Marked

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Marked (norrønt markaðr, fra latin mercatus «handel, marked»[1]) i den tradisjonelle betydning var et sted for næringsvirksomhet under små forhold, eksempelvis årlig kjøpstevne hvor bestemte varer ble omsatt. Marked var opprinnelig det samlingssted som eksempelvis byens torg, hvor bøndene og folk samlet seg for selge og kjøpe sine varer.

Marked i Kulikov i 1910.

I dag er begrepet benyttet i en mye bredere forstand og ikke lenger begrenset av tid og geografi; eksempelvis marked som en betegnelse for en butikk med mange slags varer. Et grønnsakmarked er spesialisert rundt salg og kjøp av grønnsaker, bær og frukt, mens et supermarked har det meste og alle slags typer varer av hva som kan selges og kjøpes. Dessuten kan hele verden være et marked som følge av globaliseringstendensen.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Fruktmarked i Barcelona
Wet market in Singapore

Innenfor generell økonomisk teori er begrepet marked definert som enhver struktur som gjør det mulig for kjøpere og selgere å utveksle alle typer varer, tjenester og informasjon. Når varer eller tjenester byttes mot penger, foretar man en transaksjon. Det er to hovedaktører som møtes i et marked, kjøpere og selgere. Markedets hovedfunksjon er at ethvert salgbart produkt kan evalueres og verdsettes til en pris. Denne verdisettelsen er gjenstand for betydelige studier innenfor økonomi og har resultert i flere teorier og modeller om grunnleggende markedskrefter som tilbud og etterspørsel. Marked skapes hvis det er knapphet av noe folk vil ha.[2] Et marked oppstår mer eller mindre spontant eller er bevisst konstruert av menneskelig samhandling for å muliggjøre bytte av rettigheter (= eierskap) til produkter. Marked er areanaen, mens handel er aktiviteten. Arenaen sørger for at ressursene i et samfunn kan spres og fordeles til de som har høyest betalingsvillighet for godene.

Historie[rediger | rediger kilde]

Regelmessige markeder har vært viktig for omsetningen av varer fra begynnelsen av historisk tid, for eksempel Levangermartnan og markedet på Veblungnes. I nyere tid er slike markeder fremdeles viktige for mange samfunn rundt om i verden, men også i Norge som eksempelvis Rørosmartnan. I dag er fortsatt tradisjonen med utendørsmarkeder levende mange steder hvor de bli holdt daglig eller med jevne mellomrom. I mange land har likevel permanente innendørs butikker, kjøpesenter og supermarkeder tatt over for det meste av handelen.

Generelt defineres markeder som konsument-, bedrifts eller instituasjonsmarkeder, etter hvilke kategorier kunder som betjenes. I konsumentmarkeder er det privatfolk som er målgrupper, mens det ellers er bedrifter og anskaffelser til det offentlige.

Begrepet marked har også en annen betydning som går på markedsdeltakelse hvor aktørene er ukjent for hverandre. I denne betydning har man tre hovedformer: Varemarked som omfatter omsetning av varer og tjenester i et samfunn, arbeidsmarked der det omsettes bestemte ferdigheter og kunnskap som arbeidskraft, og kredittmarked, der det omsettes ulike kreditt- og finansinstrumenter som lån og egenkapital.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bokmålsordboka: Marked
  2. ^ Grønn, Erik. "Anvendt mikroøkonomi" Cappelen Akademisk Forlag 2008 ISBN 978-82-02-26789-6, s 36