Feminisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
En knyttneve innfelt i det astrologiske tegnet for Venus er ofte blitt brukt som symbol for radikal feminisme.

Feminisme er en fellesbetegnelse for ideologi, idétradisjon, etikk, politikk, og akademisk virksomhet som handler om frihet, opparbeidelse av likestilling og rettferdighet for kvinner og menn[omstridt ] på grunnlag av likestilling mellom kjønnene.[1]

Kampen for likestilling markeres blant annet hvert år på den internasjonale kvinnedagen den 8. mars.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Selve ordet feminisme kommer opprinnelig av det latinske ordet femina, som betyr kvinne.

Fellestrekk[rediger | rediger kilde]

Feminismen har flere ideologiske retninger, men med et felles ønske om at menn og kvinner skal ha like rettigheter, muligheter og ansvar.[2]

Unge feminister av begge kjønn i demonstrasjonstogden internasjonale kvinnedagen i Stockholm 8. mars 2012. Venusspeil med hevet knyttneve har siden 1970-tallet vært vanlig symbol for kvinnekamp og radikalfeminisme. Aktivistene bærer også fredsmerket.

Organisasjoner[rediger | rediger kilde]

Feminismen er nært knyttet til kvinnebevegelsen, som er en politisk og kulturell bevegelse for å endre en skjev maktfordeling mellom kjønnene.[3] Nancy Cott definerer feminisme som troen på at likeverd mellom kjønnene er viktig og at ideen om et kjønnshierarki som sosialt konsept er feilslått.[4]

Dagens feminister kjemper blant annet for retten til selvbestemt abort og retten til å bestemme over sin egen kropp, mot vold og overgrep (deriblant voldtekt) mot kvinner. Universelle kampsaker for feminismen er blant annet kampen mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Tradisjonelt har kampen for lik lønn for likt arbeid vært viktig.

Likestilling og menneskerettigheter[rediger | rediger kilde]

Feminismen kan konkretiseres i arbeid[klargjør] for å styrke kvinners muligheter og rettigheter, samt å skape bedre kjønnsbalanse i mannsdominerte samfunnssektorer. Dette gjelder både innenfor politikk og samfunn, men også i fag som språk, teologi og sosiologi. I arbeidslivet er likelønn og ulike former for kvotering diskutert.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Opplysningstiden[rediger | rediger kilde]

I opplysningstiden i siste halvdel av 1700-tallet oppsto de første spirene av kvinnesaken. Den generelle folkeopplysningen førte også til at kvinner ble mer bevisst over sin egen situasjon. I 1776 erklærte USA seg uavhengig, og i uavhengighetserklæringen heter det at alle «er skapt like, og er gitt visse ukrenkelige rettigheter av sin skaper, herunder liv, frihet og streben etter lykke». Få år etter, i 1789, skrev franske revolusjonære[hvem?] sin Erklæring om menneskers rettigheter. Dette var et steg framover for demokratiet, men rettighetene i disse dokumentene omfattet ikke kvinner. Ved begynnelsen av 1800-tallet hadde kvinner få, om ingen juridiske, økonomiske eller sosiale rettigheter.

1800-tallet[rediger | rediger kilde]

Den engelske forfatterinnen Mary Wollstonecraft skrev et av de første feministiske kampskriftene med Et forsvar for kvinnens rettigheter (1792).[trenger referanse] I denne boken skrev hun blant annet at de nye rettighetene som ble gitt i den franske grunnloven også skulle gjelde kvinner. En fransk skribent, Olympe de Gouges, skrev om Erklæring om menneskers rettigheter, til en versjon som også skulle gjelde kvinner. Den nye tittelen ble Erklæring om kvinners rettigheter.[trenger referanse]

Selv om Mary Wollstonecraft og Olympe de Gouges hadde skrevet om kvinnens rettigheter, fikk kampen for å bedre kvinnens stilling lite oppslutning i første del av 1800-tallet.[trenger referanse] Den industrielle revolusjon og frihandelen skapte dårlige kår og forferdelige arbeidsforhold.[trenger referanse]

