Sverre Steen
| Sverre Steen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1. aug. 1898[1] | ||
| Død | 23. juni 1983[1] (84 år) | ||
| Beskjeftigelse | Professor, historiker | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Ektefelle | Ellisiv Steen (1933–)[2] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien | ||
| Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (1963) Gunnerusmedaljen (1968) | ||
Sverre Steen (født 1. august 1898, død 23. juni 1983) var en norsk professor og historiker med Norges historie som spesialfelt. Han ble regnes som en av de alle fremste historikerne i Norge på 1900-tallet. Han huskes spesielt for fembindsverket Det frie Norge (utgitt i perioden 1951-1972).
Bakgrunn og virke[rediger | rediger kilde]
Steen var født i Bergen i en handelsfamilie. Hans første jobb var som postassistent i Bergen og han var elev ved Bergen katedralskole fra 1911 til 1916. Da han var 20 år og historiestudent ved Det Kongelige Frederiks Universitet (dagens Universitetet i Oslo) skrev han sitt første historiske verk, om Kristiania Postvesens historie, som et resultat av forskning på oppdrag fra Handelsdepartementet. Steens veileder, professor Edvard Bull d.e., skaffet ham dette prosjektet, men Bull unnlot å fortelle oppdragsgiveren om Steens alder, ettersom dette kunne ført til at han ikke ville fått oppdraget.
Etter å ha avlagt universitetseksamen, tiltrådte Steen som lektor ved Trondheim katedralskole. I denne perioden sørget Bull for å skaffe Steen midler slik at han kunne ta permisjon fra lærergjerningen og arbeide med historieprosjekter. Bull viste seg nok en gang som en akademisk døråpner for Steen da han sikret ham et universitetsstipendiat i Oslo, som varte fra 1927 til 1932. Det første Steen gjorde da han fikk denne femårige stillingen var å reise utenlands for første gang i sitt liv, til København. Stipendperioden ble brukt til å skrive fire bind i forbindelse med Bulls prosjekt Det norske Folks Liv og Historie. Ved Bulls død i 1932 overtok Steen hans stilling midlertidig, før han deretter ble dosent i historie ved Universitetet i Oslo året etter. Dette medførte at han også måtte overta ansvaret for Bulls norgeshistorieprosjekt, som ble fullført i 1938.
Han overtok som historieprofessor etter Halvdan Koht i 1938, og hadde denne stillingen til 1965. Steen var deltaker i Undersøkelseskommisjonen av 1945 som skulle granske myndighetenes handlinger under krigen. Fra 1949 til 1953 var Steen viseformann i Norges almenvitenskapelige forskningsråd (NAVF).
I 1964 kom det som en overraskelse da Steen meldte at han ville gå av med pensjon året etter. Men historikeren Sverre Steen forble like travel: 12 bøker skulle komme fra hans hånd frem til han avsluttet sin skrivekarriere i 1977.
Steens historiesyn[rediger | rediger kilde]
Steens forfatterskap henter sine emner fra norsk historie. Kronologisk spenner derimot forfatterskapet vidt, med viktige bidrag fra middelalder til tiden etter andre verdenskrig. Steen etablerte seg som historiker i 1930-årene gjennom sine fire bind i Det norske folks liv og historie hvor han skrev om perioden 1500 – 1814. Hans egentlige hovedverk er imidlertid serien Det frie Norge, som ble innledet med bindet 1814 (1951). Dette fem-bindsverket ble avsluttet med Konge og Storting i 1962, før det fikk en frittstående fortsettelse med Grev Wedels stattholdertid i 1972. Gjennom serien hadde Steen som ambisjon å kombinere det som han gjerne kalte «historieforskning» og «historieskriving». Dette uklare teoretiske skille var nokså utbredt blant historikere av hans generasjon, og reflekterer hos Steen en grunnleggende splittelse i oppfatningen av vitenskapelighet i historisk sammenheng. Han klarte aldri helt å få forsont en faktapositivistisk oppfatning av kildekritikken (som han koblet til «historieforskning») med en i realiteten hermeneutisk tilnærming til historieskriving. Steens posisjon er her på mange måter lik den Kristian Erslev stod for i Danmark. Påpekningen av Steens problematiske vitenskapsteoretiske posisjon er en hovedsak i Jan Thomas Kobberrøds doktorgradsavhandling om Steen fra 2004.
I Det frie Norge lar Steen politikken gi rammen til fortellingen, men ser konsekvent politikken i relasjon til sosial og økonomisk utvikling. Bindet Det gamle samfunn (1957) stikker seg slik sett noe ut, gjennom at Steen der i mer abstrakt form skildrer samfunnsordningen som politikken spilte seg ut mot. Gitt at Det gamle samfunn er blitt en klassiker, har dette bindet fått overskygge at Steens forfatterskap var dominert av politisk historie, i bred forstand.
