Bibelen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

(Omdirigert fra Bibel)
Gå til: navigasjon, søk
Forbedringspotensial: Denne artikkelen har forbedringspotensial.
Utsnitt av forsida på en norsk bibelutgave fra 2001. Omslagsillustrasjonen viser et jerusalemkors. Denne utgaven har grafisk design av Junn Paasche-Aasen og er beregnet til liturgisk bruk. Den ble kåret til Årets vakreste bok for 2001.
Utsnitt av forsida på en norsk bibelutgave fra 2001. Omslagsillustrasjonen viser et jerusalemkors. Denne utgaven har grafisk design av Junn Paasche-Aasen og er beregnet til liturgisk bruk. Den ble kåret til Årets vakreste bok for 2001.

Bibelen (gjennom latin fra gresk βιβλιος «små bøker») er en samling av kanoniske skrifter innen jødisk og kristen religion.

Innhold

[rediger] Opprinnelse

Bibelens innhold og opprinnelse er omstridt og har vært gjenstand for granskning og tolkning gjennom århundrer, og er det fortsatt. Bibelen ble ikke skrevet som et samlet bokverk, men består av 66-73 (avhengig av trosretning) ulike små bøker (skrifter) som er inndelt i to distinkte deler; Det gamle testamente og Det nye testamente. Samlet utgjør disse Bibelens kanon.

[rediger] Originalmanuskriptene

Codex Vaticanus, fra ca. år 350
Codex Vaticanus, fra ca. år 350

Ingen originalmanuskripter til de bibelske skrifter har overlevd, men kun en rekke mer eller mindre nøyaktige avskrifter. De eldste skriftene ble skrevet på skriftruller og kunne derfor ikke anta bokform (bli samlet til et verk). Disse ble brukt i synagogene, men kun fragmenter er bevart. De nest eldste tekstene er bevart i såkalte kodekser, en slags tidlig bokform som ikke ble benyttet i synagogene. Kodeksene var romernes navn for bok. Opprinnelig var en slik bok satt sammen av flere tavler av tre eller elfenbein. Oftest var platene belagt med voks som en kunne risse bokstaver i med en griffel. Den romerske diktatoren Julius Cæsar skal imidlertid ha brettet skriftrullene han skrev Gallerkrigene på, slik at de dannet en bok i trekkspillform. Etter hvert ble også ordet kodeks brukt om bøker skrevet på papyrus, pergament eller papir når arkene var lagt sammen som i våre bøker og ikke i en skriftrull. Kodeks ble således det vanlige mediet for skrift i de første århundrene etter Kristi fødsel.

Det eldste håndskrift som finnes til hele Det gamle testamente er skrevet på hebraisk og stammer fra år 1008/1009 (årstallet varierer med kildene, noen hevder også ca. år 1010) og kalles Codex Leningradensis eller leningradkodeksen (norsk). Originalen befinner seg i Saltykov-Shchedrin (nasjonalbilioteket) i St. Petersburg (tidligere Leningrad) i Russland, der det har blitt oppbevart siden midten av 1800-tallet. Man tror at det opprinnelig ble skrevet i Kairo[1].

Blant de såkalte Dødehavsrullene, som ble funnet mellom 1947 og 1956, er det bevart tallrike dokumenter og fragmenter av tekster, blant annet fra Det gamle testamente. Ved paleografi og kjemiske tester, C14, har man funnet enkelte av tekstene til å være fra ca. år 250 f.kr. til ca år. 65 e.kr. Alt i alt er det funnet mer eller mindre intakte rester etter ca. 825-870 tekstruller, omkring en tredjedel av fragmentene er bibelske. I hovedsak er da en rull én bok fra Det gamle testamente, eksempelvis 1 Mosebok eller Jesaja, i noen skjeldnere tilfeller to bøker. Funnet har med dette på mange måter revolusjonert bibelforskningen.

De eldste håndskrifter til hele Det nye testamente er Codex Sinaiticus og Codex Vaticanus fra 300-tallet og Codex Alexandrinus fra 400-tallet, alle på gresk. Disse inneholder også greske oversettelser av Det gamle testamente. Det er dessuten bevart en rekke fragmenter til nytestamentlige tekster, det eldste fra tidlig på 100-tallet.

[rediger] Det gamle testamente

Utdypende artikler: Det gamle testamente (kristen resensjon) og Tanakh (jødisk resensjon).

Det gamle testamente er jødedommens hellige skrift, og som den eldste del av bibelen også del av kristendommens hellige skrift. Den består av flere bøker skrevet over en lang periode, som kan deles inn boksamlingene lov, profeter og skrifter (jødisk tradisjon) eller i temaene lov, historie, poesi og profeti (kristen tradisjon). Antall bøker varierer; jøder regner tradisjonelt 24, mens kristne deler dem opp annerledes og derfor teller 39 (eller flere om de apokryfe eller deuteronomiske skrifter regnes med).

