Mot Dag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Mot Dag var et norsk tidsskrift og en kommunistisk organisasjon med samme navn.

Det ble etablert i 1921 etter initiativ fra Erling Falk, dels med utspring i debattfora i det sosialdemokratiske studentting i Oslo (senere Studentenes Kommunistorganisasjon); dels fra en Falk-ledet studiesirkel som fra 1919 involverte Viggo Hansteen, Axel Sømme, John Hazeland og Arnold Hazeland. Første redaktør var Sigurd Hoel.

Mot Dag var et kollektivt medlem i Det norske Arbeiderparti fra mars 1922 til august 1925, men ble ekskludert etter en rekke uoverensstemmelser. I årene 192729 var Mot Dag med i Norges Kommunistiske Parti. Viggo Hansteen var en av meget få medlemmer som ble i NKP da Mot Dag brøt ut.

Organisasjonen hadde på det meste ca. 200 medlemmer, og da den ble oppløst i 1936, hadde den omtrent 100.[1]

På midten av 1930-tallet gjorde Mot Dag et mislykket forsøk på å etablere et nytt arbeiderparti. Etter at den karismatiske lederen Erling Falk ble syk, tok senere leder for Stortingets finanskomite Trond Hegna over den faktiske ledelsen. Mot Dag ble lagt ned i 1936, og de fleste medlemmene fulgte den interne parolen om å melde seg inn i Arbeiderpartiet.

De tilknyttede ble kalt «motdagister». Mange kjente forfattere, intellektuelle og senere ledende politikere og embedsmenn var blant dem. Av disse kan nevnes filmregissøren Olav Dalgard, forfatterne Odd Eidem, Sigurd Hoel, Arnulf Øverland og Inger Hagerup, for øvrig en av de få kvinnene som var tilknyttet Mot Dag, senere sjef for Norges militære etterretning Vilhelm Evang, senere sjef for Overvåkingspolitiet Asbjørn Bryhn, senere helsedirektør Karl Evang (formann 1931-) og sosialøkonom (senere professor) Johan Vogt, som sammen med Falk sto bak den første oversettelsen av Kapitalen til norsk.

I 1930 etablerte man Fram forlag, delvis for å gi ut Arbeidernes Leksikon (1933).

Etter den andre verdenskrig var mange av medlemmene ledende i norsk politikk og kulturliv. Norges tre første etterkrigsstatsministre Einar Gerhardsen, Oscar Torp og John Lyng var alle på et tidspunkt med i Mot Dag. Det var også Gro Harlem Brundtlands far, forsvarsminister Gudmund Harlem, Arbeiderpartiets mangeårige partisekretær Haakon Lie, som i likhet med Torp og Gerhardsen ble værende i Arbeiderpartiet da Mot Dag ble ekskludert, Oslos mangeårige ordfører Brynjulf Bull og den senere vesttyske forbundskansler Willy Brandt.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]