Ethvert historisk forfatterskap har en politisk implikasjon. Steen tok alvorlig på den sannhetsforpliktelse han insisterte historikere var underlagt. Dette forhindrer ikke at Steens forfatterskap, ifølge Jan Thomas Kobberrød, kan oppfattes som systemkonformt under hva Berge Furre har kalt «den sosialdemokratiske orden». Steens moderniseringsoptimistiske grunnsyn på historien, som kommer tydelig frem gjennom hans forfatterskap, kunne på mange vis tjene som historisk legitimering av det avideologiserte og moderniseringsivrige sosialdemokrati. Slik sett er det et visst teleologisk trekk i forfatterskapet, men dette balanseres gjennom en tydelig markert bevissthet om egen feilbarhet, gjerne uttrykt i en mild selvironisk form.
Sammenlignet med mange av sin egen generasjons historikere var Steen dypt engasjert i formidling av historie ut over fagmiljøet. Hans skrivestil bidro til at han ble vidt lest, han likte å si at man skulle skrive så alminnelige folk som hadde gått en alminnelig skole skulle kunne lese det en skrev. Hans viktigste forskerarbeider fikk dermed et langt større publikum enn vanlig er for slike arbeider. Lengst ut nådde nok Steen da han våren 1967 gjennom 14 foredrag i radio formidlet sin oppfatning av norsk historie fra istiden til 1814. Foredragene ble senere samlet i boken Langsomt ble landet vårt eget. Senere ble denne fremstillingen ført frem til Steens samtid gjennom de utpreget populærvitenskapelige bøkene Drømmen om frihet, På egen hånd og Frihet og liv er ett.
Bibliografi, i utvalg[rediger | rediger kilde]
En tilnærmesvis komplett bibliografi over bøker, artikler og anmeldelser av Steens verker er laget av Janne Strand: "Sverre Steen. En bibliografi" (Hovedoppgave ved Statens Bibliotekskole), 1976.
- Kristiania postvesen, 1647-1921: et stykke av postens historie i Norge. Kristiania: Aschehoug. 1923.
- Stavanger borgervebning. Stavanger: Stavanger lithografiske anstalt. 1925.
- Ferd og fest: reiseliv i norsk sagatid og middelalder. Oslo: Frydenlunds bryggeri. 1929. Steens første allmene bok. Den var finansiert av Frydenlund bryggeri og Nansenfondet
- Tidsrummet 1640 til omkring 1720 - Det norske Folks Liv og Historie bd. 5. Oslo: Aschehoug. 1930.
- Tidsrummet 1720 til omkring 1770 - Det norske Folks Liv og Historie bd. 6. Oslo: Aschehoug. 1932.
- Tidsrummet 1770 til omkring 1814 - Det norske Folks Liv og Historie bd. 7. Oslo: Aschehoug. 1933.
- Gamle veier på Romerike i Romerike II. Bergen: John Grieg. 1934.
- 1938-42 medredaktør og bidragsyter i Norsk Kulturhistorie
- 1 : Fra hulen til gården - Norsk kulturhistorie: billeder av folkets dagligliv gjennem årtusener. Oslo: Cappelen. 1938.
- 2 : Fra tunet til bystredet - Norsk kulturhistorie: billeder av folkets dagligliv gjennem årtusener. Oslo: Cappelen. 1939.
- 3 : Fra heksebål til frihetsild - Norsk kulturhistorie: billeder av folkets dagligliv gjennem årtusener. Oslo: Cappelen. 1938.
- 1941-48 Kristiansands historie 1-2
- 1947 Riksrådsforhandlingene 1940
- 1949 Tronfølgeloven av 1163 og konungstekja i hundreåret etter Bekrefter Seips oppfatning av at var forankret i tradisjonelle rettsforhandlinger og rettssedvaner selv om den aldri ble praktisert.
- 1973 Drømmen om frihet
Serien Det Frie Norge er regnet som Steens hovedverk. Det har følgende bind:
- 1951 Det frie Norge 1814
- 1953 På fallittens rand
- 1954 Krise og avspenning
- 1957 Det gamle samfunn
- 1962 Konge og Storting
- 1972 Grev Wedels stattholdertid
Steen ble i 1958 hedret med festskriftet Tusen års norsk historie hvor mange av hans mest sentrale artikler var samlet.
Sverre Steen-prisen[rediger | rediger kilde]
I pakt med Steens arbeide for formidling, har HIFO knyttet sin formidlingspris til Steens navn. Sverre Steen-prisen deles årlig ut til noen som «i løpet av foregående år har utmerket seg ved ypperlig formidling av historie på høyt faglig nivå. Prisen kan også tildeles for en persons samlede formidlingsvirksomhet.»
Sverre Steen var gift med Ellisiv Steen.[3]
Litteratur om Sverre Steen[rediger | rediger kilde]
- Jan Thomas Kobberrød: Sverre Steen – sosialdemokratiets historieforteller Dr.art avhandling 2004
- Francis Sejersted: «Historiefagets fortellinger» i hans Norsk idyll?, 2000
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Sverre_Steen[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Ellisiv Steen – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 17. oktober 2015.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (no) Publikasjoner av Sverre Steen i BIBSYS
- (no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Sverre Steen