Barbra Streisand

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Barbra Streisand
Barbra Streisand My Name is Barbra television special 1965.JPG
Et promobilde fra 1965, tatt i forbindelse med TV-spesialen My Name Is Barbra.
Født Barbara Joan Streisand
24. april 1942 (74 år)
Brooklyn, New York, USA
Ektefelle
Barn Jason Gould
Utdannelse Erasmus Hall High School
Yrke Sanger, skuespiller, filmprodusent, filmregissør
Parti Det demokratiske parti
Nasjonalitet USA USA
Utmerkelser offiser av Æreslegionen, National Medal of Arts, Primetime Emmy Award, Grammy Lifetime Achievement Award, Grammy Legend Award, MusiCares Person of the Year, Daytime Emmy Award, Oscar for beste kvinnelige hovedrolle
Sjanger Popmusikk, adult contemporary, Broadway-musikk, disco
Stemmetype Mezzosopran, kontraalt
Aktive år 1955–i dag
Plateselskap Columbia Records
Nettsted barbrastreisand.com

Barbra Joan Streisand (født 24. april 1942 i Brooklyn i New York City) er en amerikansk-jødisk skuespiller, filmregissør, filmprodusent, manusforfatter, komponist og sangartist. I løpet av karrieren på seks tiår, har hun etablert seg som et ikon i flere medium.

The Barbra Streisand Album (1963) var debutalbumet hennes, og den fikk en Grammy for årets plate. Platen ble fulgt opp med The Second Barbra Streisand Album (1963), The Third Album (1964) og My Name Is Barbra (1965), som alle anses som klassiske gjenskapelser av kabaret- og teatermusikk. Hun begynte med moderne popmusikk mot slutten av 1960-tallet til lunken mottakelse. På 1970-tallet fikk hun flere hitsingler, blant andre «The Way We Were» (1973) og «No More Tears (Enough Is Enough)» (1979). Etter hvert gikk hun tilbake til teatermusikken med The Broadway Album (1985), og hun begynte med turneer og konserter. Det siste albumet hennes til dags dato er Partners (2014), med duetter med artister som Michael Bublé, Lionel Richie og Elvis Presley.

Etter suksessen med filmdebuten Funny Girl, spilte hun i filmene Hello, Dolly! (1969), Uglen og pusekatten (1970), Våre beste år (1973) og En stjerne blir født (1976). I 1983 ble Streisand den første kvinnen til å skrive manuset til, produsere, regissere og selv spille hovedrollen i en stor studiofilm. Dette gjorde hun med regidebuten Yentl, som vant Oscar for beste originalmusikk. Dramafilmen vant også en Golden Globe for beste musikal, og Streisand vant en pris for beste regi (den eneste kvinnen til dags dato med denne bragden). Etter Yentl regisserte hun filmene Tidevannets fyrste (1991) og Speilets to ansikter (1996).

Hun vant en Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for rollen som Fanny Brice i musikalfilmen Funny Girl (1968). Hun har også vunnet Oscar for beste sang for låten «Evergreen (Love Theme from A Star Is Born)» fra filmen En stjerne blir født (1976). Streisand har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame, og har gitt navn til Streisand-effekten. Hun har i tillegg vunnet ti Grammy Awards, deriblant to hederpriser, fire Emmy-priser, en hederspris fra Tony-akademiet og 11 Golden Globe-priser. Hun er en av få personer som har vunnet de fire store bransjeprisene i USA (Oscar, Tony, Emmy og Grammy).

Streisand er en av de mestselgende artistene i verden, og har solgt til sammen 245 millioner album på verdensbasis. Hun har spilt inn 50 studioalbum, nesten alle med plateselskapet Columbia Records. Hun er den bestselgende kvinnelige artisten i historien til Recording Industry Association of America, og den eneste artisten som ikke synger rockemusikk. I september 2014 ble Streisand den aller første musikeren som har toppet Billboard 200 (USAs albumliste) med ett eller flere av sine album i alle de siste seks tiårene. Den første topplasseringen kom med People den 31. oktober 1964.[1]

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Streisand med ektemannen Elliott Gould og sønnen Jason Gould i 1967.