[rediger] Jødisk tradisjon

I jødedommen kalles Det gamle testamente Tanakh (תנ״ך), en sammensetning av navnene for de tre delene:

  • Torá [תּוֹרָה] ("Loven"; også kalt Læren eller Instruksjonen)
  • Nebiim [נְבִיאִים] ("Profetene")
  • Ketubim [כְּתוּבִים] ("Skriftene" eller "Helligskriftene")

Både inndelingen og rekkefølgen er annerledes enn i den kristne versjonen, men innholdet er i all hovedsak det samme som i den versjonen som brukes av protestantiske kirker.

Etiopiske jøder aksepterer også de deuterokanoniske bøker som del av den jødiske Bibelen.

I det 3. århundre f.Kr. laget jødiske lærde en oversettelse av Mosebøkene til gresk, kjent som Septuaginta. Septuaginta ble senere utvidet til også å inkludere de øvrige deler av den hebraiske Bibelen og de deuterokanoniske bøker, og er rettesnor både for den katolske og den ortodokse versjonen.

[rediger] Kristen tradisjon

I Den katolske kirke og Den ortodokse kirke består Det gamle testamente av 46 bøker; 39 som tilsvarer den jødiske kanon og de syv deuterokanoniske bøker.

I protestantiske kirker består det av 39 bøker, tilsvarende den jødiske kanon. I en periode etter Reformasjonen var det vanlig å trykke de apokryfiske (deuterokanoniske) bøker i en egen seksjon i protestantiske bibler, da blant annet Martin Luther hadde anbefalt at dette ble gjort. Selv om de ikke ble regnet som kanoniske av reformatorene, ble de likevel ansett som oppbyggelig litteratur.

[rediger] Det nye testamente

Utdypende artikkel: Det nye testamente

Det nye testamente er den andre delen av bibelen og består av 27 greske skrifter forfattet av de eldste kristne. Skriftene omhandler Jesus Kristus og den tidligste kristne lære og forkynnelse, og utgjør den spesifikt kristne del av den bibelske kanon (normativ skriftsamling).

Disse skriftene kommer i tillegg til den del av den bibelske kanon som også godtas innen jødedommen, og som kristne ofte omtaler som Det gamle testamente.

[rediger] Evangeliene

De fire evangeliene forteller historien om Jesus Kristus. Evangeliene dateres til mellom år 65 og år 100 e.Kr[2]. De som tradisjonen holder som forfattere av hvert av evangeliene er nevnt bak bøkene i oversikten. Disse forfatterene er i større og mindre grad omdiskutert i nyere forskning.

Det synoptiske problem omhandler de store likhetene man finner mellom de tre første evangeliene, hvor Markus kun har 35 vers som ikke finnes i Matteus og/eller Lukas. I tillegg har Lukas og Matteus mye felles stoff.

[rediger] Apostlenes gjerninger

Apostlenes gjerninger forteller den videre historien om disipplene etter at Jesus forlot Jorden. Boka er en fortsettelse til Evangeliet etter Lukas, og har samme forfatter, tradisjonelt legen Lukas. Lukas skrev evangeliet og Apostlenes Gjerninger til en dame med navn Maria.

[rediger] Paulus' brev

Disse brevene har tradisjonelt samme forfatter, Paulus, men moderne bibelforskning har skapt tvil omkring noen av brevene [3]. Sju av brevene er det almen enighet om at er forfattet av Paulus selv, Romerbrevet, første og andre Korinterbrev, Galaterbrevet, Filipperbrevet, første Tessalonikerbrev og Filemonbrevet. De andre seks brevene har ett mer omdiskutert opphav, særlig gjelder dette første og andre Timoteusbrev og Titusbrevet. Når det gjelder opphavet til disse brevene går den ledende teorien ut på at disse er skrevet av Paulus disipler, altså personer som stod Paulus nær og som etter hans død ønsket å føre hans teologi og lære videre. Brevene har nemlig et klart preg av Paulinsk teologi.

[rediger] Andre brev

[rediger] Åpenbaringen

[rediger] De forente Bibelselskaper

Flere bibelselskaper har blitt dannet i de siste århundrene, og de har hatt som hovedoppgave å utgi Bibelen og å lage oversettelser. De har også revidert eldre bibeloversettelser, ved å fornye språket og innarbeide resultater fra nyere bibelforsking.

Det er 143 uavhengige bibelselskaper i verden med arbeid i omtrent 200 land, Det Norske Bibelselskap er et av disse. Disse samarbeider i fellesskapet De forente Bibelselskaper, med målsetningen: Visjon 2025, som har målet, at alle verdens språk har deler av Bibelen på sitt eget språk innen år 2025.

