Janis Joplin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Janis Joplin
Janis Joplin i 1970.
FødtJanis Lyn Joplin
19. jan. 1943[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Port Arthur[5]
Død4. okt. 1970[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (27 år)
Hollywood
BeskjeftigelseSanger, sanger og låtskriver, komponist, musiker, gitarist, plateartist Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Texas
Lamar University
Kenmore West Senior High School
Thomas Jefferson High School
MorDorothy Bonita Joplin[6]
NasjonalitetUSA
GravlagtStillehavet
begravelse til sjøs
UtmerkelserGrammy Lifetime Achievement Award (2005)
Rock and Roll Hall of Fame (1995)[7]
Stjerne på Hollywood Walk of Fame
PeriodeMotkulturen i 1960-årene, hippie
Musikalsk karriere
SjangerPsykedelisk rock, blues, bluesrock, soulmusikk, syrerock, hardrock, folkemusikk, countrymusikk
InstrumentGitar, akustisk gitar, vokal
StemmetypeMezzosopran
Aktive år19621970
PlateselskapColumbia Records, Mainstream Records
Nettstedhttp://www.janisjoplin.com/
IMDbIMDb
Notable verk
Me and Bobby McGee, Mercedes Benz
Signatur
Janis Joplins signatur

Janis Lyn Joplin (født 19. januar 1943 i Port Arthur i Texas, død 4. oktober 1970 i California) var en amerikansk rockeartist, og hun regnes ofte som en av rockehistoriens største legender på lik linje med Jimi Hendrix.

Oppvekst[rediger | rediger kilde]

Joplin i 1960 årboka for Thomas Jefferson High School

Janis Joplin ble født klokka 09.30 på St. Mary’s Hospital til foreldrene Dorothy East og Seth Ward Joplin, tre uker før termin. Hun veide bare 2,4 kg.

Dorothy hadde to spontanaborter før fødselen av Janis Joplin’s yngre søster; Laura Lee Joplin, i 1949 og Janis sin yngre bror Michael Ross Joplin i 1953.

Dorothy og Seth Joplin oppdaget fort at de hadde et barn med svært spesielle evner. Janis kunne spise på egen hånd uten å søle i en alder av 11 måneder, hun kunne lese og skrive i en alder av tre år, hun spilte kompliserte pianostykker av Beethoven og Mozart da hun var fire og hun var en spesielt begavet maler. Som ung pike var Janis Joplin sine foreldres øyesten.

Janis vokste opp i Port Arthur, en liten by i sørøst Texas, som var « more Louisiana than Texas», slik innbyggerne beskrev den lille byen som også befinner seg like ved grensen til Louisiana. I sin barndom holdt Janis seg til reglene og normene som dominerte den konservative, kristne byen. Hun sang i kirkekoret og respekterte grenser, men da hun begynte på Thomas Jefferson High School som fjortenåring «The whole world turned, it just turned on me» som hun selv beskrev det.

Janis Joplins foreldre var ikke-religiøse, intellektuelle og velutdannede middelklassemennesker, og Laura Joplin har senere forklart at den største hendelsen i deres familie var når en kunne skrive sitt eget navn, for da fikk man nemlig et bibliotekkort. Dorothy var en streng og intellektuell kvinne som oppfordret barna sine til å tenke selv og ha egne meninger. Laura Joplin har senere i sin biografi om Janis Joplin forklart at de alltid ble inkludert i de voksnes diskusjoner og at deres meninger ble lyttet til og respektert.

Seth Joplin var en følsom mann, og selv om det er sannsynlig at han var alkoholiker hadde det ingen effekt på det faktum at han må ha vært en veldig god ektemann og far. Foreldrene til Janis lærte barna sine at kvinner var likeverdige med menn og svarte likeverdige med hvite. Dette oppfordret Janis til å reise seg opp i klasserommet og si at svarte burde ha samme rettigheter som hvite og at de blir diskriminert i samfunnet. Dette skapte store problemer for Janis Joplin, spesielt på skolen, hvor de andre barna kalte henne ”nigger lover” og kastet steiner på henne.

