Walt Disney

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Walt Disney
Walt Disney 1946.JPG
FødtWalter Elias Disney
5. des. 1901[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Chicago[5][6][7][8]Rediger på Wikidata
Død15. des. 1966[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (65 år)
Burbank[8]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
15 oppføringer
Filmregissør, filmprodusent, animatør[9], TV-programleder, stemmeskuespiller, skribent, produsent, kunstmaler, oppfinner, manusforfatter, filmskuespiller, illustratør[9], karikaturtegner[9], regissør[9], skuespiller[9]Rediger på Wikidata
Utdannet ved Kansas City Art Institute ()[7], McKinley High School, Central High SchoolRediger på Wikidata
Ektefelle Lillian Disney (19251966)[10]Rediger på Wikidata
Far Elias DisneyRediger på Wikidata
Mor Flora Call DisneyRediger på Wikidata
Søsken Roy O. Disney[7]Rediger på Wikidata
Barn Diane Disney MillerRediger på Wikidata
Parti Det republikanske parti (1940–), Det demokratiske parti (–1940)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Gravlagt Forest Lawn Memorial ParkRediger på Wikidata
Utmerkelser
38 oppføringer
Ridder av Æreslegionen, fortjenstkors av 1. klasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, Presidentens frihetsmedalje, stort utmerkelse for fortjenster for republikken Østerrike, Grammy Trustees Award (1989), Oscar for beste kortfilm (spillefilm) (1957), Academy Award for Best Live Action Short Film, Two-Reel (1947)[7], Academy Award for Best Live Action Short Film, Two-Reel[7], Academy Award for Best Live Action Short Film, Two-Reel, Academy Award for Best Live Action Short Film, Two-Reel, Academy Award for Best Live Action Short Film, Two-Reel, Oscar for beste kortfilm (animert) (1932)[11], Oscar for beste kortfilm (animert) (1934)[7], Oscar for beste kortfilm (animert) (1935)[7], Oscar for beste kortfilm (animert) (1936)[7], Oscar for beste kortfilm (animert) (1937)[7], Oscar for beste kortfilm (animert) (1938)[7], Oscar for beste kortfilm (animert) (1939)[7], Oscar for beste kortfilm (animert) (1940)[7], Oscar for beste kortfilm (animert) (1942)[7], Oscar for beste kortfilm (animert) (1943)[7], Oscar for beste kortfilm (animert) (1954)[7], Oscar for beste kortfilm (animert) (1969)[7], Oscar for beste dokumentarfilm (kortfilm) (1952)[7], Oscar for beste dokumentarfilm (kortfilm), Oscar for beste dokumentarfilm (langfilm) (1952)[7], Oscar for beste dokumentarfilm (langfilm)[7], Primetime Emmy Award for Best Producer for a Film Series (1956), Kongressens gullmedalje, California Hall of Fame (2006), National Inventors Hall of Fame, Winsor McCayprisen (1975)[7], Emmy-prisen, Æres-César, Audubon Medal (1955), Irving G. Thalberg Memorial Award[11], Æres-Oscar (1932)[11], stjerne på Hollywood Walk of FameRediger på Wikidata
Signatur
Walt Disneys signatur

Newman Laugh-O-Gram (1921)
Walt Disney (til venstre) sammen med rakettforskeren Wernher von Braun på besøk hos NASA i 1954.

Walter «Walt» Elias Disney (født 5. desember 1901, død 15. desember 1966) var en amerikansk entreprenør, animatør, skuespiller og filmprodusent. En pioner i den amerikanske animasjons industrien han flere utviklingen i produksjon av tegneserier. Som filmprodusent holder Disney rekorden for flest Oscar med en total av 22 Oscar av 59 nominasjoner. Han vant også to Golden Globe og en Emmy Award, og mange andre æresbevisninger. Flere av hans filmer er inkludert i National Film Registry av kongressbiblioteket.

