Narsissisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Narkissos av Caravaggio
(Galleria Nazionale d'Arte Antica, Roma)
For personlighetsfortyrrelsen, se Narsissistisk personlighetsforstyrrelse.

Narsissisme er et samlebegrep for adferd knyttet til individets oppfattelse av seg selv, i relasjon til omgivelsene. Narsissisme kan derfor være både av positiv art der individet er trygg på seg selv i relasjon til omgivelsene og av negativ art der individet opplever problemer i relasjon til omgivelsene.[trenger referanse]

Selve uttrykket kommer fra navnet på den greske mytologiske skikkelsen Narkissos, en vakker yngling som ble forbannet til å forelske seg i sitt eget speilbilde neste gang han så det i vannet av gudinnen Nemesis.

Selv om begrepet ofte oppfattes med negative adjektiver, har det også positive sider. En narsissistisk velfungerende person, er en person med realistiske mål og som evner nå sine mål med midler som er innenfor de kulturelle normer.

Mens narsissisme er et uttrykk for individets adferd i relasjon til omgivelsene, er Selvet et uttrykk for individets oppfattelse av seg selv. Fordi begrepet narsissisme oftest relateres til negativ adferd, blir en narsissist gjerne oppfattet som en person med narsissismens negative adjektiver; egosentrisk, manglende empati, overdrevet grandiost selvbilde, sårbar for krenkelser osv.

Narsissisme beskrives ofte som «selvkjærlighet», som kan være både av positiv og negativ karakter, alt etter kvalitet og kvantitet. Derigjennom kommer beskrivelsen av at man ikke kan elske andre om man ikke evner å elske seg selv.

Narsissistisk sårbarhet er et begrep som angir kvaliteten på individets narsissisme.[trenger referanse] Lav terskel for krenkelse er ofte et uttrykk for stor narsissistisk sårbarhet. De alvorligste tilfeller beskrives som narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Slike mennesker reagerer med narsissistisk raseri ved opplevde krenkelser av eget Selv. Narsissistisk raseri er en instrumentell (målrettet) negativ adferd, hvis motiv er oppreisning / hevn for den opplevde krenkelse. Den skiller seg fra en mer affektiv aggresjon ved sin lengre varighet og styrke, et uttrykk for at bakenforliggende årsaker ikke bygger på øyeblikkets affekt, men en dypereliggende sårbarhet.[trenger referanse]

Personer med narsissistisk personlighetsforstyrrelse er i følge DSM-IV selvsentrerte med sterkt overdrevne forestillinger om egen viktighet og vellykkethet, oppfatter seg selv som unik med spesielle rettigheter, forventer beundring, har en tendens til utnytte andre, mangler empati og er ofte sjalu, og viser ofte en arrogant holdning med forakt for andre.[1]

Narsissistisk velfungerende mennesker fungerer adekvat i relasjon til andre, mens mennesker med narsissistisk problematikk, er mennesker med ulike problemer i relasjon til andre. Et viktig moment innenfor narsissisme er individets relasjoner til andre mennesker, såkalte objektrelasjoner. Disse utvikles fra fødsel og gjennom hele livet. De objektrelasjoner som utvikles i tidlig barndom blir ofte veiledende for senere objektrelasjoner. Dermed kan opplevelser i tidlig barndom prege personens adferd i relasjon til omgivelsene.

Freud brukte begrepet primær narsissisme om spedbarnets adferd rundt oppfyllelse av sine primærbehov for næring og trygghet og sekundær narsissisme om adferd der individet i mangel av bekreftelse på primærbehov, hang igjen i et forsøk på å få disse bekreftet. Adferden rundt slike ubekreftede behov (nærhet, berøring, bekreftelse, mestring) beskrives gjerne med negative adjektiver, jmf. narsissistisk personlighetsforstyrrelse.

Med begrepet "narsissistisk raseri" menes det et sterkt (og ofte ukontrollert) sinne som kan bryte frem når en person føler at hans selvbilde og selvoppfatning trues eller skades. Med narsissistiske krenkelser siktes det til de hendelser, ord eller utsagn som personen opplever som krenkende for selvfølelsen, og som dermed utløser et narsissistisk raseri.

Personer med narsisstiske og antisosiale personlighetstrekk er mer tilbøyelige for å være utro enn andre.[2] Ofte handler utroskap om behov for selvbekreftelse og mangel på empati.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://www.nyu.edu/gsas/dept/philo/courses/materials/Narc.Pers.DSM.pdf
  2. ^ McNulty, James K.; Widman, Laura (2014). «Sexual Narcissism and Infidelity in Early Marriage». Archives of sexual behavior. 7. 43: 1315–1325. ISSN 0004-0002. PMC 4163100Åpent tilgjengelig. PMID 24696386. doi:10.1007/s10508-014-0282-6. Besøkt 24. februar 2019. «Consistent with the idea that narcissism predicts sexual behavior when activated in the sexual domain, own sexual narcissism was positively associated with infidelity, controlling for own marital and sexual satisfaction, own globally-assessed narcissism, partner globally-assessed narcissism, and partner sexual narcissism. Helping to explain why this association emerged, further analyses demonstrated that it was driven by all four facets of sexual narcissism—sexual exploitation, grandiose sense of sexual skill, sexual entitlement (Study 1 only), and lack of sexual empathy (husbands only). Additionally, although partner sexual narcissism was unrelated to infidelity on average, partners’ grandiose sense of sexual skill and partners’ sexual entitlement (Study 2 only) were positively associated with infidelity, and partners’ lack of sexual empathy was negatively associated with infidelity (Study 2 only).»