Barbra Streisand

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Barbra Streisand
Barbra Streisand My Name is Barbra television special 1965.JPG
Et promobilde fra 1965, tatt i forbindelse med TV-spesialen My Name Is Barbra.
Født Barbara Joan Streisand
24. april 1942 (73 år)
Brooklyn, New York City, New York, USA
Ektefelle
Barn Jason Gould
Yrke Sangerinne, skuespillerinne, filmprodusent, regissør
Parti Det demokratiske parti
Nasjonalitet USA USA
Utmerkelser offiser av Æreslegionen, National Medal of Arts, Primetime Emmy Award, Grammy Lifetime Achievement Award, Grammy Legend Award, MusiCares Person of the Year, Daytime Emmy Award, Oscar for beste kvinnelige hovedrolle
Utdannelse Erasmus Hall High School
Sjanger Popmusikk, adult contemporary, Broadway-musikk
Aktive år 1955–i dag
Plateselskap Columbia Records
Nettsted barbrastreisand.com

Barbra Joan Streisand (født 24. april 1942 i Brooklyn i New York City) er en amerikansk-jødisk skuespiller, filmregissør, filmprodusent, manusforfatter, komponist og sangartist. I løpet av karrieren på seks tiår, har hun etablert seg som et ikon i flere medium. Hun vant en Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for rollen som Fanny Brice i musikalfilmen Funny Girl (1968). Hun har også vunnet Oscar for beste sang for låten «Evergreen (Love Theme from A Star Is Born)» fra filmen En stjerne blir født (1976). Streisand har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame, og har gitt navn til Streisand-effekten. Hun har i tillegg vunnet ti Grammy Awards, deriblant to hederpriser, fire Emmy-priser, en hederspris fra Tony-akademiet og 11 Golden Globe-priser. Hun er en av få personer som har vunnet de fire store bransjeprisene i USA (Oscar, Tony, Emmy og Grammy).

The Barbra Streisand Album (1963) var debutalbumet hennes, og den fikk en Grammy for årets plate. Platen ble fulgt opp med The Second Barbra Streisand Album (1963), The Third Album (1964) og My Name Is Barbra (1965), som alle anses som klassiske gjenskapelser av kabaret- og teatermusikk. Hun begynte med moderne musikk mot slutten av 1960-tallet, men syntes ikke rock var noe for henne. På 1970-tallet fikk hun flere hitsingler, blant andre «The Way We Were» (1973) og «No More Tears (Enough Is Enough)» (1979). Etter hvert gikk hun tilbake til teatermusikken med The Broadway Album (1985), og hun begynte med turneer og konserter. Det siste albumet hennes til dags dato er Partners (2014), med duetter med andre artister, blant andre Michael Bublé, Lionel Richie, Josh Groban og Elvis Presley.

Etter suksessen med Funny Girl, spilte hun også i filmene Hello, Dolly! (1969), Uglen og pusekatten (1970), Våre beste år (1973), Funny Lady (1975) og En stjerne blir født (1976). I 1983 ble Streisand den første kvinnen til å skrive manuset til, produsere, regissere og selv spille hovedrollen i en stor studiofilm. Dette gjorde hun med regidebuten Yentl, som vant Oscar for beste originalmusikk. Dramafilmen vant også en Golden Globe for beste musikal, og Streisand vant en pris for beste regi (den eneste kvinnen til dags dato med denne bragden). Siden Yentl har hun også regissert filmene Tidevannets fyrste (1991) og Speilets to ansikter (1996).