Barbra Streisand har vært gift to ganger. Første gang var med skuespilleren Elliott Gould. De giftet seg i 1963, ble separert i 1969 og skilte seg i 1971.[2] De fikk ett barn sammen, Jason Emanuel Gould (født 29. desember 1966), som spilte sammen med henne i filmen Tidevannets fyrste.[3][4] Streisand var sammen med den canadiske statsministeren Pierre Trudeau i 1969 og 1970.[5] I 1974 ble hun sammen med filmprodusenten Jon Peters, som hun også samarbeidet med selv etter at forholdet endte. Hun er gudmoren til de to døtrene hans.[6] På starten av 90-årene var hun sammen med tennisspilleren Andre Agassi.[5] 1. juli 1998 giftet hun seg med skuespilleren James Brolin.[7] De har ikke fått noen barn sammen, men Brolin har to barn fra andre ekteskap, blant andre skuespilleren Josh Brolin.[8]

Stemmestil[rediger | rediger kilde]

Streisand synger i filmmusikalen Hello, Dolly! (1969).

Streisand er en mezzosopran som kan synge tre oktaver og to noter fra B2 til D6.[9][10] Whitney Balliett fra The New Yorker beskrev henne imidlertid som «en kontraalt med et par oktaver ved sin side, og hun imponerer lytterne med sin smarte dynamikk (...), sin dyktige klatringsevne, sin rullende vibrato og den enslige Streisand-hjemlige nasalkvaliteten ved stemmen sin – en stemme som gjenkjennes umiddelbart på samme måte som Louis Armstrongs».[11] Linda Pohly, som skrev boken The Barbra Streisand Companion: A Guide to Her Vocal Style and Repertoire, skrev at lettheten og fleksibiliteten til stemmen hennes minner mer om en lyrisk sopran.[10]

Barbra Streisand er hovedsakelig en popartist, men Stephen Holden fra The New York Times kalte stemmen «operaaktig» på grunn av styrken og tonekvaliteten.[12] Hun er kjent for evnen til å holde på relativt høye toner med sterk intensitet, både med høyt og lavt toneleie. Pianisten Glenn Gould kalte seg selv en «Streisand-frik» på grunn av denne kvaliteten.[13] Hun er også kjent for å legge til små, men diskrée «pyntelyder» på melodien.

I senere tid har flere musikkkritikere lagt merke til at stemmen har vokst seg mindre i styrke, og fått en tidvis hes lyd. Holden har imidlertid skrevet at Streisands unike tone og musikalske instinkter blir intakt, og at hun fortsatt «innehar evnen til å formidle en primitiv menneskelig lengsel i én vakker lyd».[12] Paul Taylor fra The Independent skrev at artisten har fått en mer «skrapete og frynsete» stemme, men at hun bruker en «suveren teknikk» til å overvinne disse utfordringene.[14] Gil Naveh fra Haaretz beskrev stemmen som «fløyelsaktig, klar og kraftig ... og årene som har gått har gitt den en fascinerende dybde og råhet».[15]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Barbra Streisands diskografi

Filmografi[rediger | rediger kilde]

Filmer[rediger | rediger kilde]

Streisand har spilt i 19 spillefilmer, og regissert tre av dem selv (Yentl, Tidevannets fyrste og Speilets to ansikter). Hun har også vært filmprodusent på disse filmene, og vært utøvende produsent i forbindelse med filmselskapet hennes First ArtistsBarbra slår seg løs (1972), En stjerne blir født (1976) og Én midt i trynet (1979).[16]Yentl var hun også manusforfatter.[17]

