Askepott (film)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Askepott
orig. Cinderella
Generell informasjon
FilmtypeAnimasjon
SjangerFantasy / Musikal / Romantikk / Barn
Utgivelsesår1950
Prod.landUSA
Lengde1 t. 23 min.
SpråkEngelsk
Aldersgrense(Norge)
Bak kamera
RegiClyde Geronimi
Hamilton Luske
Wilfred Jackson
ProdusentWalt Disney
ManusforfatterKen Anderson
Pierce Pearce
Homer Brightman
Winston Hibler
Bill Peet
Erdman Penner
Harry Reeves
Joe Rinaldi
Ted Sears
Basert påAskepott av Charles Perrault
MusikkOliver Wallace (filmmusikk)
Paul J. Smith (filmmusikk)
Mick David (musikk-tekster-sanger)
Jerry Livingston (musikk-tekster-sanger)
Al Hoffman (musikk-tekster-sanger)
KlippDonald Halliday
Foran kamera
Originalstemmer
Norske stemmer
FortellerstemmeBetty Lou Gerson
Annen informasjon
BudsjettUSD 2,9 millioner
Prod.selskapThe Walt Disney Company
Premiere4. mars 1950 (USA)
26. desember 1950 (Norge)
Eksterne lenker
Offisielt nettsted

Askepott (originaltittel: Cinderella) er en amerikansk tegnet fantasy-musikal for barn fra 1950 produsert av Walt Disney. Filmen handler om Askepott, en jente som forsøker å komme seg bort fra det usle livet hun lever hos sin onde stemor og hennes to døtre. Askepott ser sin store sjanse når kongen i landet kunngjør at det skal arrangeres et slottsball slik at prinsen kan finne en ektemake. Stemoren forsøker å forhindre hennes planer, men Askepott får hjelp av en god fe som tryller frem både ballkjole og staslig kjøredoning. Filmen baserer seg på Charles Perraults eventyr om Askepott.

Askepott er den 12. i rekken av Disneys klassikere.

I 2002 kom en oppfølger: Askepott 2.

Handling[rediger | rediger kilde]

Filmen handler om jenta Askepott som har mistet moren sin. Faren giftet seg på nytt med en kvinne som har to døtre. Senere dør faren, og Askepott blir prisgitt stemoren og de to stesøstrene som behandler henne dårlig.

Når prinsen i kongeriket inviterer alle ugifte unge kvinner til slottsball, ser Askepott en mulighet til å komme seg vekk fra det usle livet. Men den onde stemoren og hennes to døtre gjør alt hva de kan for å sette kjepper i hjulene for henne. Blant annet ødelegger de kjolen som hun har tenkt å bruke på ballet. Askepott blitt nedtrykt, men får oppmuntring av to mus kalt Jac og Gus som er blitt hennes venner. Mens stemoren og døtrene begir seg til ballet må Askepott bli hjemme. Mens hun er oppløst i tårer dukker det opp en magisk fe som tryller frem både ny kjole og staslig transport til ballet. Men hun får streng beskjed om at det hun har tryllet frem bare varer til midnatt. Klokken tolv blir kjolen forvandlet tilbake den fillete hun hadde på seg, og både hest og gullvogn forsvinner. Alle Askepost drømmer oppfylles på ballet: Hun får en dans med prinsen, og han viser tydelig interesse for henne. Men når hun ser at klokken nærmer seg midnatt stormer hun ut av slottet, men mister den ene skoen under ferden. På veien hjem forvandles både kjolen, vogna og hestene til vanlige ting. Senere oppdager hun at den ene skoen fremdeles sitter på foten. Dagen etter finner kongen den andre skoen til Askepot. Ingen vet hennes identitet, og kongen kunngjør derfor at prinsen har til hensikt å prøve den på alle unge kvinner i landsbyen i håp om å finne skoens eier. Den som skoen passer på, vil prinsen gifte seg med. Stemoren skjønner at Askepott er skoens egentlige eier og forsøker derfor å forhindre at de prøver skoen på hennes fot.

Om filmen[rediger | rediger kilde]

Produksjon[rediger | rediger kilde]

Walt Disneys hadde ikke hatt noen større prosjekter siden filmatiseringen av Snehvit og de syv dvergene i 1937. Disney var ikke brent av sin suksess, men trengte en ny siden Disneys studios sto i fare for å stenge om de ikke kom opp med en ny suksess. Den nye filmen ble et forsøk på å leve opp til Snehvit-filmen. Med en kostnadsramme på tre millioner dollar var det en frisk satsing, men den betalte seg.

Animatører[rediger | rediger kilde]

Eric Larson, Ward Kimball, Milt Kahl, Ollie Johnston, Frank Thomas, Marc Davis, John Lounsbery, Les Clark, Wolfgang Reitherman, and Norm Ferguson.

Anmelderne[rediger | rediger kilde]

Den ble meget godt mottatt av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått så mye som 97 % på Rotten Tomatoes.[1] Den amerikanske anmelderen Roger Ebert gav den 3 av 4 stjerner.[2]

Priser[rediger | rediger kilde]

Den ble nominert til tre Oscar (beste lyd, original musikk, beste sang for sangen «Bibbidi-Bobbidi-Boo»).

Visninger og utgivelser[rediger | rediger kilde]

Askepott ble gjenutgitt for visning på kino i 1957, 1965, 1973, 1981 og 1987.

Den ble utgitt på video som VHS i 1987 og 1995 og digitalt renset for utgivelse på DVD den 4. oktober 2005. Året etter ble det gitt ut en oppfølger til filmen; Askepott 2.

Rolleliste (stemmer)[rediger | rediger kilde]

Figur Engelske stemmer Norske stemmer (1993)
 Askepott Ilene Woods Edle Stray-Pedersen
Stemoren Eleanor Audley Kari-Ann Grønsund
Anastasia Lucille Bliss  Guri Schanke
Drizella Rhoda Williams Hege Schøyen
Den Gode Fé Verna Felton Inger Teien
Jac James MacDonald Harald Mæle
Gus James MacDonald Ivar Nørve
Kongen  Luis van Rooten Ivar Nørve
Prinsen William Phipps
Mike Douglas (sang)
Nicolay Lange-Nielsen
Storhertugen Luis van Rooten Magnus Nielsen

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Cinderella (1950)». Rotten Tomatoes (engelsk). Besøkt 15. august 2019. 
  2. ^ Ebert, Roger. «Cinderella Movie Review & Film Summary (1987) | Roger Ebert». www.rogerebert.com (engelsk). Besøkt 15. august 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]