Da Janis Joplin kom i puberteten ble hun overvektig, fikk akne og oppdaget at hun ble tiltrukket av jenter. Hun lå med eller lot som hun lå med mange gutter på denne tiden, skal vi tro hennes beste venninne på den tiden; Karleen Bennett. Dette gjorde hun mest for å være opprørsk og i størst mulig grad bryte med det som ble forventet av en tenåringsjente på femtitallet i en liten, konservativ, amerikansk by. Dette skapte også problemer hjemme. Foreldrene hennes bad henne om å roe seg ned og ikke provosere så mye. Disse sårbare årene har antagelig vært sentrale når det gjaldt å forme den sensitive Janis Joplin som laget følelsesladet musikk og alltid trengte bekreftelse. Janis sa senere i et intervju «I was a misfit. I read, I painted, I didn't hate niggers».

Janis Joplin var ferdig på Thomas Jefferson High School i 1960 og ble innrullert ved Lamar State College of Technology i Beaumont, Texas, og senere University of Texas i Austin, men fullførte aldri studiene. Skoleavisa hadde en artikkel om henne i 1962 med overskriften «She Dares To Be Different». Her lærte hun å spille gitar og harpe. Det var også på denne tiden Janis Joplin ble introdusert for ulovlige rusmidler. I begynnelsen dreide misbruket seg hovedsakelig om cannabis og alkohol, men etter hvert begynte Joplin å bruke stadig mer amfetamin. Venner og klassekamerater av Janis kom med følgende utsagn om denne kritiske perioden: ”Janis sov ikke, spiste ikke, hvilte ikke. Utenom skoletid satt hun bare og slurpet, sniffet og slikket i seg alt av dop hun kom over mens hun spilte og sang blues”. Etter et halvt år veide 169 cm høye Janis bare 38 kg. Moren hennes kom og hentet henne etter å ha mottatt bekymrede brev fra Janis’ venner og la henne øyeblikkelig inn til avrusning. Janis så ut til å bli helt rusfri etter kort tid og returnerte raskt tilbake til college, med løfte om å ukentlig gå til en psykolog Dorothy Joplin hadde tatt kontakt med. I Friedmans biografi "Janis Joplin; buried alive" ble psykologen intervjuet, og han avslørte at Janis faktisk holdt løftet hun hadde gitt moren og gikk til psykologen en til to ganger i uka. Han har hittil ikke villet gi så mange detaljer om hva Janis snakket om, men har nevnt i grove trekk at Janis snakket om affærene med andre kvinner, forvirringen og fortvilelsen over sin legning, sine voldsomt skiftende humørsvigninger og hvordan hun identifiserte seg med de plagede blueskvinnene som for eksempel Bessie Smith.

Hun ble kjent med en mann som het Chet Helms som lovte henne en musikkarrière og en bussbillett hjem hvis det skar seg, og sammen dro de til California.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Janis Joplin fant etter hvert ut at det var musikken hun ville leve av. Hun skaffet seg mange kontakter innen musikkbransjen, og gjennom Chet Helms kom hun i kontakt med et musikerband som kalte seg Big Brother and the Holding Company som etterlyste en kvinnelig vokalist. Bandets friske blues- og rockinspirerte musikk passet perfekt til Janis Joplins stemme. Bandet opptrådte først på barer og spisesteder, men etter hvert begynte de å opptre i større sammenhenger, og publikummet ble større og mer intenst. De fikk gi ut en plate Big Brother and the Holding Company, men bandet var foreløpig så ukjent at platen ikke fikk større oppmerksomhet.

Samme året som Janis hadde flyttet til California og slått seg sammen med bandet, fikk de opptre på Monterey Pop Festival. Dette var en berømt musikkfestival i Monterey i California hvor noen av datidas største stjerner skulle opptre, deriblant Mama Cass. Her fremførte de det som skulle bli en av Janis Joplins aller mest berømte låter; «Ball and chain». I løpet av knapt en time hadde Joplin sprengt alle grenser for hva som noen gang hadde vist seg av musikalske prestasjoner, spesielt av en kvinne. Under konserten her ga Janis og bandet alt de hadde, og et storøyd publikum flokket seg mot scenen. Janis sang for full hals, skrek, ljomet, sparket med beina, og stønnet inn i mikrofonen. Bandet dundret løs, og de fremførte fantastiske prestasjoner. Like etter konserten ble de tilbudt platekontrakt på stedet. Først kom en singel med favorittlåta «Piece of my heart», og et år senere var plata ferdig. Cheap thrills het den, og den solgte til gull i løpet av tre dager. Janis Joplin ble satt på verdenskartet og er siden kåret til den største kvinnelige artisten som noen gang har satt sine bein på jorda.

