Bjørvika

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°54′26,615″N 10°45′3,7620″Ø

Bjørvika
Bjørvika sett fra Ekeberg september 2013.  Foto: Helge Høifødt
Bjørvika sett fra Ekeberg september 2013.
Basisdata
Navn Bjørvika
([1][2])
Bydel Sentrum og Gamle Oslo
Kommune Oslo
Grenser til Vippetangen, Kvadraturen, Jernbanetorget, Gamlebyen
Innbyggere 10 000 (anslag) / 5 000 boliger
Arbeidsplasser 20 000
Navnebakgrunn Byvika

Bjørvika (gammelnorsk Bœjarvík, «Byvika») er egentlig vika mellom Gamlebyen i øst, Akersneset i vest og Grønland i nord. I dag er det også navn på de landområdene som tidligere utgjorde byvika av indre Oslofjord: Siden middelalderen har Bjørvika blitt stadig mer utfylt og utbygd. Utfyllingene har bl.a. resultert i buktene Bjørvika og Bispevika. Av kjent bebyggelse i Bjørvika kan nevnes Oslo Sentralstasjon, Barcode og det nye Operahuset i Oslo. På 2000-tallet er Bjørvika planlagt med boliger og næringslokaler og vil bli et eget strøk.

Det er fortsatt uavklart om Kulturhistorisk museum vil lokaliseres i området nord for Bispegata og om vikingskipene blir flyttet fra Bygdøy til et eget bygg inne i middeladerparken. Oslo kommune ønsker også etablering av det nye Munchmuseet og Stenersenmuseet i Bjørvika utenfor Operaen i et felles bygg i 16. etasjer, navngitt Lambda fra arkitekten.

Historie og utvikling[rediger | rediger kilde]

Middelalderbyen[rediger | rediger kilde]

Palébryggen omkring 1900

Bjørvika er et av Norges tre viktigste steder. Middelalderparken i Bjørvika/Bispevika er ved siden av Bryggen i Bergen og Nidarosdomen i Trondheim av utpreget kulturminne og av nasjonal verdi. Her ble Oslo grunnlagt i år 1050 av Harald Hårdråde. Norsk middelalder varte fra ca. 1030 til 1537. Det var vikinger som grunnla byen, men det er rester fra middelalderbyen som vi har igjen der i dag. I middelalderen var det seks kirker og tre klostre i stein og en trehusbebyggelse der, som huset rundt 3000 mennesker rundt år 1300. Etter kong Erik i Bergens død, ble Oslo rikshovedstad under broren Håkon V. Magnusson i 1314. Håkon lot forøvrig Akershus festning bygges fra 1299 og fremover. Ruinene og restene i Bjørvika er Nonneseter kloster, Bispeborgen, St. Hallvards katedralen, Olavsklosteret, Korskirken, Clemenskirken, Nicolaikirken, Fransiskanerklosteret, Kongeborgen og Mariakirken. (Modell av det gamle Bjørvika står i Oslo Bymuseum.) Etter den store bybrannen i 1624 ble byen av kong Kristian IV flyttet under Akershus festning. Byen skiftet navn til Kristiania, den bydelen vi kaller Kvadraturen. Etter denne store brannen ble det murtvang i Oslo. Middelalderbyen eller Gamlebyen kalles også Nordens Pompeii, fordi man her fra 1860-årene og fremover kunne fjerne jordlagene og finne igjen den gamle bystrukturen. Middelalderparken, som nasjonalt kulturminne eldre enn 1537, er automatisk fredet.

Industri[rediger | rediger kilde]

Nylands mekaniske verksted lå her i Bjørvika.

Kart over Bjørvika fra 1917
Utsyn over aktiviteter i Bjørvika, trolig før 1900

Bjørvika var lenge en del av Oslos havneområde og er idag sterkt preget av utfylling. Et strekk av middelalderens strandlinje er gjenskapt i øst mot Middelalderparken, og markerer middelalderens grense mot Gamlebyen. I nord markerer gatene Grønland og Grønlandsleiret den gamle strandlinjen og Bjørvikas nordgrense; i vest omtrentlig Dronningens gate. Så sent som i etterkrigstiden gikk sjøen nesten helt inn til Østbanen.

Inntil slutten av 1800-tallet frøs Bjørvika til om vinteren, og isen ble blant annet brukt til travløp. Skøyteløp ble arrangert ved Vippetangen. To slag ble utkjempet på isen i Bjørvika i middelalderen; i 1161 (da kong Inge Krokrygg falt) og 1200.