Født i Chicago i 1901 utviklet Disney en tidlig interesse for tegning. Han tok kunstklasser som en gutt og jobbet som kommersiell illustratør i en alder av 18 år. Han flyttet til California tidlig i 1920-årene og satte opp Disney Brothers Studios (senere The Walt Disney Company heller Disney) med sin bror Roy. Med Ub Iwerks utviklet Walt karakteren Mikke Mus i 1928, sin første svært populære suksess; Han sørget også for stemmen til hans skapelse i de tidlige årene. Etter hvert som studioet vokste, ble Disney brødrene mer eventyrlysten, de introduserte synkronisert lyd, fullfarget tre-stripe Technicolor, tegneserier med funksjonslengde og teknisk utvikling i kameraer. Resultatene, sett i funksjoner som Snehvit og de syv dvergene (1937), Pinocchio, Fantasia (begge 1940), Dumbo (1941) og Bambi (1942). Nye animerte og live-action filmer fulgt etter andre verdenskrig, inkludert den kritisk vellykkede Askepott (1950) og Mary Poppins (1964), sistnevnte mottok fem Oscar.

I 1950-årene utvidet Disney seg inn i fornøyelsesparker, og i 1955 åpnet han Disneyland. For å finansiere dette prosjektet solgte han seg inn til TV-industrien, som Walt Disney's Disneyland og The Mickey Mouse Club. Han var også involvert i å planlegge 1959 Moskva Fair, 1960 Vinter-OL, og 1964 New York World's Fair. I 1965 begynte han å utvikle en annen fornøyelsespark, Disney World. Disney var en stor røyker gjennom hele sitt liv, og døde av lungekreft i desember 1966 før parken ble fullført.

Privat var Disney sjenert og usikker, men han bestrebet seg på å fremstå utad som en varm og utadvendt person. Han hadde høye krav og høye forventninger til sine medarbeidere. Selv om det har blitt fremmet anklager om at han var rasistisk og antisemittisk, har disse påstandene blitt avvist av mange som kjente ham. Hans rykte endret seg i årene etter hans død, fra en leverandør av hjemlige patriotiske verdier til en representant for amerikansk imperialisme. Han er likevel en viktig figur i animasjonshistorien og i USAs kulturhistorie, hvor han regnes som et nasjonalt kulturelt ikon. Filmene hans blir fortsatt vist, og det blir laget oppfølgere og nye filmer i samme tradisjon som han skapte. Disney-studioet produserer fortsatt filmer og serier av høy kvalitet, og Disney-fornøyelsesparkene blir både større og flere, rundt om i verden.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Walt Disney lager reklame for en av verdens første helaftens tegnefilmer, Snehvit og de syv dvergene, i 1937. (Tyske Lotte Reiniger laget filmen Die Abenteuer des Prinzen Achmed 11 år tidligere).

Walt Disney ville delta i kampen mot tyskerne under første verdenskrig, men ble avvist fordi han var for ung. Ved å forfalske fødselsdatoen i passet sitt klarte han likevel å verve seg til tjeneste i Røde Kors sommeren 1918. Han ble sendt til Frankrike som ambulansesjåfør, men da han kom frem i november var krigen over.

Walt reiste fra Kansas til Hollywood i 1923, ettersom broren Roy var på rekonvalesens der etter å ha pådratt seg tuberkulose. De to brødrene grunnla et filmstudio i sin onkels garasje, og lagde en tegnefilmserie om «Alice i eventyrland», hvor Alice spilles av virkelige skuespillere, mot en tegnet bakgrunn og figurer. I 1924 sendte Walt bud etter sin gamle venn, tegneren Ub Iwerks. Iwerks første oppgave ble å skape en ny figur som avløser for Alice-ideen, som ikke lenger kunne gjenbrukes mer. Resultatet ble «Kaninen Oswald» (engelsk: Oswald the Lucky Rabbit) som ganske fort ble en populær figur, om ikke annet enn for nyhetens interesse.

Walt Disney giftet seg med Lillian Bounds i 1925.

