unionen.

Presidenten i konføderasjonen ble valgt for en seksårsperiode. Konføderasjonen fikk en kongress etter modell av USAs kongress, med et senat med to senatorer fra hver delstat, og et representantenes hus som fungerte på samme måte som representantenes hus i USA.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Kart over Amerikas konfødererte stater

Konfødersajonen hadde 4 698 km kystlinje, og en stor del av territoriet lå ved kysten. De indre delene av landet var i stor grad fjell og daler, og i vest var det store ørkenområder. Elven Mississippi delte landet i to, vestdelen ble ofte omtalt som Trans-Mississippi. Konføderasjonens høyeste fjell var Guadalupe Peak i Texas, høyde 2 667 meter.

Klimaet i landet var for det meste subtropisk, med milde vintere og varme sommere med høy luftfuktighet.

Konføderasjonen var tynt befolket sammenlignet med de nordlige statene. Det var bare New Orleans med 168 675 innbyggere som var på listen over USAs ti største byer. Etter at Richmond i Virginia fikk status som hovedstad økte byens innbyggertall mye i forhold til før borgerkrigen, 37 910.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Økonomien til de konfødererte stater var i hovedsak en landbruksøkonomi, basert på bruk av slaver som billig arbeidskraft. Det var i all hovedsak bomull som ble produsert, men også en del korn og tobakk samt ris, sukkerrør og storfe.

Sørstatene var i liten grad industrialiserte. Statene som hadde gått inn i konføderasjonen sto for under 10 % av den samlede industriproduksjonen i USA. Mesteparten av industrien i sør foredlet råvarer fra jordbruket. Konføderasjonens industri sto bare for 3 % av våpenproduksjonen og 1 % av kruttproduksjonen i USA.

Se også[rediger | rediger kilde]