Streisand er en av de mestselgende artistene i verden, og har solgt til sammen 245 millioner album på verdensbasis. Hun har spilt inn 50 studioalbum, nesten alle med plateselskapet Columbia Records. Hun er den bestselgende kvinnelige artisten i historien til Recording Industry Association of America, og den eneste artisten som ikke synger rockemusikk. I september 2014 ble Streisand den aller første musikeren som har toppet Billboard 200 (USAs albumliste) med ett eller flere av sine album i alle de siste seks tiårene. Den første topplasseringen kom med People den 31. oktober 1964.[1]

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Streisand var i noen år gift med skuespilleren Elliott Gould, som er far til hennes eneste barn, sønnen Jason. Både Streisand og Gould er av jødisk opprinnelse.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Barbra Streisands diskografi

Filmografi[rediger | rediger kilde]

År Tittel Rolle Merknad
1968 Funny Girl Fanny Brice Oscar for beste kvinnelige hovedrolle (delt med Katharine Hepburn)
Golden Globe for beste kvinnelige hovedrolle i en musikal eller komedie
Nominert—BAFTA-prisen for beste kvinnelige hovedrolle
1969 Hello, Dolly! Dolly Levi Nominert—BAFTA-prisen for beste kvinnelige hovedrolle
Nominert—Golden Globe for beste kvinnelige hovedrolle i en musikal eller komedie
1970 På en klar dag Daisy Gamble / Melinda Tentres
Uglen og pusekatten Doris Wilgus / Wadsworth / Wellington / Waverly Nominert—Golden Globe for beste kvinnelige hovedrolle i en musikal eller komedie
1972 What's Up, Doc? Judy Maxwell
Barbra slår seg løs Margaret Reynolds
1973 Våre beste år Katie Morosky Nominert—Oscar for beste kvinnelige hovedrolle
Nominert—BAFTA-prisen for beste kvinnelige hovedrolle
Nominert—Golden Globe for beste kvinnelige hovedrolle i en dramafilm
1974 Ikke tråkk i salaten Henrietta «Henry» Robbins
1975 Funny Lady Fanny Brice Oppfølgeren til Funny Girl
Nominert—Golden Globe for beste kvinnelige hovedrolle i en musikal eller komedie
1976 En stjerne blir født Esther Hoffman Howard Oscar for beste sang (for låten «Evergreen (Love Theme from A Star Is Born)»)
Golden Globe for beste kvinnelige hovedrolle i en musikal eller komedie
Golden Globe for beste sang (for låten «Evergreen (Love Theme from A Star Is Born)»)
Nominert—BAFTA-prisen for beste originalmusikk
1979 Én midt i trynet Hillary Kramer
1981 Ville netter på super'n Cheryl Gibbons Nominert—Razzie Award for verste kvinnelige skuespiller
1983 Yentl Yentl Mendel / Anshel Mendel Også regissør, filmprodusent og manusforfatter
Golden Globe for beste regi
Nominert—Golden Globe for beste kvinnelige hovedrolle i en musikal eller komedie
Nominert—Razzie Award for verste mannlige skuespiller
1987 Dere får meg ikke gal Claudia Faith Draper Nominert—Golden Globe for beste kvinnelige hovedrolle i en dramafilm
1991 Tidevannets fyrste Dr. Susan Lowenstein Også regissør og filmprodusent
Nominert—Oscar for beste film
Nominert—Golden Globe for beste regi
1996 Speilets to ansikter Rose Morgan Også regissør og filmprodusent
Nominert—Oscar for beste sang (for låten «I Finally Found Someone»)
Nominert—Golden Globe for beste kvinnelige hovedrolle i en musikal eller komedie
Nominert—Golden Globe for beste sang (for låten «I Finally Found Someone»)
2004 Svigers er aller verst Roz Focker
2010 Verre enn verst Roz Focker Nominert—Razzie Award for verste kvinnelige birolle
2012 The Guilt Trip Joyce Brewster Nominert—Razzie Award for verste kvinnelige hovedrolle

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Østbø, Stein (25. september 2014). «Barbra Streisand på topp i seks tiår». Verdens Gang. Besøkt 6. oktober 2014. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Barbra Streisand – bilder, video eller lyd
Wikiquote-logo-en.svg
Engelsk Wikiquote har en samling sitater relatert til: