Walt Disney

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Walter Elias Disney
Walt disney portrait.jpg
Født Walter Elias Disney
5. desember 1901
Chicago, Illinois
Død 15. desember 1966 (65 år)
Los Angeles, California
Gravlagt Forest Lawn Memorial Park
Ektefelle Lillian Bounds
Far Elias Disney
Mor Flora Call Disney
Søsken Roy Oliver Disney
Barn Diane Disney Miller
Utdannet ved School of the Art Institute of Chicago
Yrke Tegneserieskaper
Parti Det republikanske parti
Nasjonalitet USA
Utmerkelser
31 oppføringer
Ridder av Æreslegionen, Verdienstkreuz 1. Klasse des Verdienstordens der Bundesrepublik Deutschland, Presidentens frihetsmedalje, Stort ærestegn for fortjenster, Grammy Trustees Award, Oscar for beste kortfilm (spillefilm), Academy Award for Best Live Action Short Film, Two-Reel, Academy Award for Best Live Action Short Film, Two-Reel, Academy Award for Best Live Action Short Film, Two-Reel, Academy Award for Best Live Action Short Film, Two-Reel, Academy Award for Best Live Action Short Film, Two-Reel, Oscar for beste kortfilm (animert), Oscar for beste kortfilm (animert), Oscar for beste kortfilm (animert), Oscar for beste kortfilm (animert), Oscar for beste kortfilm (animert), Oscar for beste kortfilm (animert), Oscar for beste kortfilm (animert), Oscar for beste kortfilm (animert), Oscar for beste kortfilm (animert), Oscar for beste kortfilm (animert), Oscar for beste kortfilm (animert), Oscar for beste kortfilm (animert), Oscar for beste dokumentarfilm (kortfilm), Oscar for beste dokumentarfilm (kortfilm), Oscar for beste dokumentarfilm (langfilm), Oscar for beste dokumentarfilm (langfilm), Primetime Emmy Award for Best Producer for a Film Series, Kongressens gullmedalje, California Hall of Fame, National Inventors Hall of Fame
Signatur
Walter Elias Disneys signatur

Newman Laugh-O-Gram (1921)
Walt Disney (til venstre) sammen med rakettforskeren Wernher von Braun på besøk hos NASA i 1954.

Walter «Walt» Elias Disney (født 5. desember 1901, død 15. desember 1966) var en amerikansk filmprodusent, animatør og forretningsmann.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Walt Disney lager reklame for verdens første helaftens tegnefilm, Snehvit og de syv dvergene, i 1937.

Walt Disney ville delta i kampen mot tyskerne under første verdenskrig, men ble avvist fordi han var for ung. Ved å forfalske fødselsdatoen i passet sitt klarte han likevel å verve seg til tjeneste i Røde Kors sommeren 1918. Han ble sendt til Frankrike som ambulansesjåfør, men da han kom frem i november var krigen over.

Walt reiste fra Kansas til Hollywood i 1923, ettersom broren Roy var på rekonvalesens der etter å ha pådratt seg tuberkulose. De to brødrene grunnla et filmstudio i en onkels garasje, og lagde en tegnefilmserie om «Alice i eventyrland», hvor Alice spilles av virkelige skuespillere, mot en tegnet bakgrunn og figurer. I 1924 sendte Walt bud etter sin gamle venn, tegneren Ub Iwerks. Iwerks første oppgave ble å skape en ny figur som avløser for Alice-ideen, som ikke lenger kunne gjenbrukes mer. Resultatet ble «Kaninen Oswald» (engelsk: Oswald the Lucky Rabbit) som ganske fort ble en populær figur, om ikke annet enn for nyhetens interesse.

Walt Disney ble gift med Lillian Bounds i 1925.

