Skjønnhet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Unge kvinner og nakne kropper blir ofte betraktet som symbol på menneskelig skjønnhet og er også et vanlig motiv i billedkunst, litteratur og musikk.Bildet viser «Nymfe med åkervindel» av Jules Joseph Lefebvre (1836–1911).

Skjønnhet eller vakkerhet er en beskrivelse av eller egenskap ved en person, et sted, en gjenstand, et kunstverk, en idé og annet som gir en sanseopplevelse av behag, mening eller tilfredsstillelse. Skjønnhet er studert som en del av estetikk, filosofi, sosiologi og kulturhistorie.

Ordet skjønnhet kan på norsk også brukes om en vakker kvinne. En «ideell skjønnhet» er en person som blir beundret eller har et vesen eller karaktertrekk som innenfor en bestemt kultur blir betraktet som vakkert. Et antall historiske enkeltpersoner har blitt kulturelle skjønnhetsikoner, eksempelvis dronning Kleopatra, Helena fra Troja («Den skjønne Helena»), filmskuespilleren Marilyn Monroe og andre glamourmodeller.

Den individuelle, subjektive erfaringen av «skjønnhet» omfatter ofte tolkningen av selvstendige «helheter» som å være i balanse og harmoni med naturen, noe som kan føre til følelser av tiltrekning og velvære. Beauty is in the eye of the beholder, «Skjønnhet er i øynene på den som ser», er et gammelt engelsk ordtak som for å uttrykke denne forestillingen.[1] Skjønnhet kan også fremkalle en opplevelse av positiv refleksjon over meningen med ens egen eksistens og tilværelse. Et «skjønnhetsobjekt» er alt som avslører eller gir gjenklang til en personlig mening.

I et moderne mediesamfunn preget av en seksualisert, visuell populærkultur og en ekstrem indvidualisme, kan vektlegginga på enkeltmenneskers utseende føre til et «skjønnhetstyranni» der jakten på det «perfekte», som forandrer seg med skiftende moter, blir overdrevent viktig.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gary Martin (2007): Beauty is in the eye of the beholder. The Phrase Finder.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]