Sjøsyke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Sjøsyke er en type bevegelssesyke / reisesyke og er samme tilstand som bilsyke, flysyke og togsyke. Tilstanden gir kaldsvetting, kvalme, ubehag og oppkast. Tilstanden oppstår ved at hjernen oppfatter motstridende signaler fra balansenerven/ vestibularis organet, kontakten med underlaget og inntrykk fra synsnerven. Symptomene rammer de fleste i mer eller mindre grad med endel forskjell fra person til person. Tilstanden kan komme på kort tid, under ett minutt ved bevegelser som personen ikke har full oversikt over. Plagene går ofte over etter en kort stund ( 10-15 minutter) etterat bevegelsene er over. En enkelt person kan med trening venne seg til å tåle bevegelsene bedre og unngå plagene ved bevegelsesyke.

Sjøsyke brukes ofte som betegnelse for bevegelsessyke generelt og kan således også oppstå i andre sammenhenger enn på båt i sjøgang, for eksempel berg-og-dal-baner, bilkjøring, husking og andre bevegelsesintensive aktiviteter som akrobatikkflyging. Astronauter i vektløs tilstand kan få de samme symptomene som da kalles romsyke. Ofte brukes betegnelsen reisesyke.

Behandling[rediger | rediger kilde]

Bevegelsessyke blir ofte behandlet forebyggende med reisesyketabletter antihistaminer like før bevegelsene starter. Mange av disse gir søvnighet og bør ikke kombineres med bilkjøring, e.l. Meclozin hydroklorid (Postafen) kan kjøpes reseptfritt på apotek mot bevegelsesyke.

Fra gammelt av har det å tygge på noe, vært ansett som hjelpsomt. Avkok av ingefærrot anses å være effektivt.

Et gammel sjømanns tips er å feste blikket til noe som er stillestående, for eksempel horisonten eller å studere en stillestående pendel. Hvis personen greier å holde rede på hva som er opp, og hvilken retning han skal mot, eller en annen retning, vil han tåle bevegelsene bedre. Tilstanden kan forverres ved å se ned, for eksempel å lese i en bok.