1901-1923[rediger | rediger kilde]

Walt Disney ble født den 5. desember 1901, på adressen 1249 Tripp Avenue, i bydelen Hermosa i Chicago. Foreldrene het Flora (født Call) og Elias Disney. Faren var født i 1858 i Canada, som den gang var en britisk provins. Moren var født i 1868 i Steuben, Ohio. Walt hadde fire søsken; de tre eldre brødrene Herbert, Raymond og Roy samt den yngre søsteren Ruth.[1] I 1906, da Disney var fire, flyttet familien til en gård i Marceline, Missouri, hvor hans onkel Robert nylig hadde kjøpt land. Årsaken til flyttingen var Elias' frykt for at barna hans skulle bli påvirket av tidens kriminalitet og korrupsjon.[1] Gården i Marceline skulle få stor betydning for Walt, både for ham personlig og som inspirasjonskilde for hans senere arbeid. I Marceline utviklet Walt sin interesse for tegning da en pensjonert lege i nabolaget betalte ham for å tegne hester. Også andre i nabolaget oppmuntret ham til å tegne. Disneys eldste brødre Herbert og Raymond flyttet fra gården etter omtrent to år (sannsynligvis høsten 1908). En natt snek de seg ut et vindu og dro tilbake til Chicago.[2] Mot slutten av 1909 begynte Walt og hans to år yngre søster Ruth på skolen; de ble da innskrevet på Park School i Marceline.

Elias ble etter hvert syk, og ute av stand til å drive gården i Marceline. I 1911 flyttet familien derfor til Kansas City i Missouri. Der begynte Walt på Benton Grammar School.[3] På denne skolen ble han kjent med Walter Pfeiffer, som kom fra en familie som var glødende interessert i teater. Klassekameraten introduserte Walt Disney for vaudeville og for filmmediet, og snart var Walt oftere hjemme hos Pfeiffer-familien enn i sitt eget hjem.

For å skaffe familien et utkomme i Kansas City hadde Elias kjøpt en avisrute; det vil si at han kjøpte rettighetene til å levere avisene The Kansas City Star og Kansas City Times til abonnenter hver dag. Walt og broren Roy stod opp klokken 04.30 hver morgen for å levere Times før skolen, og etter skolen gikk de samme rute på nytt for å levere Kansas City Star. Det innebar at Walt ofte fikk dårlige karakterer fordi han sovnet i timene, men han fortsatte som avisbud i over seks år.[4] På lørdager gikk Walt på kurs ved Kansas City Art Institute, og i tillegg tok han brevkurs for å lære å lage tegneserier.

I 1917, kjøpte Elias aksjer i en Chicago gelé produsent, O-Zell Company, og flyttet til byen sammen med sin kone Flora og deres yngste datter Ruth. Disney var på denne tid uteksaminert ved Benton School, men fortsatte og bo i Kansas i deres familiehjem sammen med sine to eldre brødre Herbert og Roy. Disney fikk jobb som "news butcher" på ulike tog gjennom Kansas City.[5] Men ved slutten av sommeren, i gjeld til sin sjef, flyttet han til Chicago for å bo med sine foreldre. Her leide han en liten leilighet, og startet i åttendeklasse ved McKinsey videregående. Han fikk jobb i gelé-fabrikken, som faren hadde aksjer i, og på samme tid tok han noen kvelds timer ved Fine Art Institute. Han lagde også tegneserier for videregående magasinet, The Voice, og presenterte teaterstykker ved lokale amatør teatere. Dette var den eneste skolen Disney var en del av gjennom hele sitt liv.[6]

Fra juli til september 1918, jobbet Disney på et lokalt postkontor på morgenen, og et annet på kvelden. Han søkte på en stilling som sjåfør for den Amerikanske ambulanse gjennom Røde Kors i Frankriket bare 16år gammel.[7] Etter han retunerte til Chicago hadde han tegnet masse mens han jobbet. Disney hadde også klart å levere noen av hans tegneserier, for humor magasinet "Life and Judge", når han jobbet i Frankriket. Han sa nei til å jobbe i gelé-fabrikken og returnerte til hans familiehjem i Kansas City, igjen sammen med Herbert og Roy. Han søkte på en stilling i "Star" nyhetsavis, men ble avvist. I en alder av sytten hadde Disney opparbeidet seg en slags karriere og hadde bygget opp en stor arbeidserfaring gjennom flere ulike jobber.[8]

