Kausjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Kausjon er et rettslig begrep, som innebærer at noen garanterer for andres gjeld. Kausjon stilles ofte som sikkerhet for lån, for eksempel er det ikke uvanlig at private huslån sikres på denne måten. I profesjonelle forhold vil kreditor ofte kreve at aksjonærene i et aksjeselskap stiller kausjon for selskapets forpliktelser, dersom selskapet har begrenset soliditet; dette på bakgrunn av deltakernes (i utgangspunktet) begrensede ansvar. Kreditor vil dessuten ofte kreve at kausjonisten stiller sikkerhet for sin forpliktelse, for eksempel ved en panterett.

Hovedskyldneren (vedkommende som står som egentlig ansvarlig for forpliktelsen) og kausjonisten(e) vil være solidarisk ansvarlige overfor kreditor, det vil si at kreditor kan kreve hele beløpet hos en av skyldnerne. Ettersom det er hovedskyldneren som egentlig skal betale gjelden må kreditor prøve å få betaling av ham først, men det vil variere hvor store anstrengelser han må gjøre før han kan gå på kausjonisten(e). Det skilles her mellom to former for kausjon: selvskyldnerkausjon og simpel kausjon. Der det foreligger en selvskyldnerkausjon vil kreditor kunne gå på kausjonisten(e) med en gang et forsøk på å få betaling hos hovedskyldneren ikke fører frem, uavhengig av om vedkommende rent faktisk kan betale. Det kan således sies at kausjonisten garanterer både for debitors betalingsevne og betalingsvilje. Ved simpel kausjon er det derimot bare betalingsevnen det garanteres for. Her må kreditor før han kan gå på kausjonisten(e) gjennomføre visse tiltak for å få hoveddebitor til å betale, slik at det er på det rene at han ikke er i stand til å gjøre opp for seg. Om det foreligger en selvskyldnerkausjon eller simpel kausjon vil måtte avgjøres ved en tolking av avtalen mellom partene (kausjonisten(e) og kreditor). Om ikke annet er avtalt, foreligger det presumsjon for simpel kausjon.

Dersom en kausjonist har måttet gjøre opp hele eller deler av forpliktelsen, vil han ha regress, primært til hoveddebitor, og sekundært (dersom hoveddebitor ikke kan betale) til eventuelle andre kausjonister.

Kausjon brukes også som begrep på det beløp som må betales for at en varetektsfange skal kunne løslates. Dette er hjemlet i den norske straffeprosessloven (§§ 188 – 190), men anvendes svært sjelden i praksis. Det er derimot vanlig i en del andre land, først og fremst USA.

Se også[rediger | rediger kilde]