Jean Cocteau

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Jean Cocteau
Cocteau 1923.jpg
Født 5. juli 1889
Maisons-Laffitte
Død 11. oktober 1963 (74 år)
Milly-la-Forêt
Samboer Jean Marais
Barn Édouard Dermit
Utdannet ved Lycée Condorcet
Yrke
13 oppføringer
Maler, dramatiker, filmregissør, poet, koreograf, illustratør, romanforfatter, manusforfatter, komponist, librettist, skuespiller, stemmeskuespiller, frimerkekunstner
Nasjonalitet Frankrike
Språk fransk
Medlem av Académie française, Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung, Artists Rights Society, Académie royale de langue et de littérature françaises de Belgique
Utmerkelser Kommandør av Æreslegionen, Prix Louis-Delluc
Signatur
{{{navn}}}s signatur

Statue av Jean Cocteau

Jean Maurice Eugène Clément Cocteau (født 5. juli 1889 i Maisons-Laffitte i Frankrike, død 11. oktober 1963 i Milly-la-Forêt) var en fransk multikunstner; novellist og poet, skuespillforfatter, maler, designer og filmskaper og samtidig en av de mest gåtefulle skikkelsene i den parisiske avant-garden i 20 – og 30-årene.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Jean Cocteau ble født i småbyen Maisons-Lafitte i nærheten av Paris. Han var en sentral person i kunstnermiljøet i Paris tidlig på 1900-tallet, og vanket sammen med størrelser som Marcel Proust, André Gide, og Maurice Barrès. Han skrev både lyrikk, romaner og dramaer. Han var også designer, filmprodusent og boksemanager.

Etter å ha skrevet dikt i unge år, oppnådde Cocteau sin første triumf med sitt utkast for balletten Parade med musikk av Erik Satie og scenedekorasjoner og kostymer av Pablo Picasso. Under og etter første verdenskrig skrev Cocteau flere dikt, deriblant boken «Le Cap de Bonne-Esperance» (Kapp det gode håp 1919), romaner med blant annet «Svindleren Thomas» (1923) og «Les Enfants terribles» (1929) og skuespill med blant annet «Bryllup under Eiffeltårnet» (1923), et intrigeløst og oppløst surrealistisk verk som først ble fremført i 1923.

I senere stykker gjorde han bruk av gamle myter på samme, surrealistiske måte, og brukte myten om Orfeus i «Orfee» (1926), førstegangsoppført i (1927), «Ødipus i helvetesmaskinen» (1934) og «Antigone» (1927).

Cocteau var kronikør for og venn med mange store forfattere, og behersket modernismen i alle kunstarter og forsvarte blant annet den atonale musikken til Igor Stravinskij. Hans velkjente filmer, for det meste basert på hans romaner og drama, innbefatter En poets blod (1932), den fantasifulle Skjønnheten og udyret (1946) og les Parents Terrible (1948) og Intime forbindelser (1962). Han var også en sterkt visuell kunstner og han er verdsatt for din grafikk, tegninger av andre kunstnere og freskene som han utførte i offentlig bygninger og kapeller.

Filmografi[rediger | rediger kilde]

Regissør
  • 1925 : Jean Cocteau fait du cinéma
  • 1930 : En poets blod (Le Sang d'un poète)
  • 1946 : Skjønnheten og udyret (La Belle et la Bête)
  • 1948 : L'Aigle à deux têtes
  • 1948 : Les Parents terribles
  • 1950 : Evige lenker (Orphée)
  • 1960 : Le Testament d'Orphée

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


personstubbDenne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)