Vefsna

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Vefsna
Vaapstenjeanoe
Vefsna
Laksforsen mellom Mosjøen og Trofors
Land Norge Norge
Fylke Nordland
Kommune Hattfjelldal, Grane, Vefsn og Mosjøen
Lengde hovedløp 84,75 km
Lengde totalt 163,4 km
Nedbørfelt 4 231 km²
Middelvannføring 207,07 /s
Start Samløp Unkerelva og Susna
  – Høyde 220 moh.
  – Koord. 65°31′18″N 14°00′36″Ø
Fjerneste kilde Simskardvatnet
  – Høyde 877 moh.
  – Koord. 65°16′59″N 13°49′48″Ø
  – Elvestreng Simskardelva-Tiplingelva-Susna-Vefsna
Munning Vefsnfjorden ved Mosjøen
  – Koord. 65°50′42″N 13°10′55″Ø
Sideelver
  – Høyre

Svenningelva, Fiplingdalselva, Susna
  – Venstre Unkerelva, Elsvasselva

Vefsna (sørsamisk: Vaapstenjeanoe) er en elv i Nordland fylke. Den har sitt utspring i Børgefjell og i grensefjellene mellom Norge og Sverige. Den renner gjennom kommunene Hattfjelldal, Grane og Vefsn og passerer Mosjøen før den renner ut i Vefsnfjorden[1]. Elva er 163,4 km lang, og har et nedbørfelt4 231 km².[2] Middelvannføringen ved munningen er 207,07 m³/s.[2]

Geografi[rediger | rediger kilde]

Vefsna er det største vassdraget i Nordland og drenerer sørlige deler av fylket fra Børgefjell i sør til Mosjøen i nord. Deler av nedbørfeltet ligger på svensk side. Vassdraget består av svært mange elver der Vefsna er hovedelva. Elva drenerer store deler av de sørligste fjellområdene i fylket. Det er en rekke store og små innsjøer i nedbørsområdet. Når det gjelder vegetasjon dominerer den nordboreale sone, men også de alpine soner har betydelig utstrekning. Mindre områder i sør når opp i høyalpin sone. Mellomboreal vegetasjon finnes i en smal sone langs størstedelen av hovedvannstrengene. Fattige granskogtyper dominerer, men også rikere skogtyper dekker et betydelig areal. Flere store myrområder samt et stort antall småmyrer ligger i nedbørfeltet.

Før elva munner ut i Mosjøen renner den gjennom et dalføre fra sør mot nord. Ved Trofors renner Svenningelva inn fra sør som den største sideelva, mens hovedløpet skifter retning og kommer fra øst. Elva renner nå for en stor del i øst-vestlig retning fra Hattfjelldal. På denne strekningen kommer Store Fiplingdalselva inn som en sideelv fra sør. I Hattfjelldal renner Elsvasselva inn fra øst. Denne elva har sin opprinnelse fra Elsvatn som er overført til Røssvatnet i forbindelse med vassdragsreguleringen her. Ved Vefsenmo ca. 9 km sør for Hattfjelldal sentrum renner Unkerelva og Susna sammen, og dette er starten på Vefsna. Simskardvatnet regnes som Vefsnas kilde. Dette er en innsjø som ligger i et goldt fjellområde i 877 moh. Ut fra Simskarvatnet renner Simskarelva som senere skifter navn til Tiplingselva, som igjen skifter navn til Susna etter samløp med Harvasselva med kilder i Sverige.

Unkra renner fra øst og kommer fra Unkervatnet med et areal på 13,7 km2 og er vassdragets nest største innsjø. Mye av nedbørsfeltet til dette vannet ligger i Sverige.

Svenningelva renner fra Store Majavatnet som er den største innsjøen i vassdraget med et areal på 16 km2. Dette er den sørligste delen av vassdraget. Svenningselva renner mot nord via lille Majavatnet, Sefrivatnet og Kjerringvatnet til Store Svenningvatnet.

Den 42 km lange elvestrekningen fra Trofors til Mosjøen renner i flere fosser og stryk, selv om høyden ikke er mer enn 53 moh. ved Trofors. Fossene og strykene heter Troforsen, Fellingsfoss, Laksfors og Forsjordfoss fra sør mot nord. Kvigtind som ligger innenfor Børgefjell nasjonalpark i sør, er nedbørfeltets høyeste topp. Langs Vefsna og Svenningsalelva følger Nordlandsbanen og Europavei 6[3][4].

Fiske[rediger | rediger kilde]

Historisk er Vefsna en viktig lakseelv og var alltid en av Norges beste fiskeelver{{trenger referanse}}. På 70-tallet ble den infisert av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. På grunn av dette gikk antall laks i elva kraftig ned, samtidig som antall sjøørret økte{{trenger referanse}}. I 2012 og 2013 ble elvene og innsjøene i regionen behandlet, og elvene i regionen er nå i en reetableringsfase med utsett av rogn, yngel og smolt{{trenger referanse}}.

Kraftutbygging[rediger | rediger kilde]

Under Røssåga-utbyggingen på 1950-tallet ble Vefsnas sideelver Gluggvasselva, Elsvasselva og Fisklauselva overført til Røssvatnet. Det pågikk lenge en debatt om elva skulle bygges ut i større skala eller ikke, men i 2009 ble Vefsna tatt inn i Verneplan for vassdrag og planene ble skrinlagt. Prosessen rundt vernet har skapt stort engasjement i lokalmiljøene rundt Vefsna. Vefsna ble blant annet vernet før det forelå en konsekvensutredning.

Foruten overføringen av sideelvene er Vefsna preget av øvrige inngrep som masseuttak, laksetrapper, skogsdrift og landbruk langs hele vannstrengen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]