I andre halvdel av 1800-tallet ble en rekke sosiale reformer gjennomført, og kvinner og menn generelt fikk bedre levekår.[trenger referanse] I 1895 fikk kvinnesaksforkjempere for første gang betegnelsen «feminister».[trenger referanse]

Begynnelsen på 1900-tallet[rediger | rediger kilde]

Ved århundreskiftet kom den første store bølgen av feministisk aktivitet.[trenger referanse] Mange kvinner, spesielt i England deltok i massedemonstrasjoner for å bedre kvinnenes situasjon, blant annet ved å gi dem stemmerett.[trenger referanse] I 1903 dannet Emmeline og Christabel Prankhurst og tilhengerne en gruppe som ble kalt suffragettene. Dette var en forholdsvis radikal gruppe som noen ganger tydde til voldelige metoder for å fremme kvinners rettigheter. De avbrøt valgmøter, sprengte postkasser, og lenket seg fast foran parlamentet. Noen gikk også til sultestreik og ble tvangsforet av fengselsmyndighetene.[trenger referanse] Motstanderne hevdet på sin side at det å gi kvinner stemmerett ville være både farlig og unaturlig.[trenger referanse]

New Zealand og Australia hadde kvinner fått stemmerett i henholdsvis 1893 og 1902.[trenger referanse] I England fikk ikke kvinner stemmerett før 1928.[trenger referanse]

Da første verdenskrig brøt ut i 1914 reiste mange menn til fronten, og det ble mangel på arbeidskraft. Kvinnene ble igjen hjemme og tok seg av arbeid som tidligere hadde tilhørt menn. De fikk stillinger i offentlig administrasjon, i fabrikker og infrastruktur.[trenger referanse] I de fire krigsårene ble spørsmålet om kvinners stemmerett mer akseptert.[trenger referanse] Dette førte til[trenger referanse] at mange land innførte stemmerett under, og etter første verdenskrig.[trenger referanse]

Mellomkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Feministiske ideer var ikke fullt så synlige i tiden fra første verdenskrig og frem til 1960-tallet.[trenger referanse]

I Europa fikk fascismen feste delvis på grunn av mellomkrigstidens økonomiske problemer og frykten for kommunistisk revolusjon. Da fascistene tok makten i Italia, og det nasjonalsosialistiske partiet NSDAP samtidig tok makten i Tyskland, ble feministbevegelsen motarbeidet kraftig i disse landene.[trenger referanse]

Annen verdenskrig[rediger | rediger kilde]

I 1939 brøt det ut en ny verdenskrig, og som i den første verdenskrigen noen tiår tidligere, trådte kvinner også nå inn i mennenes arbeid. Kvinner jobbet i tungindustrien, landbruket og i ammunisjonsfabrikker.[trenger referanse] «Rosie the Riveter» var en populær betegnelse i USA på de seks millioner kvinner som arbeidet i rustningsindustrien under andre verdenskrig.[trenger referanse]

1960-årene[rediger | rediger kilde]

I løpet av 1960-tallet dukket det opp nye kampsaker. I USA var borgerretts-bevegelsen aktiv i bekjempelsen av diskriminering og fattigdom som gikk ut over mange fargede amerikanere. Mange kjempet også mot at USA var med i Vietnamkrigen. Hippiebevegelsen oppstod også på 1960-tallet.

I boka Myten om kvinnen tok Betty Friedan opp spørsmålet om hvor langt likestillingen egentlig hadde kommet når kvinnene ikke hadde tid til noe annet enn husarbeid. Mange kvinner følte seg maktesløse, som fanger i sitt eget hjem med de samme rutinene hver dag.

1970-årene[rediger | rediger kilde]

Kvinnefrigjøringen på 1970-tallet kjempet for kvinners rett til å bestemme over seg selv og sin egen kropp. Med dette mente kvinnesaksforkjempere retten til å kontrollere sex, graviditet og fødsler selv. Det var på 1970-tallet fortsatt vanskelig å få lovlig abort, slik at uønskede svangerskap ofte ble avsluttet med utrygge aborter.

En del av kvinnefrigjøringen gjaldt også rettigheter i arbeidslivet.

Liste over feministisk litteratur[rediger | rediger kilde]

På norsk[rediger | rediger kilde]

  • Toril Moi: Hva er en kvinne? Kjønn og kropp i feministisk teori. Gyldendal Oslo 1998.

På engelsk[rediger | rediger kilde]

  • Antrobus, Peggy. The global women's movement – Origins, issues and strategies, London: Zed Books 2004
  • de Beauvoir, Simone. Det annet kjønn, Paris: 1949
  • Berk, Sarah Fenstermaker, ed. Women and Household Labor, Sage 1980.
  • Butler, Judith (1994). "Feminism in Any Other Name", differences 6:2-3: 44-45.
  • Chopin, Kate. The Awakening. 1899.
  • Code, Lorraine, ed., Encyclopedia of feminist theories, Routledge 2000
  • Patricia Hill Collins, Black Feminist Thought. Knowledge, Consciousness and the Politics of Empowerment, Second Edition, Routledge 2000
  • Echols, Alice. Daring to Be Bad: Radical Feminism in America, 1967-1975, University of Minnesota Press 1990
  • Faludi, Susan. "Backlash: The Undeclared War Against American Women". 1992 (ISBN 0-385-42507-4)
  • French, Marilyn. Beyond Power; War Against Women; From Eve to Dawn, a 3-volume history of women
  • Hochschild, Arlie Russell. The Second Shift. 1990 (ISBN 0-380-71157-5)
  • Hochschild, Arlie Russell. The Time Bind: When Work Becomes Home and Home Becomes Work 1997 (ISBN 0-8050-4470-1)
  • Jacobson, Joyce P. The Economics of Gender. 1998. (ISBN 0-631-20726-0)
  • Kaminer, Wendy. A Fearful Freedom: Women's Flight from Equality, Addison Wesley 1990 (ISBN 0-201-09234-4)
  • Lerner, Gerda. The Creation of Feminist Consciousness: From the Middle Ages to Eighteen-Seventy, Oxford University Press 1994
  • Luker, Kristin. Dubious Conceptions: The Politics of the Teenage Pregnancy Crisis. (Harvard University Press, 1996) (ISBN 0-674-21703-9)
  • Paglia, Camille. Sexual Personae: Art And 
Decadence from Nefertiti to Emily Dickinson[5] (1990)
  • Schneir, Miriam. Feminism : The Essential Historical Writings , New York: Vintage 1994
  • Sommers, Christina Hoff. Who Stole Feminism? – How women have betrayed women (1996)
  • Tavris, Carol. The Mismeasure of Woman: Why Women Are Not the Better Sex, the Opposite Sex, or the Inferior Sex. Simon and Schuster, 1992. ISBN 0-671-66274-0
  • Wertheim, Margaret. Pythagoras' Trousers – God, Physics, and the Gender Wars, W.W. Norton & Co. (1995, 1997)

Sentrale historiske feminister[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «feminism – English Oxford Dictionaries». OxfordDictionaries. 
  2. ^ Aas, Kristin Natvig (13. mai 2016). «feminisme». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 6. mars 2018. 
  3. ^ Feminisme i Store norske leksikon «Feminisme er en kritisk ideologi som kan legges til grunn for politisk handling, hvor målet er å endre skjev maktfordeling mellom kjønnene.»
  4. ^ Cott, Nancy (1987). The grounding of modern feminism. Yale University Press. s. 4-5. 
  5. ^ Provokatør-feminist til Oslo Arkivert 26. desember 2012 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Feminism – bilder, video eller lyd på Wikimedia CommonsRedigere på wikidata