Per Aabel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Per Aabel
Per Aabel on stage 1971.jpg
Per Aabel i Nationaltheaterets oppsetning av David Storeys «Hjem» i 1971. (Foto: Frits Solvang)
Født25. april 1902
Oslo
Død22. desember 1999 (97 år)
Oslo
Gravlagt Vestre gravlund
Far Hauk Aabel
Søsken Andreas Aabel
Beskjeftigelse Skuespiller, danser, koreograf
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser
6 oppføringer
Spellemannprisen i åpen klasse (1975), Oslo bys kulturpris (1976), Amandakomiteens ærespris (1988), Årets Peer Gynt (1972), storkors av St. Olavs Orden, Karl Gerhards Hederspris (1970)
Aktive år19211999
IMDbIMDbRedigere på wikidata

Peter Pavels Aabel (født 25. april 1902 i Kristiania, død 22. desember 1999 i Oslo) var en norsk skuespiller, tegner, danser, koreograf og instruktør[1][2].

Liv og arbeid[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Per Aabel var sønn av skuespillerne Hauk Aabel og Svanhild Johannessen, og fikk utdannelse innen tegning i Paris og ballett i London. Hans første kunstneriske oppdrag var å illustrere en barnebok, men han ofret raskt tegnekarrieren til fordel for dansen.[3]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Som ballettdanser debuterte han i 1921Mayol i balletten Carneval[4]. Etter å ha vært danselærer i Oslo i flere år, fikk han i 1926 sitt første instruktøroppdrag ved Nationaltheatret. Først i 1931 debuterte han som skuespiller på Det Nye Teater.

Aabel var direktør for Carl Johan Teatret i perioden 1933 til 1938. Sammen med blant annet Thorleif Reiss og Wenche Foss sto han bak en rekke forestillinger i forskjellige genre. Aabel og Foss videreførte sitt samarbeide i andre sammenhenger i årtier framover, blant annet i teateroppsetningen av Soloppgang i Riga (1979).

Han var ansatt ved Centralteatret fra 1938 til 1940 og ved Nationaltheatret fra 1940 til 1972. Som pensjonist arbeidet han frilans, og gjestet Nationaltheatret jevnlig. Han deltok under teatrets 100-årsjubileum i 1999, kun uker før han døde. Aabel var da 97 år gammel.

Som teatermann med bred fagbakgrunn ble Per Aabel en sentral kulturpersonlighet innen norsk scenekunst og underholdning i størstedelen av forrige århundre. Han spilte en rekke roller, særlig i komedier, på teater og i film, blant annet i flere Holberg-stykker og som populær oppleser av H. C. Andersens eventyr.[5]

Per Aabel fikk statens æreslønn fra 1973. Han mottok Storkors av St. Olavs Orden i 1988. Han vant Spellemannprisen 1975 i åpen klasse. En statue av ham, utført av Nina Sundbye,«Per Aabel som Jean de France» ble avduket på Johanne Dybwads plass i 1999. Han ble begravet på statens bekostning[6].

Filmografi[rediger | rediger kilde]

Graven til Per Aabel og faren Hauk på Vestre gravlund i Oslo

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Alene på scenen : Per Aabel og tekstene hans. Ole Lillo-Stenberg (red.). Andresen & Butenschøn, 2001. ISBN 82-7694-071-4
  • Hansen, Jan Erik. Kjære Per Aabel. Cappelen, 1993. ISBN 82-02-13805-1
  • Lunde, Reidar. Per Aabel. Nasjonalforlaget, 1943. (I serien Små filmbiografier)
  • Aabel, Per. Den stundesløse Per Aabel. Gyldendal, 1980 ISBN 82-05-12409-4
  • Aabel, Per. Du verden. Oslo: Prent, 1950
  • Munthe, Margrethe. Askepot og den nysgjerrige kone : Barnekomedier. Illustrert av Per Aabel. Steenske forlag, 1917

Priser og utmerkelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Levde for teatret: PER AABEL ER BORTE». www.teaternett.no. Besøkt 6. juni 2016. 
  2. ^ Per Aabel i Norsk biografisk leksikon
  3. ^ André Savik (30. august 1980). «–Har aldri vært flink til å fortelle...». Aftenposten. s. 24. 
  4. ^ «Per Aabel er død». www.dagbladet.no. Besøkt 6. juni 2016. 
  5. ^ Per Aabel i Store norske leksikon
  6. ^ Kulturdepartementet (21. oktober 2006). «Per Aabel begraves på statens bekostning». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 6. juni 2016. 
  7. ^ «Tidligere mottakere av St. Hallvard-medaljen». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 10. januar 2014. Besøkt 30. januar 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]