Mecklenburg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Mecklenburgs flagg (med tradisjonelt oksehode, uten skjold)

Mecklenburg er et gammelt riksterritorium i det nordlige Tyskland, med sin egen historie og kultur, som i dag utgjør den vestlige delen av delstaten Mecklenburg-Vorpommern.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Mecklenburg var delt mellom Mecklenburg-Schwerin og Mecklenburg-Strelitz i årene 18661934

Mecklenburg grenser i vest til Schleswig-Holstein og Niedersachsen, i syd til Brandenburg og i øst til Vorpommern. Naturlige grenser utgjør Østersjøen i nord, Elbe i sydvest og de tre flodene Recknitz, Trebel og Pene i øst.

De største byene i Mecklenburg er Rostock, Schwerin, Neubrandenburg og Wismar. Mecklenburg er forholdsvis tynt befolket. De viktigste næringene er landbruk, turisme og to universiteter. Industrien er begrenset til enkelte skipsverft i Rostock og Wismar. Det har gode kulturelle og økonomiske forbindelser til naboene i Østersjø-området. Det er fergeforbindelser til Danmark, Sverige, Finland, Litauen og Russland.

Historie[rediger | rediger kilde]

Navnet Mecklenburg (Mikelenburg) opptrer første gang i kilder fra året 995. Det betegnet da en slavisk borg i det nåværende Dorf Mecklenburg ved Wismar, og betød «store borg». Navnet ble i den følgende tiden brukt av den slaviske fyrsteslekten som hersket i området.

Fra 1352 var det et hertugdømme under navnet Mecklenburg-Schwerin innenfor Det tysk-romerske riket.

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

I Mecklenburg ligger Universität Rostock (grunnlagt 1419), det eldste universitet i Nord-Europa. Dessuten finnes det i Rostock en høyskole for musikk og teater.

Språk[rediger | rediger kilde]

Mecklenburgs talemål kalles Mecklenburger Platt, og er en østnedertysk dialekt. Det brukes imidlertid hovedsakelig høytysk.

Litteratur[rediger | rediger kilde]