Dissosiativ identitetsforstyrrelse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Dissosiativ identitetsforstyrrelse
ICD-10-kode F44.81
En kunsterisk tolkning av en person med dissosiativ identitetsforstyrrelse.

Dissosiativ identitetsforstyrrelse (forkortet DID), tidligere kjent som multippel personlighetsforstyrrelse, [1] kjennetegnes av a) eksistensen hos en person av to eller flere personligheter, eller personlighetstilstander b) minst to av disse personlighetene tar kontroll over personens adferd og c) en svikt i å gjenkalle personlig informasjon som er såpass omfattende at den ikke er forenlig med vanlig glemsomhet.

DID antas å gjenspeile en manglende evne til å integrere ulike aspekter ved identitet, hukommelse og bevissthet. Hver personlighetstilstand kan oppleves som om den har en tydelig personlig historie, selvbilde og identitet, inkludert et eget navn. Personer med denne forstyrrelsen erfarer store hull i hukommelsen av personlig historie.[2] I tillegg har de alvorlige tilpasningsvansker overfor familie, jobb og venner. Videre opplever de følelsesmessig ustabilitet, redusert impulskontroll, spiseforstyrrelser, selvskading og tap av realitetstestende evne (derealisasjon).

Disssosiativ identitetsforstyrrelse kan forvekslet med schizofreni, og dermed føre til at pasienten ikke får riktig behandling.[3]

Etiologi[rediger | rediger kilde]

Dissosiative fenomener antas å oppstå som forsvarsrespons, både under og etter traumatiske opplevelser.[4] Alvorlige og vedvarende seksuelle og fysiske overgrep i barndommen er ansett å være den viktigste etiologiske faktoren i utviklingen av patologisk dissosiativ symptomatologi og forsvarsmekanismer.[5] Jo tidligere misbruket inntreffer, desto mer alvorlige blir symptomene.[6]

Behandling[rediger | rediger kilde]

Personer plaget med dissoativ identitetsforstyrrelse er unike for hva de opplever. Derfor er det viktig med en skreddersydd behandling som følger prinsippene fra kognitiv terapi ved angstlidelser.[7]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ American Psychiatric Association. (1994). Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, 4th Edition. Washington, DC: American Psychiatric Association.
  2. ^ American Psychiatric Association. (1994). Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, 4th Edition. Washington, DC: American Psychiatric Association.
  3. ^ Tidsskrift for Norsk Psykologiforening. Differensialdiagnostiske vurderinger ved schizofreni og komplekse dissosiative lidelser. Utgave 3-2015. Besøkt 29. mars 2016
  4. ^ Spiegel, D., Hunt, T., & Dondershine, H. E. (1988). Dissociation and hypnotizability in posttraumatic stress disorder. American Journal of Psychiatry, 145, 301-305.
  5. ^ Boon, S., & Drajer, N. (1993). Multiple personality disorder in the Netherlands: a clinical investigation of 71 patients. American Journal of Psychiatry, 150, 489-494.
  6. ^ Kirby, J. S., Chu, J. A., & Dill, D. L. (1993). Correlates of dissociative symptomatology in patients with physical and sexual abuse histories. Comprehensive Psychiatry, 34, 258-263.
  7. ^ Holmes et al., 2005; Hunter et al., (2003,2005). Psykologitidsskriftet.no.