Tukthus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Rasphuis i Amsterdam, en av Nederlands første tukthus (1662)
Johan Joachim Reichborns tegning av Børne, Tugt, og Manufactur, Huset. Anno: 1765. Bygningen ble oppført som barnehus i 1646.

Tukthus (på tysk Zuchthaus) var i eldre tider navnet på en større straffe- eller tvangsarbeidsanstalt.

De første tukthusene ble etablert i annen halvdel av 1500-tallet i Nederland og England, og raskt spredte idéen seg til en rekke andre europeiske land. De opprinnelige tukthusene hadde til hensikt å omdanne fangene til nyttige medlemmer av samfunnet gjennom tukt i form av streng disiplin og ordnet sysselsetting. Tukthusene ble både brukt som fengsler for kriminelle, men også som forbedringsanstalter for personer som levde på utsiden av samfunnet, som tiggere og prostituerte. Dette endret seg fra 1700-tallet da tukthus ble en ordinær soningsform. Den vesentlige forskjellen mellom tukthus og vanlig fengsel (arresthus), var at tukthusfanger ble pålagt hardt, utmattende straffarbeid, historisk for eksempel i steinbrudd eller tredemølle.

Christian IV opprettet i 1605 det første tukthuset i København. Det kom til å fungere som en tekstilmanufaktur.

I Christiania kom det første Tugt- og Manufakturhuset i 1733. Håndverkere ble sendt opp fra Danmark med redskaper for å lære opp oppsynsmenn og -kvinner i den nye anstalten i håndverksmessig tekstilproduksjon. Disse skulle så igjen undervise «tukthuslemmene»: drukkenbolter, arbeidsløse, tiggere, løse kvinner, utro tjenestefolk, tyver og andre forbrytere, samt handicappede barn. Det ble produsert ull-, lin- og bomullstrøyer for salg.

Ved siden av Tugt- og Manufakturhuset i Christiania fantes det også spinnehus opprinnelig opprettet for kvinner og barn som spant mot betaling. I 1796 overtok fattigvesenet spinnehusene og det fikk fra 1811 et bredere klientell og ble gitt navnet Prinds Christian Augusts Minde. Arbeidet skulle i prinsippet være frivillig, men tvangsplassering var likevel vanlig. Lokalet var et gammelt patrisierhus som ennå står i Storgata. Arbeidet i anstalten var hovedsakelig steinhogging, spinning og veving, samt opptrevling av gammelt tauverk (drevplukking). Ellers kunne næringslivet leie billig arbeidskraft herfra.

Tukthus i sin historiske form ble avskaffet i de fleste europeiske land i løpet av 1900-tallet. For eksempel avskaffet Tyskland tukthus først i 1969. Betegnelsen «tukthus» er likevel fremdeles beholdt i noen land, blant annet Sveits, men soningsforholdene er endret betydelig og skiller seg i dag ikke avgjørende fra vanlig fengselsstraff.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Marta Hoffmann: Fra fiber til tøy, Landbruksforlaget, 1991

Se også[rediger | rediger kilde]