Freden i Brömsebro

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Freden i Brömsebro innebar at Sverige fikk de gule områdene (Jämtland, Härjedalen, Gotland og Øsel) og røde (Halland) for en periode på 30 år av Danmark-Norge
Fredsstenen i Bröms, reist i 1915 midt på holmen i Landabäcken (Brömsebäcken). På steinen står det "Minne af Freden i Brömsebro – Axel Oxenstierna – Corfitz Ulfeldt".

Freden i Brömsebro den 13. augustjul./ 23. august 1645greg. satte punktum for den såkalte Hannibalfeiden mellom Sverige og Danmark-Norge som hadde pågått siden 1643.

Fredsforhandlingene ble innledet på initiativ fra Frankrike, som i januar 1644 sendte diplomaten Gaspart Coignet de la Thuillerie. Den 25. desember 1644jul./ 4. januar 1645greg. lyktes han i å få partene til å signere en traktat om at de innledende fredsforhandlinger skulle finne sted i Brömsebro i februar 1645.

Det første møtet ble holdt den 8.jul./ 18. februar 1645greg. ved grensesteinen på den lille holmen i Landabäcken i Brömsebro. Deretter foregikk forhandlingene gjennom at de la Thuillerie reiste mellom svenskenes leir i Söderåkra og danskenes leir i Kristianopel. Axel Oxenstierna ledet forhandlingene fra svensk side og Corfitz Ulfeldt representerte den dansk-norske siden. Den 13.jul./ 23. augustgreg. møttes meglerne pånytt ved grensesteinen for å overlevere den av kongene signerte traktaten.

De militære fremgangene i krigen for Sverige førte til harde svenske krav. Freden innebar territorielt at Danmark-Norge avstod Jämtland, Härjedalen, Idre og Särna, samt de to Østersjø-øyene Gotland og Øsel, til Sverige. I tillegg fikk Sverige også Halland i 30 år.

Forøvrig ble retten til tollfri passasje gjennom Øresund utvidet til alle Sveriges provinser, slik at alle svenske skip slapp å betale øresundstollen. Hamburg ble befridd fra betaling av Elbetollen, en toll som byen frem til da måtte yte til fyrsterkebispedømmet Bremen.

Se også[rediger | rediger kilde]