Verge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Arbeid pågår: Denne siden er under arbeid. Det blir ofte redigeringskollisjoner under slikt pågående arbeid, og under større endringer så kan andre bidrag forsvinne. Det har gått mer enn to uker siden siden ble merket.

Verge er en person som har i oppgave å ivareta en annens anliggende, være seg forvaltning av økonomiske midler, personlige anliggende eller annet som den vergetrengende selv ikke evner å ha ansvar for. Hvilke oppgaver vergen skal ivareta kalles vergens mandat. Den som har verge kalles ofte vergetrengende, og situasjonen betegnes som å være under vergemål[1].

Hvem er under vergemål[rediger | rediger kilde]

Alle barn under 18 år er mindreårige[2], og dermed under vergemål i kraft av sin alder. Slike vergemål opphører automatisk den dagen barnet fyller 18 år. For myndige personer må det treffes vedtak om å sette dem under vergemål.

Vergemål for mindreårige[rediger | rediger kilde]

Foreldrene eller den som i foreldenes sted har foreldreansvaret er verge for barn. Barns rettigheter og plikter er detaljert regulert i vergemålsloven. Som hovedregel har ikke barn adgang til selv å inngå avtaler eller bestemme over bruken av egne midler, men dette utgangspunktet er det flere unntak fra.

Vergemål for voksne[rediger | rediger kilde]

For å sette en voksen person under vergemål må fylkesmannen komme til at vedkommende ikke er i stand til å ivareta sine egne interesser som følge av sinnslidelse, og at det derfor er behov for å oppnevne verge[3]. Fylkesmannen skal ikke oppnevne verge i større utstrekning enn det som er nødvendig, slik at hvis det bare er behov for verge i en kort tid eller på et spesielt felt skal oppnevningen begrenses. Vergens mandat kan være å ivareta personens interesser på det økonomiske området, det personlige området, eller begge deler. Mandatet kan også begrenses innenfor disse områdene[4].

Vergemål for voksne kan innebære hel, delvis, eller ingen fratakelse av den rettslige handleevnen, tidligere kalt umyndiggjørelse[5]. Handleevnen kan fratas på det økonomiske området, det personlige området, begge deler, eller ingen av delene[6]. Rettslig handleevne er den vergetrengendes rett til å motstå eller gjøre om de valg vergen tar på hans vegne[7]. Fratakelse av den rettslige handleevnen skal avgjøres av domstolene[8], men fylkesmannen kan treffe midlertidig vedtak hvis spørsmålet haster[9]. Det tidligere skillet mellom hjelpeverge og verge gikk ved fratakelse av den rettslige handleevnen.

Ivaretakelse av økonomiske forhold vil typisk omfatte bistand til å ta hånd om løpende utgifter og inntekter, forvalte fast eiendom, ta hånd om næringsvirksomhet, og bidra til håndteringen av gjeldsproblemer. Feltet personlige forhold er kort sagt alt som ikke er økonomiske forhold, som for eksempel det å søke stønad/trygd på noens vegne, klage på vedtak fra det offentlige, representasjon i forbindelse med rettssak, og det å ta beslutninger innen helse-, sosial-, arve-, familie-, og adopsjonslovgivningen[10]. Visse forhold kan aldri overlates til en verge å avgjøre på vegne av noen andre. Dette omfatter det å stemme ved valg, inngå ekteskap, erkjenne farskap, samtykke til organdonasjon, testamentsdisposisjoner, og samtykke i bruk av tvang[11]. I tillegg til det spesifikt nevnte forbyr loven også det å la vergen ta avgjørelse i "særlig personlige forhold", som er overlatt til retts- og forvaltningspraksis å definere[12].

Om saksbehandlingen[rediger | rediger kilde]

Fylkesmannen oppnevner verger, enten av eget tiltak eller etter søknad fra den vergetrengende eller en annen med rett til å begjære opprettelse av vergemål[13]. Kommunale helse- og sosialsjefer og ledere av helseinstitusjoner der vergetrengende er innlagt har meldeplikt til fylkesmannen[14]. Meldingen skal inneholde en beskrivelse av tilstanden, og vurdering av hvilke områder det er behov for vergemål innen, forslag til mulige egnede verger, samt om det er grunnlag for å frata den vergetrengende den rettslige handleevnen[15].

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Vergemålsloven § 1
  2. ^ Vergemålsloven § 8
  3. ^ Vergemålsloven § 20
  4. ^ Vergemålsloven § 21
  5. ^ Umyndiggjørelsesloven av 1898
  6. ^ Vergemålsloven § 22
  7. ^ Vergemålsloven § 21
  8. ^ Vergemålsloven § 68
  9. ^ Vergemålsloven § 61
  10. ^ Ot.prp.nr.110 (2008-2009) Om lov om vergemål (vergemålsloven) s. 180 flg
  11. ^ Vergemålsloven § 21 fjerde ledd
  12. ^ Ot.prp.nr.110 (2008-2009) Om lov om vergemål (vergemålsloven) s. 180-181
  13. ^ Vergemålsloven § 56
  14. ^ Vergemålsloven § 57
  15. ^ Vergemålsforskriften § 12

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]