Walt Disney

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Walter Elias Disney
Walt disney portrait.jpg
Født Walter Elias Disney
5. desember 1901
Chicago, Illinois
Død 15. desember 1966 (65 år)
Los Angeles, California
Gravlagt Forest Lawn Memorial Park
Ektefelle Lillian Bounds
Far Elias Disney
Mor Flora Call Disney
Bror Roy Oliver Disney
Barn Diane Disney Miller
Utdannet ved School of the Art Institute of Chicago
Yrke Tegneserieskaper
Parti Det republikanske parti
Nasjonalitet USA
Utmerkelser Ridder av Æreslegionen, Verdienstkreuz 1. Klasse des Verdienstordens der Bundesrepublik Deutschland, Presidentens frihetsmedalje, Stort ærestegn for fortjenster, Grammy Trustees Award, Oscar for beste kortfilm (spillefilm), Academy Award for Best Live Action Short Film, Two-Reel, Academy Award for Best Live Action Short Film, Two-Reel, Academy Award for Best Live Action Short Film, Two-Reel, Academy Award for Best Live Action Short Film, Two-Reel, Academy Award for Best Live Action Short Film, Two-Reel, Oscar for beste kortfilm (animert), Oscar for beste kortfilm (animert), Oscar for beste kortfilm (animert), Oscar for beste kortfilm (animert), Oscar for beste kortfilm (animert), Oscar for beste kortfilm (animert), Oscar for beste kortfilm (animert), Oscar for beste kortfilm (animert), Oscar for beste kortfilm (animert), Oscar for beste kortfilm (animert), Oscar for beste kortfilm (animert), Oscar for beste kortfilm (animert), Oscar for beste dokumentarfilm (kortfilm), Oscar for beste dokumentarfilm (kortfilm), Oscar for beste dokumentarfilm (langfilm), Oscar for beste dokumentarfilm (langfilm), Primetime Emmy Award for Best Producer for a Film Series
Signatur
Walter Elias Disneys signatur

Newman Laugh-O-Gram (1921)
Walt Disney (til venstre) sammen med rakettforskeren Wernher von Braun på besøk hos NASA i 1954.

Walter «Walt» Elias Disney (født 5. desember 1901, død 15. desember 1966) var en amerikansk filmprodusent, animatør og forretningsmann. Han regnes ofte som en av de mest betydningsfulle personer i moderne underholdningsbransje. Som filmprodusent, har Disney rekord for flest Oscar-priser opptjent av en person, etter å ha vunnet 22 Oscar-priser fra 59 nominasjoner.

Han ble presentert med to Golden Globe Awards og én Emmy. Flere av hans filmer er inkludert i National Film Registry ved Library of Congress. Walt Disney var den første tegneren av Donald Duck.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Walt Disney lager reklame for verdens første helaftens tegnefilm, Snehvit og de syv dvergene, i 1937.

Disney reiste fra Kansas til Hollywood i 1923, og sammen med sin bror Roy grunnla han et filmstudio i en onkels garasje, og lagde en tegnefilmserie om «Alice i eventyrland», hvor Alice spilles av virkelige skuespillere, men mot en tegnet bakgrunn og figurer. I 1924 sendte Walt bud etter sin gamle venn, tegneren Ub Iwerks. Iwerks første oppgave ble å skape en ny figur som avløser for Alice-ideen, som ikke lenger kunne gjenbrukes mer. Resultatet ble «Kaninen Oswald» (engelsk: Oswald the Lucky Rabbit) som ganske fort ble en populær figur, om ikke annet enn for nyhetens interesse.

Walt Disney ble gift med Lillian Bounds i 1925.

Tidlig liv 1901-1923[rediger | rediger kilde]

Walt Disney ble født den 5. Desember 1901, i 1249 Tripp Avenue, i Hermosa-område i Chicago. Han var den fjerde sønn av Elias Disney-født i provinsen Canada og Flora. Disney var en av fem barn; Herbert, Raymond, Roy og Ruth. [1]I1906, da Disney var fire, flyttet familien til en gård i Marceline, Missouri, hvor hans onkel Robert nylig hadde kjøpt land. Årsaken til at de flyttet var fordi Elias fryktet at tiden med kriminalitet og korrupsjon ville påvirke barna hans.[1] I Marceline, utviklet Disney sin interesse for tegning da han ble betalt for å tegne hester av en pensjonert nabolag lege. Disney fikk også oppmuntring til å tegne fra sine bekjente i området. Disneys eldste brødre, Herbert og Raymond, flyttet fra gården etter omtrent to år (mest sansynlig høsten 1908). De snek seg ut vinduet om natten og flyttet tilbake til Chicago.[2] Disney og hans yngre søster Ruth begynte på skolen på samme tid på Park School i Marcelin i slutten av 1909. Gården i Marcelin hadde stor påvirkning på både Disney som person og hans senere arbeid.

