Christian Frederik
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Christian Frederik Konge av Norge og Danmark (som Christian VIII) |
|||
|---|---|---|---|
 |
|||
| Valgspråk: | Gud og fædrelandet. | ||
| Regjeringstid: | Norge: 17. mai 1814 - 10. oktober 1814 Danmark: 13. desember 1839 - 20. januar 1848 |
||
| Født: | 18. september 1786, Christiansborg | ||
| Død: | 20. januar 1848 | ||
| Foreldre: | Frederik og Sophia | ||
| Ektefelle(r): | Charlotte Frederikke Caroline Amalie av Augustenborg |
||
| Barn: | Christian Frederik Frederik |
||
Christian VIII Frederik (født 18. september 1786 i København, død 20. januar 1848 sammesteds), av den oldenborgske slekt, var i to adskilte tidsperioder konge av Norge og deretter konge av Danmark. Han var kronprins da Frederik VI var konge. Han var Norges valgte konge fra 17. mai til 10. oktober 1814. Han besteg tronen som Danmarks konge i 1839, og regjerte til sin død i 1848. Som dansk konge omtales han mest som Christian VIII.
Han ble født den 18. september 1786 på Christiansborg slott som eldste sønn av arveprins Frederik og Sophie Frederikke av Mecklenburg-Schwerin, og følgelig fetter av Frederik VI. Arveprins Frederik var halvbror til den sinnssyke Christian VII. Det har dog blitt sannsynliggjort at den biologiske faren til Christian Frederik i virkeligheten var arveprinsens adjutant Frederik von Blücher (1760-1806). Da Frederik VI ikke etterlot seg ekteskapelig fødte sønner, var arveprinsens sønn Christian Fredrik i henhold til Kongeloven nærmeste tronarving.
I 1806 giftet han seg med sin kusine Charlotte Frederikke, men deres ekteskap ble ulykkelig. Charlotte Frederikke fødte i april 1807 sønnen Christian Frederik som døde kort tid etter fødselen, og i 1808 ble de foreldre til den senere Frederik VII. Da Christian Frederik fikk kjennskap til at prinsessen hadde et forhold til sin franske sanglærer, Edouard du Puy (Ungdom og galskap), ble ekteskapet opphevet. Charlotte Frederikke ble forvist til Horsens og fikk forbud mot å noensinne se sønnen igjen, og du Puy ble forvist til Sverige.
I mai 1813 sendte Frederik VI prins Christian Frederik til Norge som stattholder, med henblikk på å styrke den norske lojaliteten mot kronen. Denne hadde lidd under Danmarks skjebnesvangre allianse med Napoleon. Ved Kielfreden den 14. januar 1814 ble Frederik VI tvunget til å avstå Norge til kongen av Sverige. Dette hadde vært en betingelse Sverige satte for å gå med i alliansen mot Napoleon.
Men Christian Frederik valgte å stille seg i spissen for en norsk uavhengighetsbevegelse. I februar 1814 foretok han en rundreise i innlandet opp til Trondheim for å lodde stemningen, og sammenkalte deretter til det kjente Notabelmøtet eller Stormannsmøtet på Eidsvoll. Her ble Christian Frederik enig med landets ledende menn om å kalle sammen den grunnlovgivende Riksforsamlingen på Eidsvoll samme år. Christian Frederik ble landets regent og hadde et råd som lignet en regjering. Riksforsamlingen drøftet lovene og vedtok 17. mai 1814 en norsk grunnlov. Samme dag ble han valgt til norsk konge.
Men svenskene gjorde fortsatt krav på Norge, og fikk stormaktenes medhold. En delegasjon ble sendt til Christian Frederik, men forhandlingene førte ikke frem. Det ble til en kort krig hvor svenskenes makt var overlegen, selv om nordmennene hevdet seg blant annet ved Lier. Til sist ble Mossekonvensjonen av 14. august undertegnet. Christian Frederik måtte frasi seg Norges trone og returnere til Danmark etter å ha sammenkalt et oveordentlig Storting og lagt makten i dets hender. Til gjengjeld skulle Norge få beholde grunnloven, men med de forandringer som var nødvendige for å inngå en løs personalunion med Sverige. Stortinget forhandlet samme høst med svenske utsendinger, vedtok 4. november den reviderte Grunnloven, og valgte samme dag Sveriges konge Karl II til norsk konge. Prins Christian Frederik forlot Norge 10. oktober og vendte tilbake til Danmark.
