Tjoarvekrajgge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Tjoarvekrájgge (ofte forkortet til Tjorve) er Norges lengste og nest dypeste grotte. Den ligger i Bonnådalen i Sørfold kommune i Nordland. Marmorgrotten er ca. 497 m dyp (høydeforskjellen mellom høyeste og laveste punkt i grotten) og lengden ble målt til 22 535 m i 2009.[1][2]. I ettertid er lengden økt, og per 2013 er den 25 051 m.[3]

Historikk og utforskning[rediger | rediger kilde]

Grotten ble funnet så sent som i 1993 av de svenske grotterne Torbjörn Doj og Johannes Lundberg, som også utforsket grotten i 1994. I 1993 ble den klassiske inngangen oppdaget. Samme år ble inngangen Stalluoksa oppdaget, men ikke ytterligere utforsket. I 1995 inviterte de andre til videre utforsking, og det ble en internasjonal samling sensommeren 1995. Etter samlingen i 1995 var det kartlagt vel 2200 meter med grottelengde, og det var klart at det var ytterligere et stort potensial. I 1995 ble det også gjort en del utforskning i Stalluoksa, og enda en ny inngang Østdøren ble funnet samme år, og det ble startet utforskning i den. Det ble tidlig klart at de ulike inngangene representerte ulike deler av grottesystemet, men det tok mange år før de ble knyttet sammen.

Siden 1995 har det blitt arrangert årlige utforskningssamlinger på sensommeren, og enkelte år også utforskning om vinteren. I 1997 ble Stalluoksa knyttet sammen med resten av grottesystemet. I 2000 ble Østdøren knyttet sammen med resten av grotten. Det ble det samme året lagt en stor innsats i kartlegging, og den totale kartlagte grottelengden økte da til 12 479 meter, og ble med det Norges og Skandinavias lengste grottesystem. I 2008 økte lengden til totalt 21 814 m.

Totalt har vel 70 stykker deltatt i kartleggingen og utforskningen av grotten, og det har vært et utpreget internasjonalt prosjekt. Utforskningen er organisert i Tjoarvekrájggeprosjektet som består av de mest aktive utforskerene. Det er publisert 3D-skisser, men enda ingen fullverdige grottekart.

Geologi[rediger | rediger kilde]

Grotten er en klassisk karstgrotte som er dannet ved at vann har passert gjennom sprekker i fjellet og løst opp den omliggende marmoren. Grotten ligger i et nedbørsrikt område langs kysten av Nordland. Hele grotten ligger i en nokså smal marmorstripe (mektighet på ca. 50 m). Marmorstripen strekker seg fra bunnen av Bonådalen, og opp mot et karstplatå på høyfjellet mot vest. Geografiske forhold gjør at nokså store mengder med vann har blitt kanalisert mot en smal marmorstripe. Marmorstripen har et fall på 30-50°.

Innen den nevnte marmorstripen ligger over 90 % av grotten i et enkelt plan som følger marmorens fall, mens de resterende 10 % av grottelengden utgjøres av ganger i et noe høyere lag i marmorstripen. De fleste inngangene ligger i det høyere laget, noe som fører til vertikale utfordringer for utforskerne da det vanligvis er stup og sjakter for å komme ned i hovedplanet.

Grotten er en utpreget labyrintgrotte, og vanskelig å ta seg frem i da det er vanskelig å finne veien i labyrinten. Grotten har minimalt med stalaktitter og stalagmitter og grotten er ikke spesielt estetisk da det er mye gjørme i grotten. Gangdimensjonene er svært varierende, fra så trange at en bare så vidt får presset kroppen gjennom, til store fjellhaller. Norges nest største naturlige fjellhall ligger sannsynligvis i grotten.

Grottens alder er vanskelig å anslå sikkert, men det er ingen tvil om at grottens historie strekker seg over flere mellomistider.

Nomenklatur[rediger | rediger kilde]

Grotten ble først kalt Čoarvvekraigi, som betyr reinsdyrhorngrotten eller hornhulletlulesamisk. Navnet ble dels tatt ut i fra den geografiske nærheten til Horndalsvatnet som på lulesamisk heter Čoarvvekjávri. Navnet ble senere endret til Tjoarvekrájgge i tråd med revisjon i lulesamisk rettskrivning. Ofte blir forkortningen Tjorve brukt. Tjoarvekrájgge blir både brukt som navn på den klassiske inngangen, og som navn på hele grottesystemet. Stalluoksa er lulesamisk og betyr løst oversatt Trolldøren. Navnet henspiller på Trolldalen hvor flere av inngangene ligger og på den mytologiske Stallo-skikkelsen fra samisk folketro.

Videre utforskning[rediger | rediger kilde]

Tjoarvekrájgge utforskes i regi av Tjorvekrájggeprosjektet. Prosjektet legger ned et stort arbeid i utforskning, kartlegging og dokumentasjon.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Worlds Longest Caves». 14.10.2009. 
  2. ^ Norges lengste grotter
  3. ^ «Worlds Longest Caves». 16.09.2013. 
  4. ^ T. Finnesand, K. Davidsen, S. Grundstrøm, B. E. Johansen, J. Lundberg og R. Solbakk. 2007. Tjoarvekrájgge 1993-2007. Norsk Grotteblad 49: 28-68.