Etter Elias ble syk, og ikke kunne opprettholde gården, flyttet familien til Kansas City, Missouri. Der Disney startet på Benton Grammar School. [3]Elias hadde kjøpt en avis rute for The Kansas City Star og Kansas City Times. Disney og broren Roy våknet kl 04.30 hver morgen for å levere Times før skolen og gjenntok runden for Star etter skolen. Dette gjorde at Disney ofte fikk dårlige karakterer etter å sovne i klassen, men han fortsatte sin avisrute i mer enn seks år totalt.[4]

I 1917, kjøpte Elias aksjer i en Chicago gelé produsent, O-Zell Company, og flyttet til byen sammen med sin kone Flora og deres yngste datter Ruth. Disney var på denne tid uteksaminert ved Benton School, men fortsatte og bo i Kansas i deres familiehjem sammen med sine to eldre brødre Herbert og Roy. Disney fikk jobb som "news butcher" på ulike tog gjennom Kansas City.[5] Men ved slutten av sommeren, i gjeld til sin sjef, flyttet han til Chicago for å bo med sine foreldre. Her leide han en liten leilighet, og startet i åttendeklasse ved McKinsey videregående. Han fikk jobb i gelé-fabrikken, som faren hadde aksjer i, og på samme tid tok han noen kvelds timer ved Fine Art Institute. Han lagde også tegneserier for videregående magasinet, The Voice, og presenterte teaterstykker ved lokale amatør teatere. Dette var den eneste skolen Disney var en del av gjennom hele sitt liv.[6]

Fra juli til september 1918, jobbet Disney på et lokalt postkontor på morgenen, og et annet på kvelden. Han søkte på en stilling som sjåfør for den Amerikanske ambulanse gjennom Røde Kors i Frankriket bare 16år gammel.[7] Etter han retunerte til Chicago hadde han tegnet masse mens han jobbet. Disney hadde også klart å levere noen av hans tegneserier, for humor magasinet "Life and Judge", når han jobbet i Frankriket. Han sa nei til å jobbe i gelé-fabrikken og returnerte til hans familiehjem i Kansas City, igjen sammen med Herbert og Roy. Han søkte på en stilling i "Star" nyhetsavis, men ble avvist. I en alder av sytten hadde Disney opparbeidet seg en slags karriere og hadde bygget opp en stor arbeidserfaring gjennom flere ulike jobber.[8]

Disney fikk jobb i Pesmen-Rubin Commercial Art Studio, men denne jobben varte bare i en måned, så i Desember 1919 var han tilbake å jobbe på postkontoret i Kansas. Under denne julen, mens han leverte post, startet han å jobbe med utkast med idéen om å starte en business for han selv. Tidlig 1920, Ubbe Iwerks, også kjent som Ub Iwerks, en annen ansatt som ble sparket fra selskapet Pesmen-Rubin, kom i kontakt med Disney og de gikk sammen for å starte en business, "Iwerks-Disney".[9] Denne mannen var ikke bare en medarbeider for Disney, men ble også en god venn. Etter en tid godtok Disney et jobbtilbud fra Kansas City Slide Company, som senere var under navnet Kansas City Film Ad Company og startet sin karriere innen film. Med et lånt kamera, startet Disney og eksprimentere og lagde sin egen film, Newman Laugh-O-Gram, som debuterte på teatere i Mars 1921.[10]

Han sluttet i Film Ad in 1922, og leile en butikk som senere ble arbeidsplassen for han og Fred Harman. Iwerks ble senere med, og sammen utviklet de flere filmer, men solgte med tap. Etter å ha brukt alle deres spare-penger og med flere små lån, gikk de konkurs i 1923. [11]På denne tiden var Disney på vei til å bli med filmskaper og entreprenør med lite akademisk kunnskap og kapital gjorde han alt for å overleve.

Disney flyttet deretter til Hollywood, og startet henge rundt de ulike filmskaperenes studioer uten en jobb, observerte og studerte tekniske detaljer og situasjoner. Nøkkelfiguren innen stille animasjon, Margaret J. Winkler trengte på dette tidspunktet en ny serie, og i Oktober signerte hun og Disney en kontrakt for seks Alice komedier. [12]Brødrene Roy og Disney stiftet selskapet "Disney Brothers Studio" som senere gikk under navnet The Walt Disney Company. Et år senere ble Iwerks med i selskapet og i 1925 ansatte de Lillian Bounds, som senere ble Disneys kone og mor til deres to barn.

Mikke Mus[rediger | rediger kilde]

I 1928 viste det seg at kontrakten med distributøren Margaret J. Winkler Mintz var utformet på en slik måte at Mintz faktisk eide rettigheterne til kaninen Oswald. Bitter over dette tilbakeslaget satte Walt og Ub seg ned ved tegnebordet igjen, og skapte en liten figur som på engelsk fikk navnet «Mickey Mouse», på norsk kjent som Mikke Mus. Mikke ble også en hit, takket være Disneys sans for å utnytte filmmediet. Steamboat Willie , den tredje filmen med Mikke Mus, var dessuten en av de tidlige lydfilmene.