År Tittel Rolle Merknad
1968 Funny Girl Fanny Brice Oscar for beste kvinnelige hovedrolle (delt med Katharine Hepburn)
Golden Globe for beste kvinnelige hovedrolle i en musikal eller komedie
Nominert—BAFTA-prisen for beste kvinnelige hovedrolle (også for Hello, Dolly!)
1969 Hello, Dolly! Dolly Levi Nominert—BAFTA-prisen for beste kvinnelige hovedrolle (også for Funny Girl)
Nominert—Golden Globe for beste kvinnelige hovedrolle i en musikal eller komedie
1970 På en klar dag Daisy Gamble / Melinda Tentres
Uglen og pusekatten Doris Wilgus / Wadsworth / Wellington / Waverly Nominert—Golden Globe for beste kvinnelige hovedrolle i en musikal eller komedie
1972 What's Up, Doc? Judy Maxwell
Barbra slår seg løs Margaret Reynolds
1973 Våre beste år Katie Morosky Nominert—Oscar for beste kvinnelige hovedrolle
Nominert—BAFTA-prisen for beste kvinnelige hovedrolle
Nominert—Golden Globe for beste kvinnelige hovedrolle i en dramafilm
1974 Ikke tråkk i salaten Henrietta «Henry» Robbins
1975 Funny Lady Fanny Brice Oppfølgeren til Funny Girl
Nominert—Golden Globe for beste kvinnelige hovedrolle i en musikal eller komedie
1976 En stjerne blir født Esther Hoffman Howard Oscar for beste sang (for låten «Evergreen (Love Theme from A Star Is Born)»)
Golden Globe for beste kvinnelige hovedrolle i en musikal eller komedie
Golden Globe for beste sang (for låten «Evergreen (Love Theme from A Star Is Born)»)
Nominert—BAFTA-prisen for beste originalmusikk
1979 Én midt i trynet Hillary Kramer
1981 Ville netter på super'n Cheryl Gibbons Nominert—Razzie Award for verste kvinnelige skuespiller
1983 Yentl Yentl Mendel / Anshel Mendel Også regissør, filmprodusent og manusforfatter
Golden Globe for beste regi
Nominert—Golden Globe for beste kvinnelige hovedrolle i en musikal eller komedie
Nominert—Razzie Award for verste mannlige skuespiller
1987 Dere får meg ikke gal Claudia Faith Draper Nominert—Golden Globe for beste kvinnelige hovedrolle i en dramafilm
1991 Tidevannets fyrste Dr. Susan Lowenstein Også regissør og filmprodusent
Nominert—Oscar for beste film
Nominert—Golden Globe for beste regi
1996 Speilets to ansikter Rose Morgan Også regissør og filmprodusent
Nominert—Oscar for beste sang (for låten «I Finally Found Someone»)
Nominert—Golden Globe for beste kvinnelige hovedrolle i en musikal eller komedie
Nominert—Golden Globe for beste sang (for låten «I Finally Found Someone»)
2004 Svigers er aller verst – Meet the Fockers Roz Focker
2010 Verre enn verst – Little Fockers Roz Focker Nominert—Razzie Award for verste kvinnelige birolle
2012 The Guilt Trip Joyce Brewster Nominert—Razzie Award for verste kvinnelige hovedrolle

Fjernsyn[rediger | rediger kilde]

År Tittel Merknad
1964 The Judy Garland Show Nominert—Primetime Emmy Award for beste rolle i et musikk- eller variasjonsprogram
1965 My Name Is Barbra Primetime Emmy Award for beste skuespillerprestasjon innenfor underholdning
1966 Color Me Barbra
1967 The Belle of 14th Street
1968 A Happening in Central Park Nominert—Primetime Emmy Award for beste musikk- eller variasjonsprogram
1973 Barbra Streisand...And Other Musical Instruments Nominert—Primetime Emmy Award for beste musikk- eller variasjonsprogram
1975 Funny Girl to Funny Lady
1976 Barbra: With One More Look at You
1983 A Film Is Born: The Making of 'Yentl'
1986 Putting it Together: The Making of The Broadway Album
One Voice
1994 Barbra Streisand: The Concert Også regissør og produsent
Primetime Emmy Award for beste rolle i et musikk- eller variasjonsprogram
Primetime Emmy Award for beste musikk- eller variasjonsprogram
Nominert—Primetime Emmy Award for beste regi i et musikk- eller variasjonsprogram
Serving in Silence: The Margarethe Cammermeyer Story Kun produsent
Nominert—Primetime Emmy Award for beste TV-film
2001 Barbra Streisand: Timeless Primetime Emmy Award for beste rolle i et musikk- eller variasjonsprogram
2009 Streisand: Live in Concert
2011 Barbra Streisand: One Night Only at The Village Vanguard
2012 Katie: Barbra is Back!
2016 En moderne familie

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Østbø, Stein (25. september 2014). «Barbra Streisand på topp i seks tiår». Verdens Gang. Besøkt 6. oktober 2014. 
  2. ^ Santopietro 2007, s. xiii
  3. ^ Santopietro 2007, s. 143
  4. ^ Spada 1995, s. 183
  5. ^ a b Santopietro 2007, s. 163
  6. ^ Smith, Liz (22. september 2004). «Time to say, You're Friared!». Newsday. Besøkt 22. februar 2016. 
  7. ^ Schindehette, Susan (20. juli 1998). «The Way They Were». People. Besøkt 22. februar 2016. 
  8. ^ Jon Steely (19. november 2013). «A Hallmark Holiday With James Brolin». The Huffington Post. Besøkt 22. februar 2016. 
  9. ^ Pleasants, H. (1985). The Great American Popular Singers. Simon and Schuster.
  10. ^ a b Pohly 2000, s. 74
  11. ^ Balliett, Whitney (20. juni 1994). «Barbra Streisand profile». The New Yorker. Besøkt 14. februar 2016. 
  12. ^ a b Holden, Stephen (12. oktober 2012). «Barbra Streisand at Barclays Center, a Homecoming». The New York Times. Besøkt 14. februar 2016. 
  13. ^ «High Fidelity». Barbra Archives. Besøkt 14. februar 2016. 
  14. ^ Taylor, Paul (3. juni 2013). «Music review: Barbra Streisand's unparallelled vocal gifts were in awesome evidence at the O2». independent.co.uk. Besøkt 14. februar 2016. 
  15. ^ Naveh, Gil (16. september 2014). «Come rain and not shine: Barbra Streisand's 'Partners' is pretentious kitsch». Haaretz Daily Newspaper Ltd. Besøkt 14. februar 2016. 
  16. ^ «Looking at First Artists». Barbratimeless.com. mai 2008. Arkivert fra originalen 13. januar 2010. Besøkt 19. februar 2016. 
  17. ^ Santopietro 2007, s. 98

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Considine, Shaun (1985). Barbra Streisand: The Woman, the Myth, the Music (engelsk) (1 utg.). Delacorte Press. ISBN 9780385293907. 
  • Nickens, Christopher og Swensen, Karen (2000). The Films of Barbra Streisand (engelsk). Citadel Press. ISBN 978-0806519548. 
  • Pohly, Linda (2000). The Barbra Streisand Companion: A Guide to Her Vocal Style and Repertoire (engelsk). Greenwood Press. ISBN 9780313304149. 
  • Santopietro, Tom (2007). The Importance of Being Barbra: The Brilliant, Tumultuous Career of Barbra Streisand (engelsk) (2 utg.). Macmillan. ISBN 9781429908535. 
  • Spada, James (1995). Streisand: Her Life (engelsk). New York: Crown Publishers. ISBN 0-517-59753-5. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote-logo-en.svg
Engelsk Wikiquote har en samling sitater relatert til: