Skjønnheten og udyret (1991)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Skjønnheten og udyret
orig. Beauty and the Beast
Skjønnheten og udyret
Tittelbildet til Skjønnheten og udyret.
Generell informasjon
Nasjonalitet Amerikansk
Utgitt
  • 22. november 1991 (1991-11-22) (USA)
  • 3. desember 1992 (1992-12-03) (Norge)
Lengde 84 min.
Produksjon
Regissør Gary Trousdale, Kirk Wise
Manus Linda Woolverton
Basert på Skjønnheten og udyret 
av Jeanne-Marie Leprince de Beaumont
Produsent Don Hahn
Musikk Alan Menken (musikk)
Howard Ashman (tekst)
Klipp John Carnochan
Medvirkende Paige O'Hara
Robby Benson
Richard White
Jerry Orbach
Angela Lansbury
Annen informasjon
Språk Engelsk
Filmstudio Walt Disney Pictures
Walt Disney Animation Studios
Filmselskap Buena Vista Distribution
Budsjett 25 millioner dollar[1]
Totalomsetning 425 millioner dollar[1]
Eksterne lenker
Offisielt nettsted Redigere på wikidata

Skjønnheten og udyret (originaltittel: Beauty and the Beast) er en amerikansk animert musikalfilm fra 1991, produsert av Walt Disney Animation Studios og utgitt av Walt Disney Pictures. Historien er basert på det franske eventyret La Belle et la Bête av Jeanne-Marie Leprince de Beaumont, og henter inspirasjon fra filmen med samme navn fra 1946. Filmen er Disneys 30. klassiker, og den tredje i den såkalte «Disney-renessansen». Paige O'Hara og Robby Benson har originalstemmene som tittelfigurene, mens Merethe Trøan og Lasse Lindtner har de tilsvarende norske stemmene.

Filmen handler om en vakker, men arrogant prins som blir offer for en forbannelse og forvandles til et udyr med et grufullt utseende. Den eneste måten å bryte forbannelsen på er å finne noen som kan elske han for den han er – før det er for sent. Fortelleren spør imidlertid det kritiske spørsmålet, «hvem vil noen gang elske et udyr»? Ved en tilfeldighet noen år senere havner den vakre Belle på slottet for å redde faren sin. Lysestaken Lymiere, klokken Kloksworth og alle de andre forheksede gjenstandene gjør alt de kan for at romansen skal begynne å spire, og forbannelsen bli brutt.

Walt Disney forsøkte å filmatiserte det franske eventyret i 1930- og 1950-årene, men prosjektet ble skrinlagt. Etter suksessen til Den lille havfruen (1989), valgte Disney å fortsette med planene. Skjønnheten og udyret ble spillefilmdebuten til regissørene Gary Trousdale og Kirk Wise, og Linda Woolverton skrev manuset. Låtskriveren Howard Ashman og komponisten Alan Menken skrev låtene til filmen. Filmen ble dedikert til Ashman, som døde åtte måneder før filmen hadde premiere.

En uferdig versjon av Skjønnheten og udyret hadde premiere under New York Film Festival 29. september 1991. Den ferdige versjonen ble først vist på kinopremieren i USA 22. november. I Norge hadde filmen premiere 3. desember 1992. Filmen ble en kassasuksess, og tjente inn 425 millioner amerikanske dollar i billettinntekter. Skjønnheten og udyret fikk god kritikk av anmelderne, og vant flere filmpriser. Den vant en Golden Globe for beste musikal eller komedie, og ble den første animasjonsfilmen til å bli nominert til en Oscar for beste film. Den vant Oscar for beste originalmusikk og beste sang for låten «Beauty and the Beast». Filmen ble innlemmet i National Film Registry i 2002, et utvalg av filmer til bevaring i det amerikanske nasjonalbiblioteket Library of Congress, filmer som regnes som «kulturelt, historisk og estetisk betydningsfulle».

I april 1994 ble Skjønnheten og udyret Disneys første animasjonsfilm til å få sin egen Broadway-musikal. Filmen fikk også to oppfølgere, Skjønnheten og udyret – Den fortryllende julen (1997) og Skjønnheten og udyret – Belles magiske verden (1998). I 2002 ble den utgitt på kino på nytt i IMAX-format med den bortklipte låten «Human Again». Den fikk nok en kinoutgivelse i 2012, da den ble utgitt i 3D-format. I 2014 ble planene for en nyinnspilling av filmen offentliggjort, med Emma Watson og Dan Stevens i hovedrollene som henholdsvis skjønnheten og udyret.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Skjønnheten og udyret er basert på det franske eventyret La Belle et la Bête, om en kjøpmann som blir tatt til fange av et udyr, og lar seg bytte plass med sin nydelige datter. De blir forelsket, og udyret blir en prins.

Skrinlagte versjoner[rediger | rediger kilde]

Etter suksessen med animasjonsfilmen Snehvit og de syv dvergene (1937), forsøkte Walt Disney å finne andre fortellinger som kunne bli spillefilmer, og det franske eventyret La Belle et la Bête av Jeanne-Marie Leprince de Beaumont var et av dem.[2][3] Det ble gjort forsøk på å filmatisere boken i 1930- og 1950-årene, men filmprosjektet ble skrinlagt fordi «arbeidet ble for utfordrende».[2] Forfatteren Peter M. Nichols fra The New York Times foreslo at Disney ble frarådet ideen av Jean Cocteau, som allerede hadde laget sin egen versjon av eventyret.[4]

Under produksjonen av fantasyfilmen Hvem lurte Roger Rabbit? i 1987 ble ideen tatt fram igjen, og det ble foreslått at filmen skulle bli produsert på det samme animasjonsstudioet som produserte Roger Rabbit. Richard Williams, som var delaktig i arbeidet på Roger Rabitt, ble spurt om å regissere filmen, men han takket nei for å fortette på spillefilmenThe Thief and the Cobbler. Williams foreslo imidlertid kollegaen Richard Purdum istedet. På kort tid ble Don Hahn valgt som filmprodusent, og arbeidet på filmatiseringen ble satt i gang.[5] På befaling fra filmselskapets sjef Michael Eisner ble Skjønnheten og udyret Disneys første animasjonsfilm som hadde en manusforfatter. Dette var uvanlig for animasjonsfilmer på den tiden, og storyboards tok manusets plass i slike filmproduksjoner. Linda Woolverton skrev førsteutkastet til filmen.[6]

Bearbeidelser på manuset[rediger | rediger kilde]

Walt Disneys styreformann Jeffrey Katzenberg så storyboardtegningene i 1989 og sa at de måtte begynne på nytt. Noen måneder senere ga Purdum seg som regissør. Filmselskapet spurte Ron Clements og John Musker om å innta regijobben, men de var «slitne» etter arbeidet på animasjonsfilmen Den lille havfruen (1989). Disney valgte da Kirk Wise og Gary Trousdale, som ikke hadde regissert noen spillefilmer før denne. Katzenberg spurte også låtskriverne Howard Ashman og Alan Menken om å gjøre Skjønnheten og udyret om til en filmmusikal på samme måte som de gjorde i Den lille havfruen. Ashman hadde nettopp fått vite at han kom til å dø av aids, og forarbeidet måtte tilpasse seg hans behov. Mye av arbeidet foregikk dermed i Fishkill i New York, i nærheten av hvor Ashman bodde.[5] Der bearbeidet de manuset sammen med Wise, Trousdale, Hahn og Woolverton.[2][6]

