Kalmarkrigen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.

Kalmarkrigen er en krig som ble utkjempet mellom Danmark-Norge og Sverige. Krigen begynte i 1611 og varte fram til 1613. Det eneste store slaget ble utkjempet i juni 1611, der ble den svenske hæren beseiret ved Kalmar. i 1612 satte Gustav II Adolf i gang et fryktelig hærtog i Skåne. Ikke mindre enn 24 kirkesogn ble plyndret og brant ned.

Krigen begynte på grunn av Sveriges forsøk på å bryte Danmark-Norges monopol på handelen med Russland.

Svenskekongen ble beseiret av Breide Rantzau og den skånske adelsmann Anders Bille under Slaget ved Vittsjö (Vidstsø). Svenskekongen unnslapp så vidt med livet i behold.

Det neste som skjedde var at kong Christian IV oppfordret de overlevende menneskene i Væ til å bosette seg i den planlagte festningsbyen Christianstad, som skulle bli en «lås for Skåne».

I januar 1613 underskrev Danmark og Sverige en fredsavtale ved Knærød. Resultatet av krigen ble at Danmarks stilling som den førende nasjon i Norden ble slått fast, og svenskene måtte betale en stor krigsskadeerstatning til Danmark-Norge.