Dataanimasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Dataanimasjon er animasjon som er laget ved hjelp av en datamaskin. Dataanimasjon bruker de samme prinsippene som tradisjonelle, analoge animasjonsfilmer der avfotograferte enkeltbilder vises etter hverandre som en film med en hastighet på vanligvis et sted mellom 24-60 bilder per sekund, noe som skaper en illusjon av at figurer og gjenstander beveger seg. Dataanimasjon benytter imidlertid dataprogrammer der en kan forme og styre bilder og bevegelser uten stillbilder fra et kamera. Filmteknikken og metoden brukes til små og store animasjoner i alt fra bevegelig datagrafikk, ikke minst 3D-grafikk i videospill, til helaftens animasjonsfilmer og fantastiske, virkelighetstro spesialeffekter i filmer og dokumentarer.

Betegnelsen CGI, som er en forkortelse for det amerikanske computer generated imagery («datamaskinskapte bildeframstillinger»), brukes særlig om dataanimasjoner og dataskapte effekter i kort- og langfilmer.

Historie[rediger | rediger kilde]

Datagrafikk har blitt utviklet og forbedret i løp av de siste femti årene. I begynnelse var det militære og vitenskapelige prosjekter som ble visualiserr. Ettersom datateknologien utviklet seg, ble datagrafikk mer tilgjengelig. Mikromaskiner, slik som PC-er, kom i mer vanlig bruk i næringslivet. På midten av 1980-tallet startet et lite California-firma, Pixar, å lage grensebrytende datagrafikk.

Fra 1990-tallet har dataanimasjon og CGI-effekter stadig oftere inngått sammen med realfilm i vanlige spillefilmer. En av de tidlige filmene hvor denne teknikken spilte en fremtredende rolle var actioneventyret Jurassic Park fra 1993 der «levende» dinosaurer ser ut til å løpe gjennom landskapet sammen med virkelige skuespillere. En variant av CGI er motion capture-teknikken, på engelsk også kalt motion tracking eller forkortet mocap, der bevegelsene hos en virkelig person blir registrert digitalt for deretter å bli overført til en dataskapt figur som dermed får livaktige bevegelser. Teknikken brukes både i videospill og i filmer, for eksempel i filmene om Ringenes Herre der en levende skuespiller spilte bevegelsene til den dataskapte Gollum.

Forskjellige teknikker og teknologier[rediger | rediger kilde]

3D-animasjon fremstilles i et dataprogram som er utviklet for å lage og bevege tredimensjonal datagrafikk. Gjenstanden som skal animeres utformes som en 3D-modell og fargelegges. Deretter har man flere muligheter for å få gjenstanden til å bevege seg. For å animere et menneske lager man først et skjelett som får egenskaper etter hva det skal være i stand til å gjøre. Da kan kroppen bevege seg ved at animatøren beveger på bein og armer slik han eller hun vil, nesten som tradisjonell Stop-motionanimasjon. Når scenen er ferdig «rendres» den til video eller film.

Tradisjonell animasjon av 3D-objekter, for eksempel i dokkefilm, benytter seg oftest av stop motion-teknikk.

2D-animasjon foregår nesten som i tradisjonelle tegnefilmer der bildene dannes av todimensjonale, det vil si flate, originaltegninger. Animatøren tegner scenen på dataskjermen istedenfor på papir. Deretter blir tegningene plassert etter hverandre og spilt av med ca. 24-30 bilder pr. sekund. Det finnes en rekke programmer som er utviklet til formålet, slik som Synfig Studio, OpenToonz og Tupi; i tillegg har Adobe Flash tidligere vært i utstrakt bruk. Programmer som Blender kan produsere både 2D- og 3D-animasjoner. Noen billedhebandlingsprogrammer, slik som Adobe Photoshop, kan også produsere enklere 2D-animasjoner.

Animasjonsprogrammer[rediger | rediger kilde]

Det finnes en rekke enklere og mer avanserte dataprogrammer for å lage ulike typer dataanimasjoner:

Filmer med dataanimasjon[rediger | rediger kilde]

Helaftens spillefilmer og kortfilmer med dataanimasjon kom for alvor på 1990-tallet, og teknikken er i dag like vanlig som tradisjonelle dokke- og tegnefilmer som blir laget med filmkamera. Bruken av ulike dataeffekter er også blitt vanlig i de fleste realfilmer, det vil si filmer med virkelige skuespillere, særlig i underholdende eventyr-, sciencefiction-, fantasy- og actionfilmer der dataanimasjonene kan dominere helt. Datalagd animasjon brukes dessuten i praktisk talt alle nye reklamefilmer, både for å animere tekst, men også figurer, effekter og annet.

Norske animasjonsfilmer[rediger | rediger kilde]

Utenlandske helaftens animasjonsfilmer[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

filmstubbDenne filmrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.