Siden førsteutkastet bare hadde to hovedfigurer, ble disse bearbeidet, og nye rollefigurer lagt til. De skrev inn de magiske husholdningsapparatene som skulle «gi varme og humor til en ellers så dyster historie» og veilede seerne gjennom filmen. De skrev også inn hovedskurken i filmen (Gaston).[2] Det bearbeidede manuset delte likheter med Cocteaus franske versjon fra 1946, blant annet en lignende Gaston-figur og gjenstander som kommer til live.[7][8] I starten av 1990 godkjente Katzenberg det bearbeidede manuset, og storyboardarbeidet begynte på nytt.[2][6]

Handling[rediger | rediger kilde]

Filmen starter med at en gammel dame søker en natts husly hos en prins, og tilbyr ham en rose som vederlag. Prinsen avviser imidlertid den gamle konen på grunn av det heslige utseendet hennes. Konen råder prinsen til å ikke kun se på det ytre, siden skjønnhet kommer innenfra. Når hun blir avvist på nytt, forvandler hun seg selv om til en vakker, ung kvinne. Prinsen ber om tilgivelse, men det er for sent, siden kvinnen nå har sett at det ikke finnes noe kjærlighet i denne mannen. Som straff forvandler hun prinsen om til et udyr som må få oppleve ekte kjærlighet innen sin 21. fødselsdag for at trolldommen skal bli brutt. Han forskanser seg i slottet sammen med herskapet sitt, forvandlet til tekopper, klokker og andre gjenstander, en rose i et glassmonter og et speil som kan se omverdenen. Rosen er for øvrig den samme som konen tilbød ved overnatting, og den visner etterhvert som hans 21. fødselsdag nærmer seg.

Ti år senere er den unge og vakre bokormen Belle lei av bytilværelsen og på jakt etter eventyr. Den eneste vennen hun har er sin far Maurice, som tjener lite på å være oppfinner. Hun blir imidlertid kurtisert av en kjekkas ved navn Gaston. Han blir elsket av hele bybefolkningen, men er forelsket og stålsatt på å gifte seg med Belle. En dag går Belles far og hesten Phillip seg bort i skogen, og etter at de blir jaget av ulver, kommer de over et stort slott. Inne i slottet møter de på lysestaken Lymier, klokken Kloksworth, tekannen fru Potts og barnet hennes Chip. Maurice blir imidlertid tatt til fange av udyret, og Belle tilbyr seg å bytte plass med ham. Udyret godtar forslaget til tross for Maurices protester, så lenge hun godtar å bli i slottet for alltid. Maurice forsøker å få hjelp til å redde datteren, men det er til ingen nytte.

Udyret skjønner at Belle er hans sjanse til å få brutt trolldommen, og alle husredskapene bidrar i hans oppdrag: å få Belle og udyret til å forelske seg i hverandre. Når Kloksworth viser Belle rundt i huset kommer hun over vestfløyen, som hun egentlig ikke har adgang til. Det er et mørklagt og rotete rom, med en rose i et glassmonter i midten. Etter hvert finner udyret henne, og han skremmer henne så mye at hun forsøker å flykte. Ute blir hun nesten drept av en ulveflokk, men udyret redder henne i tide. Belle takker udyret for å ha reddet henne, og de begynner etter hvert å utvikle følelser for hverandre. I mellomtiden tilbyr Gaston penger til doktor Grumm for å sende Maurice til byasylet hvis Belle ikke godtar å gifte seg med ham.

Når Belle en dag i en vakker gul ballkjole spiser middag med udyret, og de danser sammen i ballsalen, blir forholdet mellom dem sterkere. Etterpå forteller Belle at hun savner faren sin, og da tilbyr udyret henne å bruke det magiske speilet. Da ser hun faren sin kjempe for livet i skogen. Udyret slipper henne fri, og lar henne dra for å redde faren. Hun får med seg det magiske speilet for å ha noe hun kan huske ham ved. Belle redder faren sin, og tar ham med tilbake til byen. Gaston forsøker å få Maurice innesperret på asylet for å ha blitt gal, men Belle bruket det magiske speilet for å vise dem at udyret faktisk eksisterer. Gaston innser at Belle er forelsket i udyret, og overbeviser befolkningen om at det er et menneskeetende monster som må bli drept.

Chip, som ble med Belle i bagasjen hennes, hjelper henne og faren inn gjennom slottet. Gaston angriper udyret, mens herskapet slåss med horden. Udyret er for trist til å kjempe tilbake, men blir motivert når han ser at Belle har kommet tilbake. Han bekjemper Gaston, men lar han gå før han snur seg for å omfavne Belle. Gaston angriper udyret bak fra, før han sklir på kanten og dør i fallet. Mens udyret holder på å dø, hvisker Belle at hun elsker ham akkurat før det siste bladet av rosen i glassmonteret faller av. Trolldommen blir brutt, og udyret forvandles til en vakker prins foran øynene på Belle. Herskapet følger etter, og forvandles tilbake til mennesker. Filmen avslutter i en stor gledesfest hvor alle danser sammen i ballsalen.

Medvirkende[rediger | rediger kilde]

Rollefigur Engelske stemmer Norske stemmer[9] Beskrivelse
Forteller David Ogden Stiers Per Aabel Fortellerstemmen i starten av filmen, som forteller historien om udyrets dystre skjebne.
Belle Paige O'Hara Merethe Trøan Ei leseglad, pen jente som ofrer livet sitt til udyret i byttet mot faren sitt.
Udyret / Prinsen Robby Benson Lasse Lindtner En mann som ble forvandlet til et udyr da han dømte en gammel dame basert på det grufulle utseendet hennes.
Gaston Richard White Paul Åge Johannessen En eplekjekk ungkar som er stormforelsket i Belle, og sverger å gjøre alt for få henne.
Le Fou Jesse Corti Lars Steinar Sørbø Gastons selverklærte bestevenn, som gjør alt for å være like kul som han.
Fru Potts Angela Lansbury Wenche Foss En gammel dame som ble forvandlet til en tekanne under forbannelsen.
Lymiere Jerry Orbach Toralv Maurstad En hjelpesvenn som ble forvandlet til en lysestake under forbannelsen.
Klokksworth David Ogden Stiers Helge Reiss En hjelpesvenn som ble forvandlet til et veggur under forbannelsen.
Maurice Rex Everhart Henki Kolstad Belles far som jobber som oppfinner. Nesten ingen har stor tro på oppfinnelsene hans.
Skipp Bradley Pierce Martin Sørensen Fru Potts' barnebarn som ble forvandlet til en tekopp under forbannelsen.
Tante Garderobe Jo Anne Worley Anne Marit Jacobsen En dame som ble forvandlet til et garderobeskap under forbannelsen. Hun blir Belles første venn på slottet.
Støveline Kimmy Robertson Kari-Ann Grønsund Ei jente som ble forvandlet til en støvkost under forbannelsen.
Doktor Grumm Tony Jay Ola Solum Den sadistiske bestyreren på asylet. Gaston bestikker ham til å få hjelp i å utpresse Belle.
Bibliotekar Alvin Epstein Trond Brænne Eieren av bokhandleren i Belles hjemby.

Produksjon[rediger | rediger kilde]

Design og valg av rollefigurer[rediger | rediger kilde]

Filmcrewet forsøkte å få Belle til å være «uvitende» om sin egen skjønnhet og gjorde henne «litt rar» for å styrke personligheten fra eventyret.[2] James Baxter og Mark Henn tegnet rollefiguren, og ville gjøre henne ulik og mer europeisk enn Ariel fra Den lille havfruen (1989).[10] De ga henne fyldigere lepper, smalere øyne og mørkere øyebryn.[11] Baxter studerte verkene til den franske, impresjonistiske kunstneren Edgar Degas for å gi Belle «grasiøse, svaneaktige bevegelser», ettersom Degas ofte malte ballerinaer.[12][13] Scenografen Brian McEntee foreslo at Belle kunne være den eneste rollefiguren i filmen som var kledd i blått, slik at antrekket kan understreke at hun er annerledes og en utstøtt.[14] Fargene Belle bruker gjenspeiler også følelsene hennes, ettersom blått knyttes til tristhet og ensomhet.[12] Den blå fargen skulle også symbolisere godhet, mens Gastons røde klær symboliserte ondskap.[15]

Rollefiguren Belle ble delvis inspirert av Judy Garlands rolle i Trollmannen fra Oz (1939).

Belles europeiske ansikt ble inspirert av de britiske skuespillerne Vivien Leigh og Audrey Hepburn, mens hennes gule ballkjole var basert på et kostyme Hepburn brukte i komedien Prinsesse på vift (1953).[12] Ifølge Lincoln Geraghty, som skrev boken Directory of World Cinema: American Hollywood, ble rollefiguren også inspirert av Judy Garlands rolle i Trollmannen fra Oz (1939) og Julie Andrews' rolle i The Sound of Music (1965).[16][17] Rollefigurens personlighet, blant annet fryktløsheten og leselysten, ble basert på Katharine Hepburns rolle i dramafilmen Unge kvinner (1933).[18]

Walt Disney Animation Studios ville egentlig ha Jodi Benson fra Den lille havfruen i rollen som Belle.[19] Valget falt likevel på sceneskuespilleren Paige O'Hara siden de ønsket en heltinne «som lyder mer som en kvinne enn ei jente».[20] O'Hara fikk rollen fordi hun «hadde en unik kvalitet, hun kunne synge en tone som gjorde henne spesiell», ifølge regissøren Kirk Wise.[21] Hun minnet ham litt om Garland, som rollefiguren delvis ble formet etter.[22][23] O'Hara hadde opptaksprøve mot 500 andre stemmeskuespillere, og tror Howard Ashmans interesse for innspillingen hennes av Show Boat var viktig i valget av henne.[24][25]

Glen Keane tegnet udyret, og beskrev rollefiguren som en «en 21 år gammel gutt som er usikker, vil bli elsket og vil selv elske, men som har dette stygge utseende, og som må overvinne dette».[26] Han ville at skikkelsen skulle ligne et jordnært dyr, i motsetning til for eksempel et romvesen.[27] Udyret er ikke helt og holdent ett dyr, men er en kimære (en kombinasjon av flere dyr). Han har hodet og hornene til en amerikansk bison, armene og kroppen til en bjørn, øyenbrynene til en gorilla, kjevene, tennene og manken til en løve, støttennene til et villsvin og bena og halen til en ulv.[28][29] Han har også likhetstrekk med mytiske monstre, som for eksempel en Minotauros eller en varulv. I de første utkastene til manuset ble rollefiguren beskrevet som en krysning av en løve og et mytisk dyr. Udyret har også blå øyne, den eneste fysiske egenskapen som overlever transformeringen på slutten av filmen.

Den narsissistiske antagonisten Gaston ble tegnet av Andreas Deja.[30] I de første utkastene var han en arrogant, brautende mann med bart, en liten panne og en stor kjeve. Jeffrey Katzenberg krevde imidlertid at utseendet hans ble mer seriøst for å understreke budskapet i filmen («ikke døm boken etter omslaget»). Deja bearbeidet skissene sine, og så får seg Gaston som en «såpeoperakjekk» type istedet for den typiske casanovaen.[31] Tolkningen viser at Gaston er overfladisk kjekk på utsiden, men stygg på innsiden.[31] Rollefiguren var ikke tilstede i det franske eventyret, men ble lagt til for å skape en økende følelse av fare, og for å vise frem budskapet i filmen.[30] Wenche Foss hadde den norske stemmen til fru Potts, og hørte på platene til Angela Lansbury for å forberede seg til arbeidet.[32]

Animasjon[rediger | rediger kilde]

Mesteparten av produksjonen til filmen foregikk i Air Way-fasilitetet i Glendale, California.

Produksjonen av Skjønnheten og udyret skulle bli ferdigstilt i et tidsrom på to år, istedet for fire år som var det vanlige tidsskjemaet Walt Disney Animation Studios fulgte på den tiden. Årsaken til dette var den tapte tiden som gikk vekk i forarbeidet på Richard Purdums versjon av filmen.[33] Det meste av arbeidet foregikk på hovedstudioet til Walt Disney Animation i Glendale, California. En mindre gruppe hos fornøyelsesparken i Disney-MGM Studios i Florida hjalp California-gruppen på flere av scenene, spesielt på musikkinnslaget «Vår vår gjest».[2]

Skjønnheten og udyret var den andre filmen, etter Bernard og Bianca i Australia (1990), som tok i bruk det nye animasjonssystemet Computer Animation Production System (CAPS). CAPS var en proprietær samling med programvarer, skannekameraer, servere, nettverksbaserte datamaskiner og spesiallagde tegnebord som The Walt Disney Company utviklet sammen med Pixar på slutten av 80-tallet.[2][5] Programvaren åpnet for et bredere antall farger, myk skyggelegging og fargelagte linjeeffekter på rollefigurene. Dette hadde de ikke hatt muligheten til siden de begynte med xerografi på slutten av 50-tallet. Med CAPS kunne de også plassere rollefigurene og/eller bakgrunnsbildene på ulike lag og flytte dem mot eller fra kameraet på z-aksen. Slik kunne de gi dybde til bildeutsnittet, og ulikt fokus til hvert av lagene.[33]

CAPS gjorde det også lettere å kombinere håndtegningene med dataanimasjon.[2] Før dette måtte de legge håndtegningene i en plotter for å få animasjonspapir, deretter xerografere dem og male de på tradisjonelt vist.[34] Denne nye teknikken ble spesielt viktig i animasjonen av dansesekvensen, hvor Belle og udyret danser i en dataanimert ballsal mens kameraet svinger rundt dem i et simulert 3D-rom.[2][33] Filmcrewet var opprinnelig imot bruken av datamaskiner til fordel for den gammeldagse animasjonsmetoden, men når teknologien hadde forbedret seg bestemte de seg for å bruke den i den ene ballsalscenen.[4] De fikk god tilbakemelding for denne scenen, og den ble en drivkraft for studioet til å bruke mer dataanimasjon i fremtiden.[35]

Musikk[rediger | rediger kilde]

Howard Ashman og Alan Menken komponerte lydsporet til Skjønnheten og udyret i forarbeidsfasen i Fishkill. Det operetteaktige åpningssporet «Belle» ble den første komposisjonen for filmen. Andre sanger var «Vær vår gjest» (på engelsk: «Be Our Guest»), som ble opprinnelig sunget til Maurice når han først besøker slottet, «Gaston», en sololåt til motstanderen Gaston, «Leve igjen» (på engelsk: «Human Again»), en låt som beskriver Belle og udyrets stadig voksende kjærlighet fra herskapets perspektiv, kjærlighetsballaden «Kjærlighetens sang» (på engelsk: «Beauty and the Beast»), og den klimatiske «Horden synger» (på engelsk: «The Mob Song»). Da komposisjonen gikk mot en slutt, begynte produksjonen i Burbank, mens musikkinnspillingen begynte i New York City.[2] Låtskriverne og resten av filmcrewet bestemte seg for å spille inn låtene live med orkester og stemmeskuespillerne som dubber samtidig, istedet for å dubbe enkeltvis og legge det sammen digitalt.[33]

Anders Hatlo og Børje Andersson oversatte manuset og låtene til norsk. Lydarbeidet med de norske stemmeskuespillerne ble ferdigstilt rundt juli 1992.[32] «Kjærlighetens sang» ble også sunget som singelversjon på norsk av Torhild Sivertsen og Egil Eldøen.

Musikkalbum[rediger | rediger kilde]

Alan Menken har komponert hele lydsporet, mens Howard Ashman skrev sangtekstene. Sangene ble produsert av Menken og Ashman, med unntak av spor 15 som ble produsert av Walter Afanasieff.

'
Disk 1
Nr. Låt Varighet
1.  «Prologue» (instrumental) 2:26
2.  «Belle» (sunget av Jesse Corti, Paige O'Hara, Richard White, kor) 5:09
3.  «Belle (reprise)» (sunget av O'Hara) 1:05
4.  «Gaston» (sunget av Corti, White, kor) 3:40
5.  «Gaston (reprise)» (sunget av Corti, White, kor) 2:04
6.  «Be Our Guest» (sunget av Angela Lansbury, Jerry Orbach, kor) 3:44
7.  «Something There» (sunget av Lansbury, David Ogden Stiers, Orbach, O'Hara, Robby Benson) 2:19
8.  «The Mob Song» (sunget av Lansbury, Stiers, Orbach, Kimmy Robertson, O'Hara, Rex Everhart, White, Benson, kor) 3:30
9.  «Beauty and the Beast» (sunget av Lansbury) 2:46
10.  «To the Fair» (instrumental) 1:58
11.  «West Wing» (instrumental) 3:42
12.  «The Beast Lets Belle Go» (instrumental) 2:22
13.  «Battle on the Tower» (instrumental) 5:29
14.  «Transformation» (instrumental) 5:47
15.  «Beauty and the Beast» (sunget av Céline Dion og Peabo Bryson) 4:04
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
Disk 2
Nr. Låt
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
Disk 3
Nr. Låt
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
Disk 4
Nr. Låt
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»

Utgivelse[rediger | rediger kilde]

Filmen hadde førpremiere i Oslo 29. november 1992, mens den offisielle premieren var 3. desember.[9]

Anmeldelser[rediger | rediger kilde]

Skjønnheten og udyret fikk god kritikk. Den amerikanske nettsiden Rotten Tomatoes oppgir at 93 % av 103 anmeldelser var positive. I følge siden er kritikernes konsensus at «Skjønnheten og udyret er fortryllende, feiende romantisk, og med mange fantastiske musikkinnslag. Den er en av Disneys mest elegante animasjonsfilmer.» Roger Ebert fra Chicago Sun-Times gav filmen fire av fire stjerner, og sammenlignet den positivt med Snehvit og de syv dvergene (1937) og Pinocchio (1940). Han skrev: «Skjønnheten og udyret når tilbake til en eldre og sunnere Hollywood-tradisjon hvor de beste manusforfatterne, musikerne og filmskaperne samler seg for et prosjekt på grunnlaget av at familiepublikumet fortjener bra underholdning, de også.»[36]

Filmen fikk også god kritikk i Norge. Per Haddal fra Aftenposten kalte den «en tegnefilmtriumf», og skrev: «Manuset er forbløffende vittig og våkent, filmen kan fryde barna samtidig som de voksne ikke kjeder seg et øyeblikk. Dialogen er i det store og hele overført til norsk med originalens høye humør. Humoren er spretten og selvironisk, med skarpe karakteriseringer av et persongalleri som tar form av tekanne, tekopp, stearinlys og ur. Musikken (...) er original og nynner likevel av velkjente melodier fra klassiske filmmusikaler.»[37] Jon Selås fra Verdens Gang var mindre fornøyd, og ga terningkast 2.[38] Han skrev at den var teknisk imponerende, men at den manglet «den livsviktige sjarmen». «Ille er det også at de tegnede rollene synes tilpasset en amerikansk action-hverdag. Det går i om ikke bokstavelig svart/hvitt: De gode er gode, de onde onde.» Selås roste stemmearbeidet til Wenche Foss, Henki Kolstad, Toralv Maurstad og Martin Sørensen, men mente at Merethe Trøan ikke var uttrykksfull nok.[38]

Skjønnheten og udyret har fått mye ros fra filmkritikere også i ettertid. Filmnettstedet Montages kåret den til 90-tallets 68. beste film, og skrev: «Skjønnheten og udyret oppsummerer egentlig alt som var fantastisk med Disney på 90-tallet – håndtegnede bakgrunner, dynamiske karakterbevegelser, uforskammet romantikk og fokuserte intriger. Det er umulig å glemme Belles åpningsnummer, der hun flakser bekymringsløst omkring i sommerladede farger mens hun deler sine livsambisjoner med landsbybeboerne. Eller den Busby Berkeley-aktige koreografien i bestikkets velkomstnummer. Eller den grasiøse ballromsekvensen som for første gang forsøkte seg på data-animerte bakgrunner i sømløs kombinasjon med de håndtegnede rollefigurene. Det sprudler og spraker i hver eneste innstilling. Selv om Disney skulle ta nye teknologiske og estetiske skritt med Løvenes konge (1994) og Pixar-produserte Toy Story (1995), lever Skjønnheten og udyret i et mer modent, tradisjonelt landskap som var den endelige kulminasjonen av Disneys revitalisering fra og med slutten av 80-tallet.»[39]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Skjønnheten og udyret ble nominert til seks priser under den 64. Oscar-utdelingen.[40] Alan Menken og Howard Ashman vant prisen for beste sang for låten «Beauty and the Beast», mens Menkens filmmusikk vant prisen for beste originalmusikk. Sangene «Belle» og «Be Our Guest» ble også nominert til førstnevnte kategori.[40] Filmen ble den første av fire filmer som ble nominert for tre sanger (de andre er Løvenes Konge, Dreamgirls og Eventyr i New York). Etter dette ble reglene for Oscar-nominasjonene endret slik at en film etter 2008 kun kan bli nominert med to sanger i denne priskategorien. Filmen ble også nominert til Oscar for beste lydmiks og Oscar for beste film.[40] Dette var den første animasjonsfilmen til å bli nominert til beste film.[41] Først da priskategorien ble utvidet til å kunne inneholde ti nominerte ble den neste animasjonsfilmen nominert til beste film, da Se opp ble nominert i 2010. Filmregissøren Trygve Allister Diesen har kommentert denne Oscar-nominasjonen:[41]