Jernbanetorget, Oslo sentralstasjon, Vaterland, deler av Grønland, og de tidligere kaiområdene syd for jernbanens sporområder er utfyllinger av tidligere sjøbunn. Øst for Akerselvas utløp lå tidligere Paulsenkaia med kulllageret som tilhørte forretningsmannen og byoriginalen «Køla-Pålsen» (H.A.H. Paulsen).

E-18 ble lagt over Bjørvika, og ved Bispelokket midt i Bjørvikas kystlinje ble startstedet til Riksvei 4. Bjørvika var blitt et trafikkknutepunkt både for vei og for jernbane. Området var ikke kjent for å være estetisk, men så vedtok politikerne en fornyingsplan.

Som en del av Fjordbyen[rediger | rediger kilde]

Hotell Opera og NSB-bygget ble ferdig først. Her sett fra Operaen, som selv åpnet i 2008
Bispevika, juni 2014, sett fra Rostockgata 7 i Barcode.

Etter århundreskiftet er området mellom Sentralstasjonen og den nåværende strandlinjen blitt Oslos største byutviklingsprosjekt, blant annet med nytt operahus. En arkitektkonkurranse om utformingen av bebyggelsen ble vunnet av det nederlandske arkitektfirmaet MVRDV, som sammen med firmaet DARK tegnet en bygningsmasse kalt Barcode – «strekkode». Prosjektet var omdiskutert, og alternative planer ble lansert.[1] En gruppe ved Universitetet i Oslo la ut 3D-modeller av de ulike forslagene.[2] Den gamle Jernbaneskolen brant for noen år siden og ble revet etterpå. I 2007 sto PwC-bygget for PricewaterhouseCoopers ferdig, det første i Barcode-rekken, på samme sted. I tillegg ble Olav Thons hotell Opera og NSB-bygget ferdig tidlig på 2000-tallet, og operaen ble åpnet 12. april 2008.

Fremtidens Bjørvika[rediger | rediger kilde]

Når Bjørvika er ferdig utbygget, vil det nye strøket ha ca. 5 000 boliger og ca. 20 000 arbeidsplasser. Man antar at rundt 30 000 mennesker vil ha en tilhørighet til Bjørvika enten som arbeidsplass eller bolig, samt at det pga dette vil bli 100 000 nye kollektivreisende daglig.[3]

Reguleringsplan og uenigheter[rediger | rediger kilde]

Grunnet nærheten til Oslo S er Bjørvika, sammen med nabostrøket Vaterland, det eneste området i Oslo hvor det er lov å bygge høyhus som er over 42 meter[4]. Reguleringsplanen ble vedtatt mot Riksantikvarens innsigelse i 2003. Miljøverndepartementet ved miljøvernminister Børge Brende godkjente senere planen.

Utbyggingen i Bjørvika tok en ny vending i november 2009 da den nye riksantikvaren, Jørn Holme, påpekte at kommunens bygg var i strid med vedtatt reguleringsplan, som bare tillot et 6 etasjers bygg på stedet. Skulle bygget bli aktuelt måtte plassering og utforming justeres i forhold til byggets blokkerende virkning i Bjørvika. Holme krevde også en større åpning fra middelalderparken i det såkalte boligblokkområdet Kongsbakken til fjorden mot Akershus festning for å akseptere bygget. Saken utløste en stor debatt, og den endelige regulering er fremdeles ikke fastsatt.

Omfang og avgrensning[rediger | rediger kilde]

Det nye strøket Bjørvika består av de gamle områdene Sørengautstikkeren, Sørenga og Grønlia samt vikene Bjørvika, Bispevika og Lohavn med sine respektive nærområder. Ingen av de nevnte navnene var del av noe strøk tidligere, siden de var uten boliger og/eller kontorbygg, og de havnet under en felles plan fra kommunens side (Reguleringsplanen for Bjørvika – Bispevika – Lohavn, vedtatt i bystyret 27.08.03) for en total forandring av området.