1901–1923[rediger | rediger kilde]

Walt Disney ble født den 5. desember 1901, på adressen 1249 Tripp Avenue, i bydelen Hermosa i Chicago. Foreldrene het Flora (født Call) og Elias Disney. Faren var født i 1858 i Canada, som den gang var en britisk provins. Moren var født i 1868 i Steuben, Ohio. Walt hadde fire søsken; de tre eldre brødrene Herbert, Raymond og Roy samt den yngre søsteren Ruth.[12] I 1906, da Disney var fire, flyttet familien til en gård i Marceline, Missouri, hvor hans onkel Robert nylig hadde kjøpt land. Årsaken til flyttingen var Elias' frykt for at barna hans skulle bli påvirket av tidens kriminalitet og korrupsjon.[12] Gården i Marceline skulle få stor betydning for Walt, både for ham personlig og som inspirasjonskilde for hans senere arbeid. I Marceline utviklet Walt sin interesse for tegning da en pensjonert lege i nabolaget betalte ham for å tegne hester. Også andre i nabolaget oppmuntret ham til å tegne. Disneys eldste brødre Herbert og Raymond flyttet fra gården etter omtrent to år (sannsynligvis høsten 1908). En natt snek de seg ut et vindu og dro tilbake til Chicago.[13] Mot slutten av 1909 begynte Walt og hans to år yngre søster Ruth på skolen; de ble da innskrevet på Park School i Marceline.

Elias ble etter hvert syk, og ute av stand til å drive gården i Marceline. I 1911 flyttet familien derfor til Kansas City i Missouri. Der begynte Walt på Benton Grammar School.[14] På denne skolen ble han kjent med Walter Pfeiffer, som kom fra en familie som var glødende interessert i teater. Klassekameraten introduserte Walt Disney for vaudeville og for filmmediet, og snart var Walt oftere hjemme hos Pfeiffer-familien enn i sitt eget hjem.

For å skaffe familien et utkomme i Kansas City hadde Elias kjøpt en avisrute; det vil si at han kjøpte rettighetene til å levere avisene The Kansas City Star og Kansas City Times til abonnenter hver dag. Walt og broren Roy stod opp klokken 04.30 hver morgen for å levere Times før skolen, og etter skolen gikk de samme rute på nytt for å levere Kansas City Star. Det innebar at Walt ofte fikk dårlige karakterer fordi han sovnet i timene, men han fortsatte som avisbud i over seks år.[15] På lørdager gikk Walt på kurs ved Kansas City Art Institute, og i tillegg tok han brevkurs for å lære å lage tegneserier.

I 1917 kjøpte Elias aksjer i en geléfabrikk i Chicago som het O-Zell Company, og flyttet tilbake til Chicago sammen med sin kone Flora og deres yngste datter Ruth. Walt Disney var da uteksaminert fra Benton School, men fortsatte å bo i familiens hjem i Kansas sammen med sine to eldre brødre Herbert og Roy. Disney fikk jobb som «news butcher»[klargjør] på togene gjennom Kansas City.[16] Men da sommeren stod på hell skyldte han penger til sjefen sin, og han flyttet til Chicago for å bo hos sine foreldre. Her leide han en liten leilighet[trenger referanse], og startet på McKinsey High School. Han fikk jobb i geléfabrikken som faren hadde aksjer i, og tok også kveldstimer ved Chicago Academy of Fine Arts. Han lagde også tegneserier for skoleavisen The Voice, og presenterte teaterstykker ved lokale amatørteatere.