Sitat Tegnefilmer har tradisjonelt blitt sett på som for «lette» til å bli Oscar-nominert som beste film. Den æren pleier å være forbeholdt velmenende «kvalitetsfilmer», beregnet for et voksent, reflektert publikum. Tegnefilmer har alltid blitt sett på som barnefilm. Med Skjønnheten og udyret har Disney-studioet bevist at en tegnefilm kan appellere til alle aldersgrupper.[41] Sitat

Skjønnheten og udyret ble også den første animasjonsfilmen til å vinne en Golden Globe for beste musikal eller komedie.[42] Dette har senere blitt gjentatt av Løvenes Konge og Toy Story 2. Filmen har ellers blitt nominert til to British Academy Film Awards for musikken og spesialeffektene, to Saturn Awards for filmen i seg selv og musikken, og tre andre Golden Globes. Lydsporet til filmen og låten «Beauty and the Beast» vant også fem priser under Grammy-utdelingen i 1993. Den vant i tillegg to Annie Awards, og fikk en spesialpris fra Young Artist Awards-akademiet sammen med Aladdin (1992).

Pris Priskategori Mottakere Resultat
Academy Awards («Oscar»)[40][41] Beste film Don Hahn Nominert
Beste lydmiks Terry Porter, Mel Metcalfe, David J. Hudson og Doc Kane Nominert
Beste originalmusikk Alan Menken Vant
Beste sang Alan Menken og Howard Ashman (for låten «Be Our Guest») Nominert
Alan Menken og Howard Ashman (for låten «Beauty and the Beast») Vant
Alan Menken og Howard Ashman (for låten «Belle») Nominert
Annie Awards Beste animasjonsfilm Walt Disney Pictures Vant
Beste individuelle animasjonsprestasjon Glen Keane Vant
British Academy Film Awards («BAFTA») Beste originalmusikk Alan Menken og Howard Ashman Nominert
Beste spesialeffekter Randy Fullmer Nominert
Golden Globe Awards[42] Beste musikal eller komedie Don Hahn Vant
Beste originalmusikk Alan Menken Vant
Beste sang Alan Menken og Howard Ashman (for låten «Be Our Guest») Nominert
Alan Menken og Howard Ashman (for låten «Beauty and the Beast») Vant
Grammy Awards[43] Årets musikkalbum Beauty and the Beast: Original Motion Picture Soundtrack Nominert
Årets innspilling Celine Dion og Peabo Bryson (for låten «Beauty and the Beast») Nominert
Årets musikkalbum for barn Alan Menken og Howard Ashman Vant
Beste popprestasjon av en duo eller musikkgruppe Celine Dion og Peabo Bryson (for låten «Beauty and the Beast») Vant
Årets låt Alan Menken, Howard Ashman, Celine Dion og Peabo Bryson
(for låten «Beauty and the Beast»)
Nominert
Beste instrumentkomposisjon for en film eller TV-serie Alan Menken Vant
Beste låt skrevet til en film eller TV-serie Alan Menken og Howard Ashman (for låten «Beauty and the Beast») Vant
Beste instrumentale popprestasjon Richard S. Kaufman (for låten «Beauty and the Beast») Vant
Hugo Awards Beste dramapesentasjon Skjønnheten og udyret Nominert
Saturn Awards Beste fantasyfilm Skjønnheten og udyret Nominert
Beste musikk Alan Menken Nominert
Young Artist Awards Årets beste familieunderholdning Skjønnheten og udyret (spesialpris delt med Aladdin) Vant

Video[rediger | rediger kilde]

Skjønnheten og udyret ble utgitt på VHS og LaserDisc 30. oktober 1992 som en del av varemerket «Walt Disney Classics» før den gikk ut av salg 30. april 1992.[44] Det ble gjort en minimal endring på denne versjonen av filmen: hodeskallene som dukker opp i Gastons øyne idet han faller fra slottet ble fjernet. Denne endringen forekommer ikke på noen andre utgivelser av filmen. Den uferdige versjonen som ble vist på filmfestivalen i New York ble også utgitt på VHS og LaserDisc på denne tiden.[33] En utvidet versjon i forbindelse med IMAX-utgivelsen ble utgitt på DVD og VHS som «Platinum Edition» 8. oktober 2002. DVD-platen inneholdt tre versjoner av filmen: den utvida versjonen, som blant annet inneholdt den nye musikkscenen «Leve igjen», kinoversjonen fra 1991 og den uferdige versjonen.[45] Salget av denne, samt de to oppfølgerne, stoppet i januar 2003. 5. oktober 2010 kom en «Diamond Edition»-utgivelse, som inneholdt både DVD- og Blu-ray-versjoner.[46] I tillegg til de tre andre versjonene, inneholdt denne en ny versjon hvor man kunne se storyboard-tegningene side ved side med kinoversjonen.[47] Blu-ray 3D-utgivelsen kom i 2011.[48] Den ble utgitt på Blu-ray én gang til i forbindelse med 25 års-markeringen av filmen i 2016. Den vil bli den andre Disney-filmen i den nye «Signature Edition»-serien.[49]

I ettertid[rediger | rediger kilde]

Spin-off-produkter, oppfølgere og musikalversjon[rediger | rediger kilde]

Emma Watson skal spille Belle i en nyinnspilling av Skjønnheten og udyret.

Skjønnheten og udyret har fått en rekke spin-off-produkter og salgsvarer, som dekker et stort spekter av gjenstander. Blant produktene er eventyrbøker som følger handlingen i filmen, tegneserier, leketøy, barnekostymer og lignende. Rollefiguren Belle har også blitt en del av Disney Princess-kjeden, og dukker dermed opp på salgsvarene til denne produktkjeden.[50] Fornøyelsesparken Magic Kingdom i Florida har restauranten «Be Our Guest Restaurant» som er utseendemessig inspirert av udyrets slott.[51]

Barneserien Sing Me a Story with Belle gikk på TV fra 1995 til 1999, og i denne serien har Belle fått sin egen bokhandel.[52] Det kommer stadig folk på besøk, og Belle synger og forteller dem historier. Walt Disney Television Animation har også produsert to oppfølgere som ble utgitt rett på video. Begge filmene foregår i tiden hvor Belle er fanget i udyrets slott, og begge fikk dårlig kritikk sammenlignet med Skjønnheten og udyret.[53][54] I Skjønnheten og udyret – Den fortryllende julen (1997) forbyr udyret noen form for julefeiring, og Belle og herskapet må overbevise han om det motsatte. Skjønnheten og udyret – Belles magiske verden (1998) består av fire kortfilmer som hver enkelt forteller om spesielle øyeblikk i slottet.