Den nå landfaste, tidligere holmen «Snelda» med den hvite bygningen «Sukkerbiten» ytterst på Bjørvikautstikkeren, fra sommeren 2010 brukt til kulturaktiviteter i regi av Øyafestivalen

Uavhengig av de gamle grensene før utfyllingene og industrialiseringen kan det nye strøket avgrenses slik:

  • Nord: Oslo S og dets sporområde. Adskillelsen er så sterk at Vaterland og Grønland på den andre siden ikke kan sees på som tilgrensende strøk. Disse blir likevel tilkoblet området med lange broer, hvorav to nye, og for Sentralstasjonens del en planlagt ny gjennomgående hall.
  • Vest: Strandgata gir et skille mot Kvadraturen
  • Øst: Kong Håkon 5.s gate (Oslo) vil danne grensa mellom Bjørvika og Gamlebyen.
  • Sør: I all hovedsak Oslofjorden, men langs land i sørøst vil grensa ligge et sted sør for utløpet av Alnaelva.

For å binde sammen Bjørvika med nabostrøkene på en naturlig måte vil man anlegge syv byrom (allmenninger). Den største av dem blir Operaallmenningen, som blir et sammenhengende bredt byrom med åpen siktlinje mellom Jernbanetorget fra Karl Johans gates sluttpunkt til Operahuset. Slik skal hjertet av Bjørvika bli forbundet med det eksisterende Oslo sentrum.

Barcode sett fra Trelastgata og vest mai 2010, PWC-bygget nærmest

Bjørvikas gatenett[rediger | rediger kilde]

I 2007 ble navnene på de fremtidige gatene og plassene i Bjørvika fastsatt. Noen av gateløpene er videreføring av godt etablerte gateløp, andre nyanlegges i forbindelse med utvikling av Bjørvika.

Øst-vestgående gater[rediger | rediger kilde]

Dronning Eufemias gate, mai 2014, sett mot øst

Syd-nordgående gater[rediger | rediger kilde]

Plasser[rediger | rediger kilde]

Havnepromenaden[rediger | rediger kilde]

Bjørvika inngår i planene for Havnepromenaden, som ble vedtatt i 2008. Langkaia, som åpnet i 2013, var den første parsellen som ble bygget sojm del av den nye proemenaden. Promenaden vil komme fra Vippetangen, gå på utsiden av Operaen, krysse over Paulsenkaia og følge strandlinjen i Bispevika til Sørenga og videre til Alnas utløp.[5]

Plasseringsmessig og rekkefølge[rediger | rediger kilde]

E-18 (her fra 2007) ble lagt i tunnel fra 2010.
  • E18 skal legges i senketunnel, så trafikken på bakkeplan blir mye mindre. Ferdigstilt i 2010.
  • Dette frigjør plass som skal brukes til:
    • Diverse bygninger og torg rundt disse
    • En bred hovedgate: Dronning Eufemias gate, som skal være trasé for buss og trikk

Sør for Dronning Eufemias gate:

Nord for Dronning Eufemias gate:

  • På nordsiden av gaten skal det oppføres 12 høye bygninger (Barcode eller Operakvarteret). Hotell Opera ble bygget før Barcode.
  • Oslo S skal forandres fullstendig. Alt bortsett fra spor- og perrongstrukturen skal rives, og et helt nytt kompleks bygges. Målet er å skape Europas mest moderne sentralstasjon.[6]

Idrett[rediger | rediger kilde]

Bjørvika sportsklubb ble stiftet i 2009 og har som mål å etablere en sportsklubb med tilhørighet i Bjørvika, og på sikt skal være en klubb som vil drive med flere idretter og tilby disse til Bjørvikas stadig voksende befolkning.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Bjørvika i 2007
  1. ^ Dagsavisen 29. jan. 2008: «Kampen om Bjørvika»
  2. ^ Inventio-prosjektet: Bjørvika i 3D
  3. ^ Bjørvika Utvikling - Bjørvika - den nye byen i byen
  4. ^ «Kommuneplanen innfører ingen ny høyhuspolitikk for Oslo. Tvert imot videreføres bystyrets vedtak i forbindelse med utredningen Høyhus i Oslo, som Belsnes peker på som et forseggjort arbeid. Her defineres høyhus som bygg over 42 meter, samtidig som 42 meter også defineres som maksimal byggehøyde i Oslo, med unntak for Bjørvika, Oslo S og Vaterland». Ellen S. de Vibe, direktør, Plan- og bygningsetaten i Aftenposten 22. april 2014.
  5. ^ Havnepromenaden i Oslo. Forslag til prinsipp- og strategiplan. Utarbeidet av Rodeo Arkitekter AS og White Arkitekter AB. Fjordbykontorets hjemmeside, 18. november 2013, pdf, side 133 (besøkt 12. desember 2013)
  6. ^ http://www.dn.no/eiendom/naering/article1406272.ece
  7. ^ Bjørvika sportsklubb

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Bjørvika – bilder, video eller lyd