Frederik Carl Eide

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Frederik Carl Eide, I.W. Tegner & Kittendorff, 1883

Frederik Carl Eide (født 2. mars 1815 i Christiania, død 2. august 1882 i København) var en norskfødt forstmann som bosatte seg i Danmark.

Han ble født i Christiania i 1815 trolig som sønn av prins Christian Frederik og Johanna Maria Christensdatter Brandvold.[1][2] I 1827 kom Eide til Danmark hvor han ble opplært i skogbruk og besto sin forsteksamen. Året etter fikk han innfødsrett og ble ansatt som landmåler. Han mottok siden en rekke utnevnelser blant annet som forstinspektør og senere overinspektør for Sorø akademis skoger. I 1848 ble han ridder av Dannebrog og siden jaktjunker, hoffjegermester og kammerherre.

I 1842 giftet han seg med Christine Elisabeth Sarauw, datter av sin tidligere lærermester forstinspektør G. Sarauw. Av hans etterlatte formue ble 75.000 kr brukt til et Legat til Fordel for Enker efter Skovridere og underordnede Skovbetjente samt til Skovbrugets Fremme.[3] Han ble begravet på Sorø kirkegård, under et monument utført av billedhuggeren Aksel Hansen.

Referanser[rediger | rediger kilde]