En musikalversjon av filmen ble regissert av Robert Jess Roth og koreografert av Matt West, som begge var med i Broadway-oppsetningen.[55] 18. april 1994 hadde den premiere på Broadway i Palace Theatre i New York City, hvor den fikk blandet kritikk.[56][57] Den ble en kassasuksess, og blir stadig satt opp verden rundt.[58] Broadway-versjonen vant en Tony Award, og ble den første i en lang rekke med teaterproduksjoner fra Disney.[59] Den siste Broadway-oppsetningen ble holdt 29. juli 2007, etter 46 forhåndsvisninger og 5461 oppsetninger.[58] Scenemusikalen har også blitt satt opp av Christiania teater i Norge, med Mari Lerberg Fossum og Hans Marius Hoff Mittet i rollene som henholdsvis skjønnheten og udyret. Jørgen Kirkeby-Gardstad regisserte og koreograferte den norske versjonen, og oversatte originaltekstene.[60]

I juni 2014 ble det offentliggjort at en nyinnspilling av Skjønnheten og udyret som en realfilm var underveis med den Oscar-vinnende filmskaperen Bill Condon som regissør.[61] Han ville lage filmen som en «enkel realfilmmusikal med et høyt budsjett». Emma Watson skal spille Belle og Dan Stevens udyret. Menken skal komponere lydsporet, med noe nytt materiale skrevet av han selv og Rice.[62] Filmen har premiere i USA 17. mars 2017.[63]

Nyutgivelser[rediger | rediger kilde]

Skjønnheten og udyret har vært utgitt på kino flere ganger etter den opprinnelige kinoutgivelsen i 1991. Filmen ble restaurert og forbedret til en kinoutgivelse på første nyttårsdag i 2002, denne gangen i IMAX-format. I forbindelse med denne nyutgivelsen ble det også lagt til en helt ny musikksekvens i andre akt, med den bortklipte låten «Human Again» (på norsk oversatt til «Leve igjen»).[64] På utvalgte kinoer i USA kom det en «syng med»-utgivelse i september og oktober 2010, som ble kommentert av vokalisten Jordin Sparks. I forbindelse med kinoutgivelsen sang hun sin egen versjon av «Beauty and the Beast», som også fikk sin egen musikkvideo med små klipp fra filmen.[65][66] Versjonen hennes ble i tillegg lagt til på en nyutgivelse av musikkalbumet i 2010. 3D-utgivelsen til filmen var planlagt i USA til 12. februar 2010, men ble utsatt et halvannet år.[67] Filmselskapet brukte i underkant av 10 millioner dollar på 3D-restaureringen.[68]

Analyser[rediger | rediger kilde]

Maskulinitet[rediger | rediger kilde]

Kritikere har analysert Skjønnheten og udyrets maskuline holdninger. Populærkulturforfatteren Susan Jefford skrev artikkelen «The Curse of Masculinity: Disney's Beauty and the Beast» som en del av boken Hard Bodies: Hollywood Masculinity in the Reagan Era, og beskrev filmen som et moderne moralspill på maskulin reformasjon.[69][70] Jeffords foreslo at filmen markerte Disneys svar på endringen av holdningene til maskulinitet i populærkulturen på starten av 90-tallet.[69] Hun skrev at filmen presenterte udyret som «den følsomme, nye mannen som kan transformere seg selv fra den harde, muskelopptatte, dominerende mannen fra 80-tallet til den hensynsfulle, romantiske og selvoppofrende mannen fra 90-tallet.»[70] Hun nevner tre strategier Disney bruker for å skilte denne overgangen:[69]

  1. Den muskuløse, maskuline kroppen er en byrde. Jeffords skrev: «Det er som om udyrets historie foreslår at maskulinitet har blitt forrådt av sin egen kulturelle billedlighet: hva mennene trodde de skulle være–sterke, beskyttende, makthavende, kommanderende–har nå slått tilbake på dem og blitt deres egne onde forbannelse.»
  2. Disney introduserer en læreteknikk der udyret må lære seg å elske noen andre enn seg selv, og som følge av det lære seg å bli et følsomt menneske.
  3. De låner et element fra Jean Cocteaus versjon av eventyret om å bruke et trekantdrama (mellom Belle, udyret og Gaston) som skjematiserer to av formene for maskulinitet: den tradisjonelle, muskuløse og hypermaskuline mannen (Gaston), og den følsomme, nye mannen (udyret).[69][70]

Feminisme[rediger | rediger kilde]

De feministiske tonene i filmen har også blitt analysert. Feministiske analytikere har vært delte i oppfatningene sine av Belle, om hun er «feminist nok» eller ikke.[17][71] Skjønnheten og udyret fikk ros ved utgivelsen for å ha en «fremtidsrettet og feministisk» heltinne i hovedrollen, men siden har meningene endret seg.[72] Flere kritikere har sagt at, til tross for Belles uavhengighet og motvilje når det gjelder Gaston, forblir det en romantisk film om en jente som «endelig møter sin perfekte mann».[73]

Judith Welikala skrev artikkelen «How Walt Disney's women have grown up» for den britiske avisen The Independent. Hun roste Belles evne til å «se forbi udyrets utseende», men kritiserte rollefiguren «for å innta konerollen på nytt så snart han blir en kjekk prins igjen».[74] Andrew Teverson skrev boken Fairy Tale, og mente at Belle var Disneys forsøk på å ta opp «den feministiske kritikken de forrige kvinnefigurene deres fikk». Han kritiserte rollefigurens nysgjerrighet for å «kun åpne seg for kjærlighet», og anklagde karakteren for å være en «en nidkjær individualist med en patologisk fiendtlighet til hverdagens menn og kvinner».[75] Susan Jeffords skrev i boken sin at «Belle blir etablert som en heltinne ... når hun er den eneste av de single kvinnene i byen som ikke dåner over Gaston».[70] Hun skrev også at rollefigurens kjærlighet for bøker «markerer henne som bedre og mindre provinsiell enn resten av befolkningen».[70]

Belles forhold til menn[rediger | rediger kilde]

Analytikere har også vært kritiske til Belles forhold med filmens mannlige rollefigurer, spesielt udyret, og stilt spørsmål til moralen bak og hvilken påvirkning mannen har. Både Jeffords og Faith Dickens skrev at Belle blir «et kjøretøy for å løse udyrets problemer», og Jeffords skrev at hun fikk en mindre viktig plass i filmatiseringen enn i det franske eventyret den er basert på.[70][72] Dickens kritiserte også filmen for å vise at Belle er «perfekt som hun er», mens udyret «trenger en forandring».[72] Mary Grace Garis skrev artikkelen «From Snow White to Moana: The Evolution of the Adventurous Disney Princess» for kvinnemagasinet Bustle, og kritiserte slutten og Belles forhold til udyret: «Når filmen slutter, er de fortsatt med en mann, og drømmene om eventyr er etterlatt. På dette grunnlag er Disney-renessansen mer preget av teoretiske ønsker om eventyr enn den faktiske jakten på oppfyllelse.»[76] Politikeren Farid Shariati skrev en artikkel om «seksuell vold som kultur» i Dagbladet, og skrev at Skjønnheten og udyret er «et prakteksempel på hvordan barn lærer seg å glorifisere destruktive og misbrukende atferdsmønstre i jakten på kjærligheten».[77] Han skrev videre:

Sitat Filmens kvinnelige hovedrollefigur, Belle, blir innelåst i slottet til udyret og manipulert av udyrets tjenere så hun skal kunne bli forelsket i ham. Belle utvikler etter hvert et slags stockholmssyndrom for udyret, og filmen slutter lykkelig med at Belle blir forelsket i udyret og bryter dennes forbannelse så han blir forvandlet til en vanlig mann igjen. Samtidig spør vi oss hvorfor så mange kvinner havner i usunne relasjoner der deres partner manipulativt begrenser deres handlingsrom ...[77] Sitat

