Kongeloven

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Et eksemplar av Kongeloven utstilt på Frederiksborg slott

Kongeloven (Lex Regia) var det dansk-norske eneveldets rettslige grunnlag og er datert 14. november 1665. Loven fastsatte den kongelige arvefølgen og formaliserte kongens eneveldige makt. Den presiserte den forfatningsendringen som skjedde i Kongeriket Danmark og Kongeriket Norge ved et statskupp gjennomført av Kongen i 1660 og bekreftet gjennom Enevoldsarveregjeringsakten i 1661, som avskaffet stendenes innflytelse på riksstyret gjennom det gamle (danske) Riksrådet, valgmonarki og håndfestninger som begrenset Kongens makt. Med forfatningsendringen ble det slutt på adelens politiske makt i Danmark. En viktig forutsetning for forfatningsendringen var riksrådets og dermed adelens tap av kontroll over hæren under Karl Gustav-krigene (1657–60).[1]

Kongeloven var skrevet av Peter Schumacher i 1661, men ble undertegnet av kongen først i 1665. Kongeloven ble holdt hemmelig til etter tronskiftet i 1670 og den ble trykt i 1709.

Kongeloven bygger på naturrettslige doktriner og er, hva innholdet angår, uten sidestykke, da det neppe finnes noen annen forfatning som har tillagt kongen en så ubegrenset makt. I loven heter det at Kongen skal «holdes og aktes for det ypperste og høyeste hode her på jorden, over alle menneskelige lover, og .. ingen .... over seg ... uten Gud alene».

Kongeloven gjaldt i Norge frem til Norges grunnlov kom i 1814, og i Danmark frem Danmarks grunnlov kom i 1849.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Øystein Rian (2003). «Eneveldet og den nye elitens voksende tyngde», i: Maktens historie i dansketiden. Makt- og demokratiutredningens rapportserie. ISSN 1501-3065.
  2. ^ Dag Michalsen (2011). Rett. En internasjonal historie, s. 242. Pax forlag, Oslo. ISBN 978-82-530-3453-9.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]