Gøy og gammen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gøy og Gammen
orig. Fun and Fancy Free
Generell informasjon
FilmtypeAnimasjon
SjangerFantasy / Musikal / Barn
Utgivelsesår1947
Prod.landUSA
Lengde1 t. 10 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiJack Kinney
Hamilton Luske
Bill Roberts
William Morgan
ProdusentWalt Disney
ManusforfatterHomer Brightman
Harry Reeves
Ted Sears
Lance Nolley
Eldon Dedini
Tom Oreb
Sinclair Lewis
MusikkEliot Daniel
Paul J. Smith
Oliver Wallace
Annen informasjon
Prod.selskapWalt Disney Productions
Premiere27. september 1947 (USA)
Eksterne lenker
Offisielt nettsted (en)

Gøy og gammen (originaltittel: Fun and Fancy Free) er en amerikansk tegnet fantasy-musikal fra 1947 produsert av The Walt Disney Company. Filmen består av to kortfilmer, der den ene handler om sirkusbjørnen Bongo og den andre, Mikke og bønnestengelen, er basert på eventyret Jack og bønnestengelen.

Den er den niende av Disneys klassikere.

Handling[rediger | rediger kilde]

Den første kortfilmen handler om sirkusbjørnen Bongo. Selv om han er sirkusets stjerne, ønsker han å leve et liv i frihet sammen med andre bjørner. Kortfilmen er basert på novellen Little Bear Bongo av Sinclair Lewis fra 1930. Timmy gresshoppe er forteller. Denne filmen blir i sin helhet sunget.[1]

Kortfilm nummer to er basert på det engelske eventyret Jack og bønnestengelen. Her tar Donald, Mikke og Langbein opp jakten på en slem kjempe. Dette er den siste filmen hvor Walt Disney selv gir stemmen til Mikke Mus. Denne fortellingen er pakket inn i en rammefortelling hvor buktaleren Edgar Bergen er forteller.[1]

Om filmen[rediger | rediger kilde]

Den fikk middelmådig kritikker, noe som gjenspeiles i at den har fått 67 % på Rotten Tomatoes.[2]

Norske stemmer[rediger | rediger kilde]

Opprinnelige norske stemmer[rediger | rediger kilde]

Nyere norske stemmer[rediger | rediger kilde]

Originalstemmer[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b E. Alver. «NYTT PÅ DVD: 'Gøy og gammen'». Dagbladet, 22.1.2004
  2. ^ «Fun & Fancy Free (1947)». Rotten Tomatoes (engelsk). Besøkt 11. oktober 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]