Frands Rantzau
| Frands Rantzau | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1605 | ||
| Død | 5. nov. 1632 Rosenborg slott | ||
| Ektefelle | Anne Cathrine Christiansdatter | ||
| Far | Breide Rantzau | ||
| Nasjonalitet | Danmark | ||
Frands Rantzau (født 1605, døde 5. november 1632 i København) til Rantzausholm (opprinnelig Holme kloster, i dag Brahetrolleborg[1]) var dansk riksråd og rikshovmester. Han var sønn av Sophie Rosenkrantz og riksråd Breide Rantzau (1556-1618).[2]
Frands Rantzau tilbrakte sin tidligere ungdom ved hoffet til tronarvingen «den utvalgte prins» Christian før han studerte i Leipzig, Jena, Strasbourg og Padova. Tilbake i Danmark ble han lagt merke til av Christian IV som utnevnte den bare 22 år gamle mannen til stattholder i København, en stilling som hadde stått ledig siden hans fars død i 1618. I 1627 ble han også opptatt i kongens familie, da han ble forlovet med Christian IVs eldste datter med Kirsten Munk, den ni år gamle Anne Cathrine Christiansdatter.[3]
Som stattholder i København hadde Rantzau ansvaret for orlogsverftet på Bremerholm, Tøjhuset og Provianthuset. I 1632 ble han utnevnt til rikshovmester, men ekteskapet med kongedatteren ble aldri av. I festlig lag med kong Christian på Rosenborg slott gikk de to mennene utenfor, og Rantzau ramlet i vollgraven og druknet. Kongen skal nesten ha druknet selv da han forsøkte å redde svigersønnen, men ble reddet av slottets kjøkkenmester. Da Anne Cathrine døde alt året etter, ble det sagt å være av sorg over Rantzaus død.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Herregården Brahetrolleborg, tidligere Rantzausholm
- ^ Bisgaard, Lars: «Breide Rantzau» i Den Store Danske på lex.dk. Hentet 8. december 2022 fra [1]
- ^ «Frands Rantzau», Dansk biografisk leksikon
- ^ «Rosenborgs voldgrav»