Disney fikk jobb i Pesmen-Rubin Commercial Art Studio, men denne jobben varte bare i en måned, så i desember 1919 var han tilbake å jobbe på postkontoret i Kansas. Under denne julen, mens han leverte post, startet han å jobbe med utkast med idéen om å starte en business for han selv. Tidlig 1920, Ubbe Iwerks, også kjent som Ub Iwerks, en annen ansatt som ble sparket fra selskapet Pesmen-Rubin, kom i kontakt med Disney og de gikk sammen for å starte en business, "Iwerks-Disney".[9] Denne mannen var ikke bare en medarbeider for Disney, men ble også en god venn. Etter en tid godtok Disney et jobbtilbud fra Kansas City Slide Company, som senere var under navnet Kansas City Film Ad Company og startet sin karriere innen film. Med et lånt kamera, startet Disney og eksprimentere og lagde sin egen film, Newman Laugh-O-Gram, som debuterte på teatere i mars 1921.[10]

Han sluttet i Film Ad in 1922, og leide en butikk som senere ble arbeidsplassen for han og Fred Harman. Iwerks ble senere med, og sammen utviklet de flere filmer, men solgte med tap. Etter å ha brukt alle deres spare-penger og med flere små lån, gikk de konkurs i 1923. [11]På denne tiden var Disney på vei til å bli med filmskaper og entreprenør med lite akademisk kunnskap og kapital gjorde han alt for å overleve.

Disney flyttet deretter til Hollywood, og startet henge rundt de ulike filmskaperenes studioer uten en jobb, observerte og studerte tekniske detaljer og situasjoner. Nøkkelfiguren innen stille animasjon, Margaret J. Winkler trengte på dette tidspunktet en ny serie, og i oktober signerte hun og Disney en kontrakt for seks Alice komedier. [12]Brødrene Roy og Disney stiftet selskapet "Disney Brothers Studio" som senere gikk under navnet The Walt Disney Company. Et år senere ble Iwerks med i selskapet og i 1925 ansatte de Lillian Bounds, som senere ble Disneys kone og mor til deres to barn.

Kjente figurer[rediger | rediger kilde]

Mikke Mus[rediger | rediger kilde]

I 1928 viste det seg at kontrakten med distributøren Margaret J. Winkler Mintz var utformet på en slik måte at Mintz faktisk eide rettigheterne til kaninen Oswald. Bitter over dette tilbakeslaget satte Walt og Ub Iwerks seg ned ved tegnebordet igjen, og skapte en liten figur som på engelsk fikk navnet «Mickey Mouse», på norsk kjent som Mikke Mus. Mikke ble også en hit, takket være Disneys sans for å utnytte filmmediet. Steamboat Willie, den tredje filmen med Mikke Mus, var dessuten en av de første lydfilmene.

Donald Duck[rediger | rediger kilde]

I Norge er hans definitivt mest kjente figur Donald Duck.

Andre figurer[rediger | rediger kilde]

Disney-selskapet har produsert noen av verdens mest populære tegnefilmer: Askepott, Bambi, Dumbo og ikke minst Snehvit og de syv dvergene

The Walt Disney Company[rediger | rediger kilde]

Virksomheten som Walt Disney grunnla fikk etterhvert navnet The Walt Disney Company. Foretaket produserer film, TV og andre underholdningsprodukter. I 1954 grunnla han fornøyelsesparken Disneyland i Los Angeles, og Disneyworld i Florida. Senere har Disney-konsernet etablert temaparker også utenfor USA; i Japan, Shanghai og Frankrike (Disneyland Resort Paris, også kalt Euro-Disney).[13]

Utmerkelser og æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

Walt Disney regnes ofte som en av de viktigste personene i underholdningsbransjen i nyere tid. Som filmprodusent ble Walt Disney 59 ganger nominert til Oscar for beste filmproduksjon. Han vant prisen 22 ganger, og har dermed gått over i historien som den personen som har vunnet flest Oscar-statuetter. Han vant dessuten to Golden Globe Awards og én Emmy. Flere av filmene hans er inkludert i Library of Congress' National Film Registry.

