Kristelig Folkeparti

Kristelig Folkeparti
Erklært ideologi:		Kristendemokrati
Grunnlagt:		1933
Leder:		Knut Arild Hareide (2011)
Ungdomsorg.:		Kristelig Folkepartis Ungdom
Hovedkontor:		Oslo
Nettsted:		Nettsted
Medlemstall:		38 594 (2007) (toppnotering: 69 000 i 1980)
Representanter:
Ordførere:		17 / 429 (2011)
Kommune:		653 / 10 781 (2011)
Fylke:		46 / 728 (2011)
Storting:		10 / 169 (2009)
Kristelig Folkeparti på Commons a^ Som definert av partiet selv, se KrFs politiske program 2009–2013

Dagfinn Høybråten
tidligere leder for partiet.

Foto: Lars Røed Hansen (2009)

Kristelig Folkeparti (KrF) er et norsk politisk parti stiftet i 1933.

Det beste valget er utvilsomt stortingsvalget i 1997, da partiet fikk 13,7 prosent av stemmene. I perioden etter at KrF ble et landsdekkende parti er valget i 2009 det dårligste, med en oppslutning på 5,5 prosent. Partiet har et høyt antall medlemmer i forhold til stemmetallet, sammenlignet med andre norske partier.

KrF har 10 stortingsrepresentanter, 22 ordførere, 778 kommunestyremedlemmer og 54 fylkestingsmedlemmer.

Partiets ungdomsorganisasjon er Kristelig Folkepartis Ungdom (KrFU).

Partiet har en kristen «bekjennelsesparagraf», noe som innebærer at alle som ønsker å bli valgt til verv i partiet må være bekjennende kristne og være enig i partiets grunnsyn. Denne paragrafen har i flere år være gjenstand for debatt og i 2010 foreslo et utvalg i partiet å fjerne den. Under partiets landsmøte i 2011 stemte et klart flertall av delegatene for å fjerne bekjennelsesparagrafen. Den endelige vedtekstsendringnen skal gjøres på landsmøtet to år etter, slik reglene om vedtektsendringer i partiet krever.

I 2011 ble Knut Arild Hareide valgt som ny leder av Kristelig Folkeparti. Dagrun Eriksen ble gjenvalgt som første nestleder og Bjørg Tysdal Moe valgt som andre nestleder.

Politisk plattform

Partiet står på et kristent verdigrunnlag med fokus på skaperverkets og menneskets ukrenkelige verdi. Partiet ønsker av den grunn en restriktiv gen- og bioteknologilov, er motstander av loven om selvbestemt abort og gikk i mot en felles ekteskapslov. Samtidig har svært mange i KrF et miljøengasjement og engasjement for utvikling i fattige land.

Deres hovedsaker:

• Valgfrihet for småbarnsfamiliene
• Verdighet i eldreomsorgen
• Vern om miljøet og klimaet
• Kamp mot fattigdom i Norge og verden

Den 13. november 2009 vedtok Kristelig Folkeparti å gå imot Datalagringsdirektivet, og partiets leder i transportkomiteen i stortinget Knut Arild Hareide uttalte at dette etter partiets syn ikke vil sette EØS-avtalen i fare.

Historie

Partiet ble stiftet på Bibelskolen i Bergen 4. september 1933 etter invitasjon fra Ingebrigt Bjørø. Det er en utbredt misforståelse at KrFs stifter var Nils Lavik, men det var blikkenslager Ingebrigt Bjørø fra Os i Hordaland som var den første lederen.

I sine første år definerte partiet seg selv utenfor blokkpolitikken. I etterkrigstida inngikk partiet på ikke-sosialistiske side, og innledet et samarbeid som kulminerte med regjeringen Lyng. Partiet arbeidet iherdig mot Arbeiderpartiets satsning på seksualopplysning og prevensjonsveiledning etter 1945, uten å lykkes. Den første statsministeren fra KrF var Lars Korvald, som ledet landet fra EF-avstemningen i oktober 1972 til Stortingsvalget i oktober 1973. På 1980-tallet deltok partiet i to Høyre-ledede regjeringer, og siden 1997 har Kjell Magne Bondevik ledet to regjeringer, en 1997-2000 (Sentrumsregjeringen), og en regjering 2001-2005 (Samarbeidsregjeringen).