I 1815 giftet Christian Frederik seg med Caroline Amalie av Augustenborg. Samme år ble han utnevnt til guvernør over Fyn og Langeland. Fra 1818 til 1822 var paret på en lengre utenlandsreise, og fikk anledning til å møte Europas ledende statsmenn. Christian Frederik fikk også anledning til å dyrke sine vitenskapelige og kunstneriske interesser. I 1831 ble han medlem av statsrådet. Han viste der stor forståelse for de nasjonalliberales sak, og den oppvåknende danske nasjonalfølelse i hertugdømmene.
Da Frederik VI døde 13. desember 1839 arvet den da 53 år gamle prinsen tronen. Under navnet Christian VIII satte han ved den siste kroning i Danmarks historie kronen på sitt eget hode. Danmark hadde på denne tiden fortsatt en eneveldig styreform, og kongen ga etter sin kroning en forfatning. De danske liberale husket hans innsats i Norge, og mange forventet at han ville gi en fri forfatning. Deres forventninger ble ikke innfridd. Kongen så det slesvigske problemet vokse, og forsøkte med kompromissløsninger. I 1840 utstedte han en forordning om at dansk skulle være retts- og forvaltningsspråk i de delene av Slesvig hvor det allerede var kirke- og skolespråk.
Den liberale opposisjonen mot eneveldet vokste i de følgende år. En av de mest fremtredende ledere i denne kampen var den veltalende juristen Orla Lehmann, medstifter av Dagbladet Fædrelandet i 1839 og medlem av Københavns borgerrepresentasjon i 1840. I 1841 holdt han en oppildnende tale i Nykøbing Falster, for å få med bøndene i kampen. Han ble fengslet i tre måneder, noe som økte hans popularitet. I 1846 var han medstifter av Bondevennernes Selskab. 20. mars 1848 var han hovedtaler ved Casinomøtet, der han på vegne av Københavns borgerrepresentasjon kom med en henvendelse til kongen om en fri forfatning. Kongen rakk aldri å svare på dette, da han 20. januar 1848 døde av blodforgiftning etter en årelating. Han ble bisatt i Roskilde domkirke.
I 1914, hundre år etter sin korte tid som norsk konge, fikk han oppkalt en plass i Oslo sentrum etter seg, Christian Frederiks plass ved Bjørvika.
| Forgjenger: Frederik VI |
Konge av Danmark |
Etterfølger: Frederik VII |
| Konge av Norge |
Etterfølger: Karl II |
|
| Forgjenger: Frederik av Hessen |
Stattholder i Norge |
Etterfølger: Marcus Gjøe Rosenkrantz |
[rediger] Stamtavle
|
Christian Frederik |
Farfar: Fredrik V |
Farfars far: Christian VI |
|
| Farfars mor: Sophie Magdalene av Brandenburg-Kulmbach |
|||
| Farmor: Juliana Maria av Braunschweig-Wolfenbüttel |
Farmors far: Ferdinand Albrecht II av Braunschweig-Wolfenbüttel |
||
| Farmors mor: Antoinette Amalie av Braunschweig-Blanckenburg |
|||
| Mor: Sophie Frederikke av Mecklenburg |
Morfar: Louis von Mecklenburg-Schwerin |
Morfars far: Christian Ludvig II von Mecklenburg-Schwerin |
|
| Morfars mor: Gustava Karoline von Mecklenburg-Strelitz |
|||
| Mormor: Charlotte Sophie av Sachsen-Coburg-Saalfeld |
Mormors far: Franz Josias av Sachsen-Coburg-Saalfeld |
||
| Mormors mor: Anna Sophie von Schwartzburg-Rudolstadt |
[rediger] Eksterne lenker
 |
Wikikilden: Christian Frederik – originaltekst av eller om forfatteren |