Walt Disney har fått to stjerner på Hollywood Walk of Fame, og figurene Donald Duck og Mikke Mus har også fått hver sin stjerne. I 1964 ble han tildelt Presidentens frihetsmedalje av president Lyndon B. Johnson.

Personlighet[rediger | rediger kilde]

Så langt det lot seg gjøre førte Walt Disney et vanlig middelklasseliv; han gikk i vanlige konfeksjonsklær, likte enkel mat og kjørte en standard bil langt ut i sin karriere. [14] I likhet med sin far var Walt Disney en person som ikke vek tilbake for å satse alt på risikable prosjekter. Han jobbet hardt gennom hele sitt liv, hadde et enormt mot og var svært sta; en av hans kjerneverdier var at man skulle aldri gi opp, selv når ting så ut til å gå helt galt. Med lite erfaring, begrenset akademisk kunnskap og lite kapital hoppet han uredd ut i nye prosjekter. [4][15]

Død[rediger | rediger kilde]

Walt Disney hadde vært storrøyker i hele sitt voksne liv, og den 2. november 1966 fikk han konstatert at han led av lungekreft, som tilfeldigvis ble oppdaget på røntgen forut for en nærstående nakkeoperasjon av en gammel poloskade. Fem dager senere ble hele den venstre lungen fjernet, og han fikk seks måneder til et år igjen å leve. Den 30. november kollapset han imidlertid som følge av komplikasjoner og ble innlagt på sykehus, hvor han døde den 15. desember.[16] Jungelboken, som var den siste animasjonsfilmen som Disney selv hadde arbeidet med, hadde premiere året etter hans død.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Barrier, Michael (2007). «1». The animated man: a life of Walt Disney. England, London: University of California Press. s. 10. 
  2. ^ Barrier, Michael (2007). «1». The animated man: a life of Walt. England, London: University of California Press. s. 14. 
  3. ^ Barrier, Michael (2007). «1». The animated man: a life of Walt Disney. England, London: University of California Press. s. 20. 
  4. ^ a b Barrier, Michael (2007). «1». The animated man: a life of Walt Disney. England, London: University of Calefornia Press. s. 17–18. 
  5. ^ Barrier, Michael (2007). «1». The animated man: a life of Walt Disney. England, London: University of California Press. s. 22. 
  6. ^ Barrier, Michael (2007). «1». The animated man: a life of Walt DIsney. England, London: University of Calefornia Press. s. 21. 
  7. ^ Barrier, Michael (2007). «1». The animated man: a life of Walt Disney. England, London: University of Calefornia Press. s. 22. 
  8. ^ Barrier, Michael (2007). «1». The animated man: a life of Walt Disney. England, London: University of Calefornia Press. s. 23. 
  9. ^ Barrier, Michael (2007). «1». The animated man: a life of Walt Disney. England, London: University of Calefornia Press. s. 24. 
  10. ^ Barrier, Michael (2007). «1». The animated man: a life of walt DIsney. England, London: University of Calefornia Press. s. 27–28. 
  11. ^ Barrier, Michael (2007). «1». The animated man of Walt Disney. England, London: University of Calefornia Press. s. 30. 
  12. ^ Barrier, Michael (2007). «1». The animated man: a life of Walt Disney. England, London: University of Calefornia Press. s. 40. 
  13. ^ Kampff, Joseph (2016). Walt Disney. United States of America, NY: Britannica Educational Publishing. s. 29. 
  14. ^ Gabler, Neal (2007). Walt Diensy: The triumph of the American imagination. United States of America, NY: Vintage Books. s. 282. 
  15. ^ Cille, Crowlie (13.10.2011). «Walt DIsney: An American Icon». Virginia.edu. Besøkt 23.11.2016. 
  16. ^ Discovering the Magic Kingdom: An Unofficial Disneyland Vacation Guide

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]