I årsrapporten fra De forente Bibelselskaper for år 2005, framgår det at Bibelen fins på 2 403 språk, enten i fullstendig utgave eller delvis, med minst en av bibelbøkene. Oversettelser med utdrag av betydningsfulle bibelsitater finnes på enda flere språk.

Ved utgangen av 2006 var Bibelen i sin helhet oversatt til 429 språk, mens deler av den var oversatt til hele 2 426 språk. Det finnes over 6 500 språk i verden, men i følge De forente Bibelselskaper kan 95 prosent av jordens befolkning nå teoretisk lese bibelen på et språk de forstår[4][5].

[rediger] Spesielle utgaver

Gutenbergs første trykte bibel
Gutenbergs første trykte bibel

Bibelen har blitt utgitt i en rekke versjoner. De eldste biblene var håndskrevet og ofte rikt illustrerte. Bibelen var også den første boken i verden som ble masseprodusert (trykt). Det skjedde da Johann Gutenberg oppfant trykketeknikken og trykte Bibelen i ca. år 1455. Denne bibelen ble kjent under navn som «Biblia Latina», «Gutenberg-bibelen» og «42-linjersbibelen».

Selv om innholdet i Bibelen stort sett har vært det samme, har både omfanget, tolkningene og språket variert. Mange bibeloversettelser har blitt særlig verdsatt og brukes, selv om de er meget gamle.

[rediger] Aslak Bolts bibel

Aslak Bolts bibel er Norges eneste bevarte liturgiske middelalderhåndskrift, skrevet som en Vulgata. Forskere anslår at den ble skrevet ca. år 1250. Første gang man med sikkerhet hører om Bolts bibel er i år 1428, samme året som Aslak Bolt selv ble utnevnt til erkebiskop (1428–1450) i Nidaros.

Bibelen, som er 26 cm høy, 17 cm bred og 8 cm tykk, er håndskrevet på hvitt kalveskinnspergament og teksten er skrevet over to spalter. Den har over 70 ornamentale og figurrike initialer. Motivene er mennesker og dyr og illustrerer den bibelske tekst. Fargene domineres av blått, rødt, rosa og grått, mens gult er erstattet med bladgull.

Aslak Bolt døde i 1450 og Bolts bibel ble trolig levert tilbake til domkapitlet, men den forsvant engang før 1550. I 1710 finner imidlertid magister Hans Schanke en bibel gjemt i et hull i Nidarosdomens nordvegg. Permene var ødelagt, men ellers var den i god forfatning. Schanke sørget for ny innbinding. Schankes sønn John arvet den etter farens død, og han ga den i sin tid videre til biskop Frederik Nannestad. Etter hans død (11. august 1774) ble bibelen solgt på auksjon til Carl Deichman for 43 riksdaler. Deichman testamenterte boksamlingen sin til Oslo kommune, noe som førte til opprettelsen av Deichmanske bibliotek i 1785. Siden da har Aslak Bolts bibel vært en del av bibliotekets samlinger[6].

[rediger] Se også

[rediger] Referanser

  1. ^ Marilyn J. Lundberg. «The Leningrad Codex». West Semitic Research Project.
  2. ^ Reidar Hvalvik og Terje Stordalen. 1999. «Den store fortellingen». s 176. Det Norske Bibelselskap. ISBN 82-541-0545-6
  3. ^ Reidar Hvalvik og Terje Stordalen. 1999. «Den store fortellingen». s 275. Det Norske Bibelselskap. ISBN 82-541-0545-6
  4. ^ United Bible Societies. «Latest News #390». January 23, 2007 PDF-format
  5. ^ United Bible Societies. «Latest News #390 - A STATISTICAL SUMMARY OF LANGUAGES WITH THE SCRIPTURES». January 23, 2007
  6. ^ Brosjyre: «I begynnelsen var ordet - Aslak Bolts bibel - fra ca. 1250». Deichmanske bibliotek. 2000

[rediger] Litteratur

  • Tobiassen, T. (2004): Bibelens første del. Det gamle testamente eller Tanak. Fagbokforlaget.
  • Tobiassen, T. (2004): Les og fortell! Om Bibelens eldste bøker. Gyldendal Akademisk.
  • Tobiassen, T. (2004/2005): "Like til jordens ender." Internettboka om Det nye testamente for lærere. Se eksterne lenker nedenfor.

[rediger] Eksterne lenker

Commons Commons: category:Bible – bilder, video eller lyd
Wikiquote Wikiquote: Bibelen – sitater

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Bibelen»
Personlige verktøy
Andre språk