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Beauty and the Beast». Box Office Mojo. Besøkt 29. januar 2016. 
  2. ^ a b c d e f g h i j k Tale as Old as Time: The Making of Beauty and the Beast (VCD). Walt Disney Home Entertainment. 2002. 
  3. ^ Sito, Tom (2006). Drawing the Line: The Untold Story of the Animation Unions From Bosko to Bart Simpson. The University Press of Kentucky. s. 301. ISBN 0-8131-2407-7. 
  4. ^ a b Nichols, Peter M. (2003). The New York Times Essential Library: Children's Movies. New York: Henry Holt and Company. s. 27–30. ISBN 0-8050-7198-9. 
  5. ^ a b c Hahn, Don (2009). Waking Sleeping Beauty (Documentary film). Burbank, California: Stone Circle Pictures/Walt Disney Studios Motion Pictures. 
  6. ^ a b c Thomas, Bob (1991). Disney's Art of Animation: From Mickey Mouse to Beauty and the Beast. New York: Hyperion. s. 142–7. ISBN 1-56282-899-1. 
  7. ^ Griswold, Jerome (2004). The Meanings of "Beauty and the Beast": A Handbook. Broadview Press. s. 249. ISBN 1-55111-563-8. 
  8. ^ Humphreville, Kim. «La Belle et la Bete». WCSU. Besøkt 24. januar 2016. 
  9. ^ a b Hognestad, Lars (29. november 1991). «Filmpremiere for Martin». Verdens Gang. 
  10. ^ Lytal, Cristy (22. februar 2009). «Animator James Baxter puts imagination in motion». The Los Angeles Times. Los Angeles Times. Besøkt 24. januar 2016. 
  11. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn digitalmedia
  12. ^ a b c Churchill, Alexandra. «50 Epic Things You Didn't Know About Disney Princesses». Tango Media Corporation. Besøkt 24. januar 2016. 
  13. ^ Figueiredo, Rodney (5. oktober 2002). «Beauty And The Beast: Platinum Edition». Animated Views. Besøkt 24. januar 2016. 
  14. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn :10
  15. ^ Nagi, Ariel (29. august 2014). «15 Surprising Facts About Your Fave Disney Princesses». Hearst Communications, Inc. Besøkt 24. januar 2016. 
  16. ^ Geraghty, Lincoln (2011). «Romance». Directory of World Cinema: American Hollywood, Volume 5. United States of America: Intellect Ltd. s. 232. Besøkt 24. januar 2016. 
  17. ^ a b Osmond, Andrew (2010). 100 Animated Feature Films. United Kingdom: Palgrave Macmillan. s. 43–45. ISBN 9781844575633. 
  18. ^ Goldstein, Jessica (7. juni 2012). «‘Beauty and the Beast’ gets a budget-friendly makeover». The Washington Post. The Washington Post. Besøkt 24. januar 2016. 
  19. ^ Hischak, Thomas S (2011). «Voice Guide to Disney Animated Films and Characters». Disney Voice Actors A Biographical Dictionary. McFarland & Company, Inc. s. 158. 
  20. ^ Huver, Scott (30. mai 2012). «"Beauty and the Beast 3D" Gives Original Star Paige O'Hara a Whole New Perspective». NBC Chicago. NBCUniversal Media, LLC. Besøkt 23. januar 2016. 
  21. ^ Rusoff, Jane Wollman (22. november 1992). «Beauty & The Bridge First She Charmed Us With Her Voice In Beauty And The Beast. Now Fort Lauderdale's Paige O'hara Takes On A Very Different Role In A Film About Chappaquiddick.». Sun-Sentinel. The Sun-Sentinel. Besøkt 23. januar 2016. 
  22. ^ Nicholson, Amy (13. januar 2012). «Meet Paige O'Hara: The Voice—And More—Of Disney's Smartest Heroine». Boxoffice. Boxoffice Media. Besøkt 23. januar 2016. 
  23. ^ Thomas, Bob (1991). Disney's Art of Animation: From Mickey Mouse to Beauty and the Beast. New York.: Hyperion. s. 160–2. ISBN 1-56282-899-1. 
  24. ^ Sands, Jez (25. oktober 2010). «Beauty And The Beast: Paige O'Hara Interview». On the Box. OntheBox.com. Besøkt 23. januar 2016. 
  25. ^ Cerasaro, Pat (25. januar 2012). «SPOTLIGHT ON BEAUTY & THE BEAST 3D: Paige O'Hara». Broadway World. Wisdom Digital Media. Besøkt 23. januar 2016. 
  26. ^ Thomas, Bob: "Academy Recognition: Beauty and the Beast", pages 127-131. Disney's Art of Animation: From Mickey Mouse to Hercules, 1997
  27. ^ Schrager, Norm (8. oktober 2010). «Building a Beast: Interview with Disney Animator Glen Keane». Meet In The Lobby. Meet In The Lobby. Besøkt 24. januar 2016. 
  28. ^ Dave Smith, Disney A to Z: The Updated Official Encyclopedia, s 51-52
  29. ^ John Grant, The Encyclopedia of Walt Disney's Animated Characters, s. 359
  30. ^ a b «Gaston Character History». Disney Archives. Arkivert fra originalen 7. februar 2005. Besøkt 29. januar 2016. 
  31. ^ a b Johnston, Ollie, and Thomas, Frank: «Beauty and the Beast», s. 208–209. The Disney Villain, 1993
  32. ^ a b På kino (NRK, sent 12. juli 1992). 20 minutter. Besøkt 24. juli 2016.
  33. ^ a b c d e Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn dvdcommentary
  34. ^ (2006) Audio Commentary by John Musker, Ron Clements, and Alan Menken. Bonus material from The Little Mermaid: Platinum Edition [DVD]. Walt Disney Home Entertainment.
  35. ^ Kanfer, Stefan (1997). Serious Business: The Art and Commerce of Animation in America from Betty Boop to Toy Story. Scribner. s. 228. ISBN 9780684800790. 
  36. ^ Ebert, Roger (11. november 1991). «Beauty And The Beast». Ebert Digital LLC. Besøkt 17. januar 2016. 
  37. ^ «En tegnefilmtriumf». Haddal, Per (3. desember 1992) Aftenposten Morgen, s. 50.
  38. ^ a b «Skuffende Disney». Selås, Jon (3. desember 1992) Verdens Gang, s 46-47.
  39. ^ http://montages.no/2014/08/montages-karer-90-tallets-beste-filmer-70-61/
  40. ^ a b c d «The 64th Academy Awards (1992) Nominees and Winners». oscars.org. Besøkt 17. januar 2016. 
  41. ^ a b c d Diesen,Trygve Allister (5. mars 1992). «Tidenes beste Disney-film?». Norsk Telegrambyrå. 
  42. ^ a b RopeofSilicon.com LLC (18. januar 1992). «1992 Golden Globe Award Winners». Rope of Silicon. Besøkt 17. januar 2016. 
  43. ^ «1993 Grammy Nominations | Grammy nominees - Baltimore Sun». Articles.baltimoresun.com. 8. januar 1993. Besøkt 17. januar 2016. 