Med berømmelsen falt Janis raskt tilbake til sitt rusmisbruk, som forverret seg stadig. Hun slet deriblant med et sterkt heroinmisbruk. Det kunne gå perioder hvor hun omtrent ikke var rusfri i det hele tatt, og hun drakk mye alkohol. Hun gikk flere ganger i terapi for å bli kvitt alkoholavhengigheten uten større suksess.

Ikke lenge etter den store suksessen med det første albumet bestemte Janis seg for å oppløse bandet og danne sitt eget. Kozmic Blues Band kalte hun bandet sitt, og sammen ga de ut andreplata I Got Dem Ol Kozmic Blues Again Mama!

På den nye plata tok Janis Joplin et langt og kraftig skritt fra skitten, enkel rock'n'roll til dyp og intens blues. Her ble det brukt mye kraftige, rolige blåseinstrumenter og mindre, enkel gitar og trommespilling. De store, intense bluesballadene som «Little girl blue» og «Maybe» har blitt noen av Janis mest kjente og klassiske ballader. Men til tross for det nye albumets bluesdominerte stil, skimter man litt mer rockeinspirerte blueslåter her også, som i låta «Kozmic blues», eller den store rockelåten «Try». Selv om dette var en spennende plate, var nok dette et litt drastisk steg for Janis å ta fra den sjarmerende, enkle rocken hun hadde vist tidligere. Til tross for stor suksess med denne plata også, var ikke den friske sjarmen der, og det amerikanske publikummet virket ikke like begeistret. Med det nye bandet turnerte Janis Joplin gjennom Europa der hun holdt konserter i bl.a. Sverige, Danmark, Nederland, England og Tyskland. Turneen inkluderte ikke Norge. Spesielt konserten i Frankfurt am Main, Tyskland, har blitt pekt ut som en spesielt sterk forestilling hvor Janis virkelig viste hva hun var god for, også med et bluesband i ryggen. Europa ønsket Janis velkommen med stor begeistring, mens hjemme i Amerika sviktet publikummet og fansen. Janis gjorde da det eneste fornuftige. Hun oppløste bandet og dannet enda et nytt. Full Tilt Boogie Band ble denne gruppa kalt, og den hadde den friske sjarmen man hadde funnet hos Big Brother. Her ble det ikke brukt så mye pompøse blåseinstrumenter, og deres musikk kledde Janis atskillig bedre.

Bandet jobbet godt og lenge med det tredje (fjerde, hvis man medregner Big Brothers album) og siste albumet til Janis. Men Janis var revet inn i et tungt rusmisbruk. Hun hadde til og med en skrekkslagen kveld kommet så ruset ut på scenen at hun ikke kunne stå støtt, og konserten måtte avlyses. I sin korte og ville karriere hadde hun rukket å bli forlovet flere ganger, nesten gift, prøvd alt som fantes av rusmidler og tjent seg styrtrik. Janis var en ubeskrivelig sårbar og intens person. Hun ville ha kjærlighet, hun ville gjøre opprør, og hun var alltid ensom og ulykkelig. Etter en konsert uttalte hun: «I just made love to 25 000 people, but I'm goin' home alone.»

Woodstock 1969[rediger | rediger kilde]

I 1969 deltok Janis Joplin på den verdensberømte Woodstockfestivalen, som ble en stor nedtur for Janis Joplin. Ifølge biografien Scars of Sweet Paradise satt Janis Joplin full av angst og ventet på det som skulle bli det desidert store gjennombruddet i karrieren hennes. Hun fikk sin elskerinne Peggy Caserta og en mengde heroin fløyet inn med helikopter i et forsøk på å roe seg ned. Sammen satte de seg heroin på et av de få portable toalettene blant en mengde avføring. Janis Joplin ble så ruset at da hun gikk ut på scenen, så klarte hun knapt å stå oppreist. Hun slet med å holde mikrofonen og klarte bare så vidt å mumle frem sangene. Etter konserten gråt Janis over opptredenen sin.

Festival Express 1970[rediger | rediger kilde]

I 1970 ble Trans Continental Pop Festival, også kalt Festival Express, arrangert. Festival Express var et privat tog, bygget og benyttet for å skape en kreativ turné for Grateful Dead, Janis Joplin og The Band. Toget var fylt med musikere, ulovlige rusmidler, alkohol, en eksklusiv bar samt en restaurant. Togets rute gikk over den sørlige delen av Canada, fra Toronto til Calgary. Det har siden blitt laget en dokumentarfilm fra hendelsen, der filmsnutter fra både konsertene og hendelsene på toget er inkludert. Janis Joplin var veldig fornøyd med turneen og fremførte noen av sine beste prestasjoner sammen med Monterey og konserten i Tyskland.

Død[rediger | rediger kilde]

Natten til 4. oktober 1970 var Janis Joplin blitt avvist av både en kvinne og en mann hun var forelsket i. Ensom og deprimert som alltid gikk hun inn i resepsjonen på et hotell og vekslet en 5-dollarseddel. Hun skulle kjøpe røyk og bestilte et rom. Janis Joplin gikk inn på rom nr. 105 og kom aldri ut i live. Suksessrik, rik, berømt og dypt ulykkelig, som hun hadde vært hele sitt liv, satte hun en stor dose heroin i den venstre overarmen og sovnet for alltid, 27 år gammel.

Joplin ble funnet på formiddagen den 4. oktober på hotellrommet sitt. Hun hadde et kutt over nesen som kunne tyde på at hun hadde falt. Den offisielle dødserklæringen er dødelig heroinoverdose ved et uhell. Det har likevel alltid vært rykter om selvmord, og enkelte indikasjoner kan knyttes til denne teorien. Enkelte mener til tross for at det er beviselig avvist at hun ble myrdet, enten som en tilknytning til mafia eller som et opplegg fra plateselskapets side og at det kan knyttes til Jimi Hendrix' død tidligere den samme høsten.

Opplysninger som kan knyttes til teorien om selvmord er følgende:

  • Omtrent et halvt år før sin død hadde Janis Joplin sagt til bl.a. Kris Kristofferson at hvis ikke livet hennes bedret seg innen en halvt år ville hun begå selvmord ved en overdose heroin.
  • To dager før hun døde tok Joplin kontakt med advokaten sin og endret testamentet sitt.
  • Joplin fortalte sin venn Myra Friedman at Hendrix' død var et "problem". Nå kunne ikke hun dø den samme høsten som planlagt fordi han hadde gjort det og hans død ville overskygge hennes.
  • Tidligere på dagen den 3. oktober 1970 hadde hun vært med noen venner og drukket seg full mens hun snakket om at hun ønsket å dø.
  • På denne tiden hadde hun to elskere hun skal ha vært nært knyttet til, en kvinne; Peggy Caserta, og en mann; Seth Morgan. De avtalte om kvelden den 3. oktober 1970 at de skulle møtes for å ha samleie alle tre. Den samme kvelden avviste begge to Janis Joplin med få minutters mellomrom, uavhengig av hverandre. Det er sannsynlig at dette kan ha gjort Janis Joplin meget deprimert.
  • Janis Joplin satte seg en uvanlig stor dose med meget konsentrert heroin den natten hun døde. Det er uenigheter om hvorvidt Janis visste hvor mye og hvor sterk denne heroinen var.

Janis Joplin ble kremert og asken strødd fra fly langs California-kysten etter ønske fra Janis.

Det nesten ferdige og aller mest berømte og mest solgte albumet til Janis Joplin, Pearl, ble utgitt post mortem. Albumet inneholder en av Janis Joplins aller mest berømte og mest spilte låter: «Me and Bobby McGee».

Trivia[rediger | rediger kilde]

Hennes sterke, raspete, sårbare stemme kunne strekke seg over hele fire oktaver[trenger referanse].

Den hvite Texas-jenta har også plassert navnet sitt på RIAA-listen[8] der hun har slått både Christina Aguilera, John Lennon, Spice Girls og Paul McCartney i antall solgte plater.

Leonard Cohens «Chelsea Hotel #2» (utgitt på New Skin for the Old Ceremony i 1974, «Chelsea Hotel» ble bare spilt på konsert) er inspirert av et møte med Joplin på hotellet. Cohen angret senere på at han gjorde det offentlig kjent at sangen omhandlet Joplin.[9][10]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Studioalbum som sanger i Big Brother and the Holding Company[rediger | rediger kilde]

  • 1966 Big Brother and the Holding Company
  • 1968 Cheap Thrills

Som soloartist[rediger | rediger kilde]

  • 1969 I Got dem Ol’ Kozmic Blues Again Mama! (# 5 på Billboard 200)
  • 1970 Pearl (# 1 på Billboard 200)

Livealbum[rediger | rediger kilde]

  • 1971 In Concert
  • 1976 Wicked Woman
  • 1984 Cheaper Thrills (med Big Brother and the Holding Company)
  • 1998 Live at Winterland '68 (med Big Brother and the Holding Company)
  • 2009 The Woodstock Experience
  • 2012 Live at the Carousel Ballroom 1968 (med Big Brother and the Holding Company)
  • 2019 Woodstock: Sunday August 17, 1969

Samlingsalbum[rediger | rediger kilde]

  • Janis Joplin Greatest Hits (1973)
  • Janis (1975)
  • Early Performances (1975)
  • Farewell Song (1982)
  • The Essential Janis Joplin
  • Janis (1993)
  • Six Sides of Janis (1993)
  • This Is Janis Joplin (1995)
  • 18 Essential Songs (1995)
  • Absolute Janis (1997)
  • The Ultimate Collection (1998)
  • Live at Winterland '68 (1998)
  • Box of Pearls (1999)
  • Super Hits (2000)
  • Love, Janis (2001)
  • The Essential Janis Joplin (2003)
  • The Lost Tapes (med Big Brother and the Holding Company) (2008)
  • Move Over! (2011)
  • Blow All My Blues Away (2012)
  • The Pearl Sessions (2012)

Singler som sanger i Big Brother and the Holding Company[rediger | rediger kilde]

  • «Blindman» / «All Is Loneliness» (1966)
  • «Bye, Bye Baby» / «Intruder» (1967)
  • «Down on Me» / «Call on Me» (1967)
  • «Women Is Losers» / «Light Is Faster Than Sound» (1967)
  • «Coo Coo» / «The Last Time» (1968)
  • «Piece of My Heart» / «Turtle Blues» (1968)

Singler som soloartist[rediger | rediger kilde]

  • «Kozmic Blues» / «Little Girl Blue» (1969)
  • «Try (Just a Little Bit Harder)» / «One Good Man» (1970)
  • «Maybe» / «Work Me, Lord» (1970)
  • «Me and Bobby McGee» / «Half Moon» (1971)
  • «Cry Baby» / «Mercedes Benz» (1971)
  • «Get It While You Can» / «Move Over» (1971)
  • «Down on Me» / «Bye, Bye Baby» (1972)

Filmer[rediger | rediger kilde]

  • Monterey Pop (1968)
  • Petulia (1968)
  • Janis Joplin Live in Frankfurt (1969)
  • Janis (1974)
  • Janis: The Way She Was (1974)
  • Comin' Home (1988)
  • Woodstock – The Lost Performances (1991)
  • Complete Monterey Pop Festival
  • Ed Sullivan Rock 'n' Roll Classics
  • Complete Monterey Pop Festival
  • Music Scene The Best of 1969-1970
  • Music Scene The Best of 1969-1970 Volume 2
  • Woodstock: 3 Days of Peace & Music (Director's Cut) (1994)
  • Festival Express (2003)
  • Nine Hundred Nights (2004)
  • The Dick Cavett Show: Rock Icons (2005) Shout Factory
  • Rockin' at the Red Dog: The Dawn of Psychedelic Rock (2005)
  • This is Tom Jones (2007) (opptreden på TV 1969)
  • Woodstock: 3 Days of Peace & Music (redigert versjon)
  • Janis Joplin with Big Brother: Ball and Chain (DVD) (2009)
  • Janis: Little Girl Blue (2015)

Bøker[rediger | rediger kilde]

  • Buried alive/Myra Friedman
  • Love, Janis/Laura Joplin
  • Scars of sweet paradise/Alice Echols
  • Janis Joplin Her Life and Times/Deborah Landau
  • Piece of My Heart: A Portrait of Janis Joplin/David Dalton
  • The Obsessions and Passions of Janis Joplin/Ellis Amburn
  • Janis Joplin A Performance Diary 1966-1970/John Byrne Cooke, David Dalton
  • Janis' Garden Party/Steve Banks
  • They Died Too Young/Dynise Balcavage
  • Going down with Janis (Janis Joplin's Intimate Story)/Peggy Caserta as told to Dan Knapp

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, «Janis Joplin», besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000012678, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ twitter.com, besøkt 6. januar 2018[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Geni.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Rock and Roll Hall of Fame, verkets språk engelsk, www.rockhall.com, besøkt 19. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ RIAA-listen Arkivert 16. mai 2007 hos Wayback Machine.
  9. ^ Runtagh, Jordan (14. november 2016). «How Leonard Cohen Met Janis Joplin: Inside Chelsea Hotel Encounter». Rolling Stone (engelsk). Besøkt 1. desember 2018. 
  10. ^ «The strangest tales from rock's most mythical hotels - BBC Music» (engelsk). 10. april 2017. Besøkt 1. desember 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]