Tjoarvekrajgge

Tjoarvekrajgge (også kalt Čoarvvekraigi og Tjorve) er Norges lengste og nest dypeste grotte. Den ligger i Bonådalen i Sørfold kommune i Nordland. Kalksteinsgrotten er 500 m dyp (høydeforskjell fra høyeste til laveste punkt i grotten) og lengden ble målt til minst 22 535 m i 2009.

Historikk og utforskning

Grotten ble funnet så sent som i 1993 av de svenske grotterne Torbjörn Doj og Johannes Lundberg, som også utforsket grotten i 1994. I 1993 ble den klassiske inngangen oppdaget. Samme år ble inngangen Stalluoksa oppdaget, men ikke ytterligere utforsket. I 1995 inviterte de andre til videre utforsking, og det ble en internasjonal samling sensommeren 1995. Etter samlingen i 1995 var det kartlagt vel 2200 meter med grottelengde, og det var klart at det var ytterligere et stort potensial. I 1995 ble det også gjort en del utforskning i Stalluoksa, og enda en ny inngang Østdøren ble funnet samme år, og det ble startet utforskning i den. Det ble tidlig klart at de ulike inngangene representerte ulike deler av grottesystemet, men det tok mange år før de ble knyttet sammen.

Siden 1995 har det blitt arrangert årlige utforskningssamlinger på sensommeren, og enkelte år også utforskning om vinteren. I 1997 ble Stalluoksa knyttet sammen med resten av grottesystemet. I 2000 ble Østdøren knyttet sammen med resten av grotten. Det ble det samme året lagt en stor innsats i kartlegging, og den totale kartlagte grottelengden økte da til 12 479 meter, og ble med det Norges og Skandinavias lengste grottesystem. I 2008 økte lengden til totalt 21 814 m.

Totalt har vel 70 stykker deltatt i kartleggingen og utforskningen av grotten, og det har vært et utpreget internasjonalt prosjekt. Utforskningen er organisert i Tjorvekraiggeprosjektet som består av de mest aktive utforskerene. Det er publisert 3D-skisser, men enda ingen fullverdige grottekart.

Geologi

Grotten er en klassisk karstgrotte som er dannet ved at vann har passert gjennom sprekker i fjellet og løst opp den omliggende marmoren. Grotten ligger i et nedbørsrikt område langs kysten av Nordland. Hele grotten ligger i en nokså smal marmorstripe (mektighet på ca 50m). Marmorstripen strekker seg fra bunnen av Bonådalen, og opp mot et karstplatå på høyfjellet mot vest. Geografiske forhold gjør at nokså store mengder med vann har blitt kanalisert mot en smal marmorstripe. Marmorstripen har et fall på 30-50°.

Innen den nevnte marmorstripen ligger over 90% av grotten i et enkelt plan som følger marmorens fall, mens de resterende 10% av grottelengden utgjøres av ganger i et noe høyere lag i marmorstripen. De fleste inngangene ligger i det høyere laget, noe som fører til vertikale utfordringer for utforskerne da det vanligvis er stup og sjakter for å komme inn i hovedplanet.

Grotten er en utpreget labyrintgrotte, og vanskelig å ta seg frem i da det er vanskelig å finne veien i labyrinten. Grotten har minimalt med stalaktitter og stalagmitter og grotten er ikke spesielt estetisk da det er mye gjørme og mudder i grotten. Gangdimensjonene er svært varierende, fra så trange at en bare så vidt får presset kroppen gjennom, til enorme fjellhaller. Norges nest største naturlige fjellhall ligger sannsynligvis i grotten.

Grottens alder er vanskelig å anslå sikkert, men det er ingen tvil om at grottens historie strekker seg over flere mellomistider.

Nomenklatur

Grotten ble først kalt Čoarvvekraigi, som betyr reinsdyrhorngrotten eller hornhullet på lulesamisk. Navnet ble dels tatt ut i fra den geografiske nærheten til Horndalsvatnet som på lulesamisk heter Čoarvvekjávri. Navnet ble senere endret til Tjoarvekrajgge i tråd med revisjon i lulesamisk rettskrivning. Ofte blir forkortningen Tjorve brukt. Tjoarvekrajgge blir både brukt som navn på den klassiske inngangen, og som navn på hele grottesystemet. Stalluoksa er lulesamisk og betyr løst oversatt Trolldøren. Navnet henspeiler på Trolldalen hvor flere av inngangene ligger og på den mytologiske Stallo-skikkelsen fra samisk folketro.

Videre utforskning

Tjorvekrajgge er fortsatt under utforskning, og Tjoarvekrajggeprosjektet håper at lengden vil øke de neste årene. Tjorvekrajggeprosjektet legger ned et stort arbeid i utforskning, kartlegging og dokumentasjon.