  44. ^ «Beauty and the Beast (A Walt Disney Classic) [VHS]: David Ogden Stiers, Jerry Orbach, Paige O'Hara, Robby Benson, Richard White, Kirk Wise, Gary Trousdale: Movies & TV». Amazon.com. Besøkt 24. januar 2016. 
  45. ^ «Beauty and the Beast (Platinum Edition): Paige O'Hara, Robby Benson, Richard White, Jerry Orbach, David Ogden Stiers, Angela Lansbury, Bradley Pierce, Rex Everhart, Jesse Corti, Hal Smith, Jo Anne Worley, Mary Kay Bergman, Alan Menken, Gary Trousdale, Kirk Wise: Movies & TV». Amazon.com. Besøkt 24. januar 2016. 
  46. ^ Gustin, Maija (1. oktober 2010). «Movie Rewind: Beauty and the Beast». The Observer. Arkivert fra originalen 6. oktober 2010. Besøkt 24. januar 2016. 
  47. ^ Lang, George (1. oktober 2010). «Blu-ray Review: "Beauty and the Beast: Diamond Edition"». The Oklahoman (NewsOK). Besøkt 24. januar 2016. 
  48. ^ «Beauty and the Beast 3D Blu-ray: Diamond Edition». Blu-ray.com. Besøkt 24. januar 2016. 
  49. ^ «Disney Planning A 25th Anniversary Beauty and the Beast Blu-ray». reDVDit. 17. juni 2016. Besøkt 24. juni 2016. 
  50. ^ «Disney's 'Beauty and the Beast' Continues Inspiring New Merchandise Coming to Disney Parks « Disney Parks Blog». Disneyparks.disney.go.com. Besøkt 23. januar 2016. 
  51. ^ Smith, Thomas (18. januar 2011). «Update on New Fantasyland at Magic Kingdom Park». Arkivert fra originalen 22. februar 2011. Besøkt 23. januar 2016. 
  52. ^ «Disney Princess Collection: Belle's Sing Me a Story [VHS]: Princess Belle: Movies & TV». Amazon.com. Besøkt 23. januar 2016. 
  53. ^ «Beauty and the Beast - The Enchanted Christmas (Special Edition): Paige O'Hara, Robby Benson, Jerry Orbach, David Ogden Stiers, Bernadette Peters, Tim Curry, Haley Joel Osment, Frank Welker, Jeff Bennett, Jim Cummings, Kath Soucie, Paul Reubens, Andrew Knight, Daniel Lee, Susan Kapigian, Bill Motz, Bob Roth, Cindy Marcus, Flip Kobler: Movies & TV». Amazon.com. Besøkt 23. januar 2016. 
  54. ^ «Beauty And The Beast - Belle's Magical World (Special Edition): Jeff Bennett, Robby Benson, Paige O'Hara, Jim Cummings, Jerry Orbach, David Ogden Stiers, Gregory Grudt, Rob Paulsen, Kimmy Robertson, Anne Rogers, Frank Welker, April Winchell, Barbara Dourmashkin, Bob Kline, Burt Medall, Cullen Blaine, Dale Case, Daniel de la Vega, Mitch Rochon, Alice Brown: Movies & TV». Amazon.com. Besøkt 23. januar 2016. 
  55. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn chronicle
  56. ^ Rogers, Rick (29. juli 2012). «Sigmund Romberg / Beauty and the Beast». NewsOK.com. 
  57. ^ «'Beauty' Moving From Palace To the Fontanne». The New York Times Company. 12. desember 2014. 
  58. ^ a b Simonson, Robert (18. april 2000). «Beauty and the Beast Celebrates Sixth Anniversary, April 18». Playbill. Besøkt 23. januar 2016. 
  59. ^ Pacheco, Patrick (8. juni 2011). «Tony Awards: Tony Awards' musical numbers are key to box-office success». Los Angeles Times. Besøkt 23. januar 2016. 
  60. ^ Alstedt, Rune, Diesen, Andreas (15. august 2014). «Fargesprakende og rørende forestilling». NRK. Besøkt 23. januar 2016. 
  61. ^ Bahr, Lindsey (4. juni 2014). «Disney taps Bill Condon to direct a live-action 'Beauty and the Beast'». Entertainment Weekly. Besøkt 21. januar 2016. 
  62. ^ McNary, Dave (16. mars 2015). «Disney’s Live-Action ‘Beauty and the Beast’ Set for March 17, 2017». Variety. Besøkt 21. januar 2016. 
  63. ^ «Emma Thompson and Kevin Kline Join Beauty and the Beast, Release Date Set». comingsoon.net. 16. mars 2015. Besøkt 21. januar 2016. 
  64. ^ Ryan Ball (18. desember 2002). «Beauty and The Beast Added to National Film Registry». Animation Magazine. Besøkt 19. januar 2016. 
  65. ^ Barr, Jason (27. september 2010). «Disney to Release Sing-Along BEAUTY AND THE BEAST for Limited Run». Collider. Besøkt 19. januar 2016. 
  66. ^ Mueller Neff, Martha (September 27, 2010). «Dress up, sing along to 'Beauty and the Beast' this week». The Plain Dealer. Besøkt August 14, 2011. 
  67. ^ Stewart, Andrew (5. august 2010). «Disney retools animation slate 3D Beauty reboot, Newt yanked from schedule». Variety. Besøkt 19. januar 2016. 
  68. ^ Kaufman, Amy (12. januar 2012). «Movie Projector: 'Beauty and the Beast', 'Contraband' fight for No. 1». Los Angeles Times. Besøkt 19. januar 2016. 
  69. ^ a b c d McCallum, Robyn (2002). Stephens, John, red. Ways of Being Male: Representing Masculinities in Children's Literature and Film. Psychology Press. s. 116–118. ISBN 9780415938617. Besøkt 18. januar 2016. 
  70. ^ a b c d e f Jeffords, Susan (1994). Hard Bodies: Hollywood Masculinity in the Reagan Era. United States: Rutgers University Press. s. 150–155. ISBN 9780813520032. 
  71. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn :8
  72. ^ a b c Dickens, Faith. «"The Guy with the Problem": Reform Narrative in Disney's Beauty and the Beast». UNIVERSITY OF CENTRAL FLORIDA. Besøkt 21. januar 2015. 
  73. ^ «The Evolving Princess: The Progressive Feminism in Disney Films: Part Two – Beauty and the Beast». Flickering Myth. 6. februar 2014. Besøkt 21. januar 2016. 
  74. ^ Welikala, Judith (16. desember 2012). «How Walt Disney's women have grown up». The Independent. Besøkt 21. januar 2016. 
  75. ^ Teverson, Andrew (2013). Fairy Tale. Storbritannia: Routledge. s. 140. ISBN 9781134105700. 
  76. ^ Garis, Mary Grace (24. oktober 2014). «From Snow White to Moana: The Evolution of the Adventurous Disney Princess». Bustle.com. Besøkt 21. januar 2016. 
  77. ^ a b Shariati, Farid (27. januar 2016). «Seksuell vold som kultur». Dagbladet. Besøkt 28. januar 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote-logo-en.svg
Engelsk Wikiquote har en samling sitater relatert til: