Leonora Christina Ulfeldt
| Leonora Christina Ulfeldt | |||
|---|---|---|---|
Leonora Christina Ulfeldt
|
|||
| Født | 8. juli 1621 | ||
| Død | 16. mars 1698 (76 år) | ||
| Ektefelle | Corfitz Ulfeldt | ||
| Foreldre | Christian IV og Kirsten Munk. | ||
| Nasjonalitet | Dansk | ||
|
|
|||
Bornholms Kunstmuseum
Leonora Christina Ulfeldt (født 8. juli 1621, død 16. mars 1698) var datter av Christian IV og Kirsten Munk. Hun ble forlovet med Corfitz Ulfeldt allerede i 9-års alderen og giftet seg med ham som 15-åring den 9. oktober 1636. Corfitz Ulfeldt var stattholder i København og bodde i sin gård i Løvstræde, hvor Gråbrødretorv er i dag. Hun var med Ulfeldt på flere reiser rundt i Europa.
Ekteskapet skal ha vært meget lykkelig og resulterte i minst 15 barn som ble født i perioden 1638 til 1651.
Innhold |
På flukt [rediger]
Etter Christian IVs død brøt motsetningsforholdet til Frederik III og dronning Sophie Amalie ut i full blomst, og Leonora flyktet med Corfitz Ulfeldt til Sverige i 1651 og oppholdt seg i Stockholm 1652-54.
De bodde i perioden 1655-57 på slottet Barth i Pommern. Leonora Christine reiste i 1656 til Danmark for å søke forsoning med Frederik III, men ble stoppet i Korsør og utvist.
Derpå fulgte hun med Corfitz Ulfeldt da han sluttet seg til svenskene og med dem rykket inn i Danmark 1657. Hun måtte overta Ulfeldts forsvar, da han ble anklaget for forræderi i 1659 og var for syk til selv å forsvare seg. Begge ble arrestert av Frederik III i København i 1660 og fengslet i 17 måneder på Hammershus, hvorfra de på dramatisk vis forsøkte å flykte. Endelig løslatt i 1661 mot å gi avkall på fordringer (Ulfeldt var en av kongens store långivere) og størsteparten av sine eiendommer. Hun flyttet til Ellensborg på Fyn og fulgte med Corfitz Ulfeldt på kurreise til Nederland i 1662, derfra reiste hun til London i 1663 for å drive inn et gammelt tilgodehavende hos kongen.
Fangenskap [rediger]
Frederik III forlangte henne utlevert som Ulfeldts medskyldige i høyforræderi. Hun ble derfor arrestert og sendt til København, hvor hun ble fengslet i Blåtårn på Københavns slott. Hun nektet kjennskap til Corfitz Ulfeldts forræderske handlinger, men ble holdt fanget i Blåtårn i 21 år. Det var her hun skrev sin «franske selvbiografi». I 1673 begynte hun å skrive på sitt Jammers Minde, en skildring av fengselslivet stilet til sine barn.
Da dronning Sophie Amalie døde ble Leonora Christine løslatt i 1685 og etter en kort tids opphold i Husum ved København flyttet hun til Birgittinerordenens kloster i Maribo.
Leonora Christina Ulfeldt ligger begravet i klosterkirken, den nåværende Maribo Domkirke på Lolland.
Kulturkanonen [rediger]
Leonora Christina Ulfeldts erindringsverk Jammersminde kom ut først i 1869.[1] Verket er tatt opp i den danske Kulturkanonen.[2]
