Karel van Mander (1609–1670)

Karel van Mander med familie, malt av kunstneren selv i siste halvdel av 1600-tallet. Frederiksborgmuseet.

Karel van Manders gård i Østergade i København i Ludvig Frederik Boths strek fra 1884. Frem til begynnelsen av 1650-tallet leide van Mander og familien bolig i Læderstræde inntil han kjøpte dette huset. Her hadde han en form for gjestgiveri og mottok utenlandske sendemenn for overnatting. Ektefellen Marie tok seg av gjestene. Gården eksisterer fremdeles om enn i endret utforming; den er blant annet forhøyet med en etasje. Gården ble fredet allerede i 1918.
Fra Det Kongelige Bibliotek

Karel van Mander (III) (født ca. 1609 i Delft, død 1670 i København) var en hollandsk maler som virket i Danmark. Han var født i Delft som sønn av Karel van Mander (den andre) og Cornelia Rooswijck.

Biografi

Fra 1630 påtok han seg jevnlig oppdrag for det danske hoff og han etablerte seg som Christian IVs foretrukne portrettmaler.

I 1633/34 fikk han i oppdrag å lage tegninger til drakter og dekorasjoner som skulle brukes i forbindelse med prins Christians bryllup i oktober 1634.

Kong Christian IV til hest og arkitekt Hans van Steenwinckel den yngre med Rosenborg slott i bakgrunnen. Maleri fra 1638. Christian IV som eldre med hårpisk. Kongen ble malt i profil etter at han mistet sitt ene øye under slaget på Kolberger Heide i 1644. I 1635 mottok han et treårig reisestipend på 200 riksdaler årlig av kongen og han reiste da til Italia. Han returnerte til København i 1638. Ved hjemkomsten var han en fullt utviklet kunstner som tross sitt opphold i Italia i store trekk bevarte sitt preg av den nederlandske skole hvor han var utlært; han hadde dens kraftige tegning og naturlige farve. Han ble utnevnt til kongelig hoffkontrafeier og malte en mengde portretter, så vel av kongen som av adelsmenn, lærde og enkelte fremtredende borgere. De tre første portrettene av Christian IV som kjennes fra Manders hånd er fra 1639; et fikk Hannibal Sehested med seg til Spania, det andre som Corfitz Ulfeldt hadde med til England, er nå i den danske stats eie. Et stort portrett av Christian IV til hest fantes omkring 1900 på Valdemars slott på Tåsinge. Et lignende stort rytterbilde gikk til grunne ved brannen i Christiansborg slott i 1794.

Maleri fra ca. 1665 som viser «Raro», en grand danois Magdalena Sibylla fikk i gave av Frederik III. Etter at ektefellen Christian døde i 1647, giftet Magdalena Sibylla seg på nytt med Fredrik Vilhelm II av Saschen-Altenburg. Han hadde en hoffdverg som het Giacomo Favorchi og det er han som er avbildet i alderdommelige pludderbukser sammen med hunden. Mander tjente så godt på sine arbeider at han kunne kjøpe en stor gård på Østergade i København hvor han hadde et slags gjestgiveri for fornemme personer, særlig utenlandske sendemenn. Hans ektefelle Marie (død 1680) tok seg av gjestene. Han eide også et hus ved Gammelstrand og etter hans død kjøpte enken en gård på Christianshavn. Mander var også dikter; han skal ha skrevet morsomme viser og forfattet et dikt til snustobakkens pris som kom ut første gang rundt 1665, samt et dikt om Cort Adeler. Han skrev på nederlandsk. Han eide et betydelig «Kunstkammer» som ikke bare omfattet kunstverker, maleri og skulptur, men naturhistoriske og etnografiske gjenstander foruten alle slags kuriositeter. Han synes også å ha ført tilsyn med Frederik IIIs samlinger. I sine yngre år hadde han vært tegnelærer for kongedatteren Leonora Christina etter at hun var blitt gift med Corfitz Ulfeldt. En av grunnene til at mange i dag vet hvordan Christian IV så ut, er takket være van Manders portretter av kongen på hans eldre dager, særlig portrettene med hårpisken, iblant kalt «polsk flette», som kongen la seg til rundt 1636. Trivia Karel van Mander har lagt navn til en av Københavns moderne nattklubber som ofte blir frekventert av realitykjendisser. Den lå i Lille Kongensgade hvor van Mander blant annet malte portretter av Christian IV og Leonora Christine. Når kunstneren ikke var på en av sine mange utenlandsreiser, ble Karel van Manders Gaard omdannet til en et festlokale hvor folk i pompøse kostymer slo seg løs i det som en gang ble kjent som Kongens Klub. Nattklubben lukket dørene for godt lørdag den 15. september 2012.

Litteratur

• Steffen Heiberg (2006). Christian 4. - en europæisk statsmand, s. 373ff. Gyldendal, København (dansk). ISBN 87-02-04328-9.

Eksterne lenker

• Weilbachs kunstnerleksikon