Amerikas konfødererte stater

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Confederate States of America
Amerikas konfødererte stater
Ikke anerkjent stat
1861 – 1865 Flag of the USA.svg

Flagget til Føderatene

Flagg mellom 1861 til 1863

Motto
Deo vindice (latin)
«Under Gud, vår forsvarer»
Nasjonalsang
Ingen offisielt
God Save the South (uoffisiell)
The Bonnie Blue Flag (populær)
Dixie (tradisjonell)
Plasseringa til Føderatene
Amerikas konfødererte stater i 1862. Lysegrønn viser krav lagt frem av konføderatene, den litt mørkere fargen er stater som brøt med de konfødererte stater og ble med i unionen igjen (Vest-Virginia). Blågrønn er indianerterritoriene som ikke skrev avtale med konføderatene.
Hovedstad Montgomery
(fram til 29. mai 1861)

Richmond
(fram til 3. april 1865)

Poltisk struktur Ikke anerkjent stat
President
 - 1861-1865 Jefferson Davis
Visepresident
 - 1861-1865 Alexander Stephens
Lovgivende forsamling Kongressen
 - Overhus Senatet
 - Underhus House of Representatives («Representantenes hus»)
Historisk periode Den amerikanske borgerkrigen
 - De konfødererte stater dannet 4. februar 1861
 - Grunnlov 11. mars 1861
 - Slaget ved Fort Sumter 12. april 1861
 - Beleiringen av Vicksburg 18. mai 1863
 - Militæret kollapser 9. april 1865
 - Siste hær overgir seg 5. mai 1865
Areal
 - 1860 1 995 392 km²
Innbyggere
 - 1860 est. 9 103 332 
     Befolkningstetthet 4,6 /km² 
 -  est. (hvorav 3 521 110 slaver) 
Forgjenger
Etterfølger
Fort Moultrie flag.svg Sør-Carolina
Flag of Mississippi (1861-1894).svg Mississippi
Florida Provisional 1861.svg Florida
Alabama 1861 Obverse.svg Alabama
Flag of Georgia non official.svg Georgia (USA)
Flag of Louisiana (February 1861).svg Louisiana
Flag of Texas.svg Texas
De forente stater Flag of the USA.svg
I dag en del av USADe forente stater

Amerikas konfødererte stater (engelsk: Confederate States of America, CSA) var en ikke anerkjent konføderasjon av utbryterstater fra de forente amerikanske stater (USA) som eksisterte fra 1861 og fram til 1865. Konføderasjonen ble opprinnelig dannet av sju slavestater i den nedre regionen av Sørstatene i USA. Deres regionale økonomi var preget av landbruk, hovedsakelig bomullsproduksjon og hvor plantasjesystemet var avhengig av slavearbeid.[1]

Hver av delstatene hadde erklært sin utskillelse fra den amerikanske union som følge av valget i november 1860 med republikanernes kandidat Abraham Lincoln som president. Lincolns politiske plattform var å motsette seg utvidelse av slaveriet til andre delstater og territorier. En konføderasjonsregjering ble proklamert i februar 1861 før Lincoln formelt inntok presidentembetet i mars, men denne regjeringen ble erklært ulovlig av den amerikanske regjeringen. Etter at krigen brøt ut i april, erklærte ytterligere fire stater i den nordlige delen av Sørstatene at de også brøt med unionen og gikk inn i konføderasjonen. Missouri og Kentucky ble også senere akseptert som medlemmer av konføderasjonen, men ingen av disse hadde offisielt erklært at de brøt med unionen eller ble noen gang kontrollert av konføderasjonens hær.

Den amerikanske regjeringen avviste kravene om å bryte ut av unionen og betraktet konføderasjonsregjering som ugyldig. Den amerikanske borgerkrigen begynte den 12. april 1861 med konføderasjonens angrep på Fort Sumter, en festning i havnen av Charleston i Sør-Carolina. Ved 1865 etter meget hard krigføring, hovedsakelig i konføderasjonens områder, overga konføderasjonens militære styrker seg og konføderasjonen eksisterte ikke lenger. Ingen utenlandske stater hadde offisielt anerkjent konføderasjonen som et uavhengig land,[2][3] [4] skjønt Storbritannia og Frankrike hadde gitt den status som krigførende makt. Selv om borgerkrigen ikke fikk en formell avslutning, kom Jefferson Davis, konføderasjonens leder under borgerkrigen, til å beklage senere at den hadde «forsvunnet» i 1865.[5]

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Jefferson Davis, president i Amerikas konfødererte stater

Amerikas konfødererte stater ble stiftet den 4. februar 1861 av seks slavestater i de amerikanske sørstatene, Sør-Carolina, Mississippi, Florida, Alabama, Georgia og Louisiana. Bakgrunnen for stiftelsen var at Abraham Lincoln akkurat hadde vunnet det amerikanske presidentvalget.

Dagen etter stiftelsen ble Jefferson Davis valgt til president i konføderasjonen.

Tidlig i mars ble også Texas med i konføderasjonen, etter å ha sparket guvernøren sin, Sam Houston, etter at han nektet å sverge troskap til konføderasjonen.

Etter at unionen hadde erklært krig mot utbryterne etter angrepet på Fort Sumter den 12. april 1861, gikk også Virginia, Arkansas, Tennessee og Nord-Carolina ut av unionen og inn i konføderasjonen.

For en liten tidsperiode var også territoriene Arizona og New Mexico styrt av konføderasjonen.

Oppløsning[rediger | rediger kilde]

Den 9. april 1865 kapitulerte general Robert E. Lee og hæren hans. President Davies ble pågrepet den 10. mai, og i løpet av sommeren kapitulerte de gjenværende konfødererte styrkene.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Konstitusjonen til konføderasjonen var laget etter modell av unionens konstitusjon, men med et par viktige forskjeller.

Slaveri ble eksplisitt gitt grunnlovsbeskyttelse. Internasjonal slavehandel ble imidlertid forbudt.

I den konfødererte grunnloven fikk delstatene et sterkere vern mot føderal innblanding enn hva unionens konstitusjon gav. Blant annet ble det spesifisert at den konføderale styresmakten ikke kunne innføre toll på importerte varer, en gammel kampsak for sørstatene også mens de fortsatt var i unionen.

Presidenten i konføderasjonen ble valgt for en seksårsperiode. Konføderasjonen fikk en kongress etter modell av USAs kongress, med et senat med to senatorer fra hver delstat, og et representantenes hus som fungerte på samme måte som representantenes hus i USA.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Konføderasjonen hadde 4 698 km kystlinje, og en stor del av territoriet lå ved kysten. De indre delene av landet var i stor grad fjell og daler, og i vest var det store ørkenområder. Elven Mississippi delte landet i to, vestdelen ble ofte omtalt som Trans-Mississippi. Konføderasjonens høyeste fjell var Guadalupe Peak i Texas, høyde 2 667 meter.

Klimaet i landet var for det meste subtropisk, med milde vintere og varme sommere med høy luftfuktighet.

Konføderasjonen var tynt befolket sammenlignet med de nordlige statene. Det var bare New Orleans med 168 675 innbyggere som var på listen over USAs ti største byer. Etter at Richmond i Virginia fikk status som hovedstad økte byens innbyggertall mye i forhold til før borgerkrigen, 37 910.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Økonomien til de konfødererte stater var i hovedsak en landbruksøkonomi, basert på bruk av slaver som billig arbeidskraft. Det var i all hovedsak bomull som ble produsert, men også en del korn og tobakk samt ris, sukkerrør og storfe.

Sørstatene var i liten grad industrialiserte. Statene som hadde gått inn i konføderasjonen sto for under 10 % av den samlede industriproduksjonen i USA. Mesteparten av industrien i sør foredlet råvarer fra jordbruket. Konføderasjonens industri sto bare for 3 % av våpenproduksjonen og 1 % av kruttproduksjonen i USA.

Kart over stater og territorier som ble proklamert av Amerikas konfødererte stater. Lyserødt var områder som krevd, men aldri kontrollert.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Industry and Economy during the Civil War». National Park Service.
  2. ^ «Preventing Diplomatic Recognition of the Confederacy, 1861–1865». U.S. Department of State.
  3. ^ McPherson, James M. (2007): This mighty scourge: perspectives on the Civil War. Oxford University Press US. ISBN 978-0-19-531366-6. s. 65.
  4. ^ Thomas, Emory M. (1979): The Confederate Nation, 1861–1865. New York: Harper & Row, ISBN 978-0-06-014252-0. s. 256–257.
  5. ^ avis, Jefferson (1890): Short History of the Confederate States of America. s. 503.

Se også[rediger | rediger kilde]