Kalmarkrigen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kalmarkrigen

Kalmarkrigen var en krig som ble utkjempet mellom Danmark-Norge og Sverige i årene 161113 på grunn av Sveriges forsøk på å bryte Danmarks monopol på handelen med Russland samt uenigheter om Finnmarks fremtidige statlige tilhørsforhold.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Siden Sveriges uttreden av Kalmarunionen i 1523, hadde landet ligget klemt av Danmark-Norge og hadde kun adgang til Nordsjøen via munningen av Göta älv. Her lå Älvsborg festning (i nærheten av det nåværende Göteborg), hvor Danmark, Norge og Sverige støtte sammen. Sverige hadde derfor bruk for adgang til havet via det nordlige Norge.

Sverige og Russland hadde ligget i krig siden 1590, og ved freden i 1595 ble landene enige om, at Sverige skulle ha adgang til kysten og havet mellom Titisfjord (Tysfjorden) og Varangerfjorden, selv om området var en del av Danmark-Norge. Christian IV avviste de svenske kravene og forbød samene i området å betale skatt til de svenske fogder.

En annen konflikt som bidro til Kalmarkrigen, var handelen i Østersjøen. Ved anleggingen av Älvsborg, mistet den danske kongen plutselig store tollinntekter ved at handelen gikk utenom Øresund.

Det eneste store slaget ble utkjempet i juni 1611, og der ble den svenske hæren beseiret ved Kalmar av kong Christian IV. I 1612 kom Älvsborg i dansk besittelse. Det kom også til kamper i den danske provinsen Halland, hvor svenskene angrep og brente Varberg.

Samme år satte den svenske kong Gustav II Adolf i gang et fryktelig hærtog i Skåne, som gjengjeld for danske troppers herging i Småland og Västergotland. Ikke mindre enn 24 kirkesogn ble plyndret og brent ned. Kong Christian oppfordret de overlevende fra byen til å bosette seg i den planlagte festningsbyen Christianstad, som skulle bli en «lås for Skåne».

I januar 1613 underskrev Danmark og Sverige en fredsavtale ved Knærød. Resultatet av krigen ble at Danmarks stilling som den førende nasjon i Norden ble slått fast, og svenskene måtte betale en stor krigsskadeerstatning til Danmark-Norge. Til gjengjeld slapp de for å betale Øresundstoll. Krigens mest varige politiske konsekvens var at Nord-Norge ble anerkjent som den dansk-norske konges arveland, noe som inntil da hadde vært bestridt av den svenske kongemakten.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]