Kristelig Folkeparti

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Kristelig folkeparti)
Gå til: navigasjon, søk
Kristelig Folkeparti
Erklært ideologi: Kristendemokrati[a]
Grunnlagt: 1933
Leder: Knut Arild Hareide (2011)
Ungdomsorg.: Kristelig Folkepartis Ungdom
Hovedkontor: Oslo
Nettsted: Nettsted
Medlemstall: 38 594 (2007)
(toppnotering: 69 000 i 1980
)
Representanter:
Ordførere:
17 / 429
(2011)
Kommune:
653 / 10 781
(2011)
Fylke:
46 / 728
(2011)
Storting:
10 / 169
(2009)

a^ Som definert av partiet selv, se KrFs politiske program 2009–2013
Dagfinn Høybråten
tidligere leder for partiet.

Kristelig Folkeparti (KrF) er et norsk politisk parti stiftet i 1933.

Det beste valget er utvilsomt stortingsvalget i 1997, da partiet fikk 13,7 prosent av stemmene. I perioden etter at KrF ble et landsdekkende parti er valget i 2009 det dårligste, med en oppslutning på 5,5 prosent.[1] Partiet har et høyt antall medlemmer i forhold til stemmetallet, sammenlignet med andre norske partier.

KrF har 10 stortingsrepresentanter, 22 ordførere, 778 kommunestyremedlemmer og 54 fylkestingsmedlemmer.[1]

Partiets ungdomsorganisasjon er Kristelig Folkepartis Ungdom (KrFU).

Partiet har en kristen «bekjennelsesparagraf», noe som innebærer at alle som ønsker å bli valgt til verv i partiet må være bekjennende kristne og være enig i partiets grunnsyn.[2] Denne paragrafen har i flere år være gjenstand for debatt og i 2010 foreslo et utvalg i partiet å fjerne den.[3] Under partiets landsmøte i 2011 stemte et klart flertall av delegatene for å fjerne bekjennelsesparagrafen. Den endelige vedtekstsendringnen skal gjøres på landsmøtet to år etter, slik reglene om vedtektsendringer i partiet krever.[4]

I 2011 ble Knut Arild Hareide valgt som ny leder av Kristelig Folkeparti. Dagrun Eriksen ble gjenvalgt som første nestleder og Bjørg Tysdal Moe valgt som andre nestleder.

Innhold

[rediger] Politisk plattform

Partiet står på et kristent verdigrunnlag med fokus på skaperverkets og menneskets ukrenkelige verdi. Partiet ønsker av den grunn en restriktiv gen- og bioteknologilov, er motstander av loven om selvbestemt abort og gikk i mot en felles ekteskapslov. Samtidig har svært mange i KrF et miljøengasjement og engasjement for utvikling i fattige land.

Deres hovedsaker:[5]

  • Valgfrihet for småbarnsfamiliene
  • Verdighet i eldreomsorgen
  • Vern om miljøet og klimaet
  • Kamp mot fattigdom i Norge og verden

Den 13. november 2009 vedtok Kristelig Folkeparti å gå imot Datalagringsdirektivet, og partiets leder i transportkomiteen i stortinget Knut Arild Hareide uttalte at dette etter partiets syn ikke vil sette EØS-avtalen i fare.[6]

[rediger] Historie

Partiet ble stiftet på Bibelskolen i Bergen 4. september 1933 etter invitasjon fra Ingebrigt Bjørø. Det er en utbredt misforståelse at KrFs stifter var Nils Lavik, men det var blikkenslager Ingebrigt Bjørø fra Os i Hordaland som var den første lederen.

I sine første år definerte partiet seg selv utenfor blokkpolitikken. I etterkrigstida inngikk partiet på ikke-sosialistiske side, og innledet et samarbeid som kulminerte med regjeringen Lyng. Partiet arbeidet iherdig mot Arbeiderpartiets satsning på seksualopplysning og prevensjonsveiledning etter 1945, uten å lykkes. Den første statsministeren fra KrF var Lars Korvald, som ledet landet fra EF-avstemningen i oktober 1972 til Stortingsvalget i oktober 1973. På 1980-tallet deltok partiet i to Høyre-ledede regjeringer, og siden 1997 har Kjell Magne Bondevik ledet to regjeringer, en 1997-2000 (Sentrumsregjeringen), og en regjering 2001-2005 (Samarbeidsregjeringen).

Samfunnsviterne Bernt Aardal og Trond Nordby er enige om at valget i 1997 og dannelsen av Kjell Magne Bondeviks første regjering er høydepunktet i Kristelig Folkepartis historie, ikke minst fordi KrF klarte å velte byrdene ved det å sitte i regjering over på de to andre regjeringspartiene, Venstre og Senterpartiet.[1] Partiet popularitet holdt seg høyt i løpet av Bondeviks første regjeringsperiode og i januar 1998 fikk partiet så mye som 19,7% på en meningsmåling utført av Norsk Gallup.[7] Partiets oppslutning sank noe i løpet av 1998, men så sent som april 1999 hadde de 14,3% oppslutning, landets tredje største parti.[8] Partiet fikk 15,5% oppslutning på en meningsmåling i april 2000, ca en måned etter at regjeringen Bondevik hadde gått av.[9]

[rediger] Regjeringer

Partiet har hatt to statsministere: Lars Korvald og Kjell Magne Bondevik. Partiet har deltatt i syv koalisjonsregjeringer:

[rediger] Partiledere

[rediger] Parlamentariske ledere

[rediger] Valgresultater

Stortingsvalg 1933-2009[10][11][12]

Årstall Antall stemmer Prosent
av stemmene
Mandater
1933 0,8% 1
1936 1,4% 2
1945 7,9% 8
1949 8,5% 9
1953 10,5% 14
1957 10,2% 12
1961 9,6% 15
1965 8,1% 13
1969 9,4% 14
1973 12,3% 20
1977 12,4% 22
1981[13] 219 179 9,4% 15
1985[13] 214 969 8,3% 16
1989[13] 224 852 8,5% 14
1993[13] 193 885 7,9% 13
1997[13] 353 082 13,7% 25
2001[13] 312 839 12,4% 22
2005[14] 178 885 6,8% 11
2009[15] 148 748 5,5% 10
 

Kommunevalg 1934-2011[16]

Årstall Prosent av stemmene
1934 1,0%
1937 1,5%
1945 7,9%
1947 7,4%
1951 7,3%
1955 7,4%
1959 7,5%
1963 6,8%
1967 7,1%
1971 8,7%
1975 11,5%
1979 9,8%
1983 8,5%
1987 7,8%
1991 7,8%
1995 8,2%
1999 9,3%
2003 6,4%
2007 6,4%
2011 5,6%
 

Fylkestingsvalg 1975–2011[17]

Årstall Prosent av stemmene
1975 12,3 %
1979 10,2 %
1983 8,8 %
1987 8,1 %
1991 8,1 %
1995 8,5 %
1999 10,1 %
2003 6,9 %
2007 6,7 %
2011 5,8 %

[rediger] Referanser

[rediger] Eksterne lenker

Wikinews-logo.svg
Wikinytt har nyheter relatert til:

http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7613501

Personlig
Navnerom

Varianter
Handlinger
Navigasjon
Prosjekt
Wikipedia
Andre
Eksternt
Lager
Utskrift
Verktøy
På andre språk