Samfunnsviterne Bernt Aardal og Trond Nordby er enige om at valget i 1997 og dannelsen av Kjell Magne Bondeviks første regjering er høydepunktet i Kristelig Folkepartis historie, ikke minst fordi KrF klarte å velte byrdene ved det å sitte i regjering over på de to andre regjeringspartiene, Venstre og Senterpartiet. Partiet popularitet holdt seg høyt i løpet av Bondeviks første regjeringsperiode og i januar 1998 fikk partiet så mye som 19,7% på en meningsmåling utført av Norsk Gallup. Partiets oppslutning sank noe i løpet av 1998, men så sent som april 1999 hadde de 14,3% oppslutning, landets tredje største parti. Partiet fikk 15,5% oppslutning på en meningsmåling i april 2000, ca en måned etter at regjeringen Bondevik hadde gått av.

Regjeringer

Partiet har hatt to statsministere: Lars Korvald og Kjell Magne Bondevik. Partiet har deltatt i syv koalisjonsregjeringer:

• John Lyngs regjering H, KrF, Sp, V (28. august 1963 - 25. september 1963)
• Per Bortens regjering H, KrF, Sp, V (12. oktober 1965 - 17. mars 1971)
• Lars Korvalds regjering KrF, Sp, V (18. oktober 1972 - 16. oktober 1973)
• Kåre Willochs regjering H, KrF, Sp (14. oktober 1981 - 9. mai 1986)
• Jan P. Syses regjering H, KrF, Sp (16. oktober 1989 - 3. november 1990)
• Kjell Magne Bondeviks 1. regjering KrF, Sp, V (17. oktober 1997 - 17. mars 2000)
• Kjell Magne Bondeviks 2. regjering H, KrF, V (19. oktober 2001 - 17. oktober 2005)

Partiledere

• Ingebrigt Bjørø (1933-38)
• Nils Lavik (1938-51)
• Erling Wikborg (1951-55)
• Einar Hareide (1955-67)
• Lars Korvald (1967-75)
• Kåre Kristiansen (1975-77)
• Lars Korvald (1977-79)
• Kåre Kristiansen (1979-83)
• Kjell Magne Bondevik (1983-95)
• Valgerd Svarstad Haugland (1995-2004)
• Dagfinn Høybråten (2004-2011)
• Knut Arild Hareide (2011- )

Parlamentariske ledere

• Nils Lavik (1945-1954)
• Erling Wikborg (1954-1961)
• Kjell Bondevik (1961-1965)
• Lars Korvald (1965-1972)
• Asbjørn Haugstvedt (1972-1973)
• Lars Korvald (1973-1981)
• Kjell Magne Bondevik (1981-1983)
• Harald Synnes (1983-1986)
• Kjell Magne Bondevik (1986-1989)
• Kåre Gjønnes (1989-1993)
• Kjell Magne Bondevik (1993-1997)
• Einar Steensnæs (1997-2000)
• Kjell Magne Bondevik (2000-2001)
• Jon Lilletun (2001-2005)
• Dagfinn Høybråten (2005- 2011)
• Hans Olav Syversen (2011-)

Valgresultater

Stortingsvalg 1933-2009 Årstall Antall stemmer Prosent av stemmene Mandater 1933 0,8% 1 1936 1,4% 2 1945 7,9% 8 1949 8,5% 9 1953 10,5% 14 1957 10,2% 12 1961 9,6% 15 1965 8,1% 13 1969 9,4% 14 1973 12,3% 20 1977 12,4% 22 1981 219 179 9,4% 15 1985 214 969 8,3% 16 1989 224 852 8,5% 14 1993 193 885 7,9% 13 1997 353 082 13,7% 25 2001 312 839 12,4% 22 2005 178 885 6,8% 11 2009 148 748 5,5% 10

Kommunevalg 1934-2011 Årstall Prosent av stemmene 1934 1,0% 1937 1,5% 1945 7,9% 1947 7,4% 1951 7,3% 1955 7,4% 1959 7,5% 1963 6,8% 1967 7,1% 1971 8,7% 1975 11,5% 1979 9,8% 1983 8,5% 1987 7,8% 1991 7,8% 1995 8,2% 1999 9,3% 2003 6,4% 2007 6,4% 2011 5,6%

Fylkestingsvalg 1975–2011 Årstall Prosent av stemmene 1975 12,3 % 1979 10,2 % 1983 8,8 % 1987 8,1 % 1991 8,1 % 1995 8,5 % 1999 10,1 % 2003 6,9 % 2007 6,7 % 2011 5,8 %

Eksterne lenker

Wikinytt har nyheter relatert til:

KrF

• Offisiell side
• Hareide valgt som Krf-leder (NRK)
• Valgresultater for KrF i kommune- og fylkestingsvalget 2007 (NRK)

http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7613501