The Walt Disney Company[rediger | rediger kilde]

Virksomheten som Walt Disney grunnla og som bærer hans navn, The Walt Disney Company produserer film, TV og andre underholdningsprodukter. Han grunnla fornøyelsesparkene Disneyland (1954), in LA Calefornia og Disneyworld,som senere har utviklet seg til flere land; Florida, Japan, Kina, Shanghai og Frankrike. [13]I Norge er hans definitivt mest kjente figur Donald Duck. Hans selskap har stått bak blant verdens mest populære tegnefilmer; Askepott, Bambi, Dumbo og ikke minst Snehvit og de syv dvergene. Walt Disney var en tegnefilmprodusent som gjerne forbindes med familievennlig underholdning med syngende dyr. Han har fått to stjerner på Hollywood Walk of Fame og hans figurer Donald Duck og Mikke Mus har fått hver sin stjerne. I 1964 ble han tildelt Presidentens frihetsmedalje av president Lyndon B. Johnson.

Personlighet[rediger | rediger kilde]

Det er flere grunner til at Walter Elias DIsney ble en slik sukksessfull entreprenør og innovator, og hvordan han klarte å oppnå en slik karriere. Mange personer har spurt hvorfor of hvordan han klarte å få firmaet til topps, og fortsette å holde det der. Og de fleste svar ligger i mannen selv. [14] Disney levde et normalt liv; normale klær, likte helt plain mat og kjørte en standard bil langt ut i sin karriere. [15] Disney, var som sin far, en enorm risk-taker med et helt unikt syn på risiko: ikke redd for å ta sjanser. Han jobbet hardt gennom hele sitt liv, hadde et enormt mot, sta og en kjerneverdi var å aldri gi opp, selv når ting går galt. Med lite erfaring, akademisk kunnskap og kapital hoppet han uredd ut i nye prosjekter med tro og håp om å lykkes. [4] Walter hadde helt klart arvet farens entrepenørske temperament, med et sterkt ønske om å opprette en bedrfit på egen hånd, men han hadde også et veldig optimistisk verdisyn og troen på det gode Amerika sto sterkt i hans personlighet. [16]

Død[rediger | rediger kilde]

Walt Disney døde 15. desember 1966 av akutte sirkulasjonsproblemer etter en operasjon på grunn av lungekreft. Den siste animerte langfilmen som Disney selv var med på, var Jungelboken, som hadde premiere året etter hans død.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Barrier, Michael (2007). «1». The animated man: a life of Walt Disney. England, London: University of California Press. s. 10. 
  2. ^ Barrier, Michael (2007). «1». The animated man: a life of Walt. England, London: University of California Press. s. 14. 
  3. ^ Barrier, Michael (2007). «1». The animated man: a life of Walt Disney. England, London: University of California Press. s. 20. 
  4. ^ a b Barrier, Michael (2007). «1». The animated man: a life of Walt Disney. England, London: University of Calefornia Press. s. 17–18. 
  5. ^ Barrier, Michael (2007). «1». The animated man: a life of Walt Disney. England, London: University of California Press. s. 22. 
  6. ^ Barrier, Michael (2007). «1». The animated man: a life of Walt DIsney. England, London: University of Calefornia Press. s. 21. 
  7. ^ Barrier, Michael (2007). «1». The animated man: a life of Walt Disney. England, London: University of Calefornia Press. s. 22. 
  8. ^ Barrier, Michael (2007). «1». The animated man: a life of Walt Disney. England, London: University of Calefornia Press. s. 23. 
  9. ^ Barrier, Michael (2007). «1». The animated man: a life of Walt Disney. England, London: University of Calefornia Press. s. 24. 
  10. ^ Barrier, Michael (2007). «1». The animated man: a life of walt DIsney. England, London: University of Calefornia Press. s. 27–28. 
  11. ^ Barrier, Michael (2007). «1». The animated man of Walt Disney. England, London: University of Calefornia Press. s. 30. 
  12. ^ Barrier, Michael (2007). «1». The animated man: a life of Walt Disney. England, London: University of Calefornia Press. s. 40. 
  13. ^ Kampff, Joseph (2016). Walt Disney. United States of America, NY: Britannica Educational Publishing. s. 29. 
  14. ^ Wasko, Janet (2001). Understanding DIsney. England, Cambridge: Polity Press. s. 6. 
  15. ^ Gabler, Neal (2007). Walt Diensy: The triumph of the American imagination. United States of America, NY: Vintage Books. s. 282. 
  16. ^ Cille, Crowlie (13.10.2011). «Walt DIsney: An American Icon». Virginia.edu. Besøkt 23.11.16. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]