Fra juli til september 1918 jobbet Disney på ett lokalt postkontor om morgenen, og et annet på kvelden. Han forsøkte å verve seg til hæren, men ble avvist fordi han var for ung. Da forfalsket ha fødselsattesten sin, og klarte i september 1918 å bli ambulansesjåfør i Røde Kors. Han ble sendt til Frankrike bare 16 år gammel, men kom frem etter fredsslutningen 11. november 1918.[16] Han returnerte deretter til Kansas City, der Herbert og Roy fortsatt bodde.[17]

Mot slutten av 1919 fikk Walt Disney jobb i Pesmen-Rubin Commercial Art Studio, og der ble han kjent med Ub Iwerks. Men allerede i januar 1920 måtte Pesmen-Rubin si opp folk fordi forretningene gikk dårlig. Både Disney og Iwerks ble sagt opp, og de bestemte seg for å starte virksomhet sammen. Foretaket fikk navnet Iwerks-Disney.[18] Etter en tid godtok Disney et jobbtilbud fra Kansas City Slide Company, som senere skiftet navn til Kansas City Film Ad Company; dette ble starten på Disneys filmkarriere. Med et lånt kamera begynte Disney å eksperimentere. I mars 1921 hadde debutfilmen Newman Laugh-O-Gram kinopremiere.[19]

Han sluttet i Film Ad i 1922, og leide en butikk som senere ble arbeidsplassen for ham selv og Fred Harman. Iwerks ble senere med, og sammen laget de flere filmer, men de klarte ikke å tjene penger på virksomheten. Etter å ha brukt alle sparepengene sine og tatt opp flere små lån, gikk de konkurs i 1923.[20]

Disney flyttet deretter til Hollywood, og startet å oppsøke de ulike filmskapernes studioer; han fikk ingen jobb, men observerte og studerte tekniske detaljer og situasjoner. Nøkkelfiguren innen animerte stumfilmer, Margaret J. Winkler, trengte på dette tidspunktet en ny serie, og i oktober signerte hun og Disney en kontrakt for seks Alice-filmer.[21] Den 16. oktober 1923 stiftet Walt og Roy animasjonsstudioet Disney Brothers Cartoon Studio, forløperen til dagens The Walt Disney Company.[22] Et år senere ble Iwerks med i selskapet, og i 1925 ansatte de Lillian Bounds, som senere ble Disneys kone og mor til deres to barn.

Kjente figurer[rediger | rediger kilde]

Mikke Mus[rediger | rediger kilde]

I 1928 viste det seg at kontrakten med distributøren Margaret J. Winkler Mintz var utformet på en slik måte at Mintz faktisk eide rettigheterne til kaninen Oswald. Steamboat Willie, den tredje filmen med Mikke Mus, var dessuten en av de første lydfilmene.

Dette er hvordan Mikke Mus ble født: På et togtur etter ett mindre enn fruktbart forretningsmøte i 1928 skisserte Walt Disney en mus. Walt kalte musen «Mortimer Mouse», og viste den til sin kone Lily. Hun synes navnet var litt rart, så hun foreslo navnet «Mickey Mouse». Walt var enig med henne, og musen ble hetende «Mickey Mouse»; «Mikke Mus» på norsk.

Den første tegnefilmen med Mikke Mus heter Plane Crazy; den er seks minutter lang og hadde premiere i 1928

Donald Duck[rediger | rediger kilde]

I Norge er Disneys definitivt mest kjente figur Donald Duck.

Andre figurer[rediger | rediger kilde]

Disney-selskapet har produsert noen av verdens mest populære tegnefilmer: Askepott, Bambi, Dumbo og ikke minst Snehvit og de syv dvergene

The Walt Disney Company[rediger | rediger kilde]

Virksomheten som Walt Disney grunnla fikk etterhvert navnet The Walt Disney Company. Foretaket produserer film, TV og andre underholdningsprodukter. I 1954 grunnla han fornøyelsesparken Disneyland i Los Angeles, og Disneyworld i Florida. Senere har Disney-konsernet etablert temaparker også utenfor USA; i Japan, Shanghai og Frankrike (Disneyland Resort Paris, også kalt Euro-Disney).[23]

Utmerkelser og æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

Walt Disney regnes ofte som en av de viktigste personene i underholdningsbransjen i nyere tid. Som filmprodusent ble Walt Disney 59 ganger nominert til Oscar for beste filmproduksjon. Han vant prisen 22 ganger, og har dermed gått over i historien som den personen som har vunnet flest Oscar-statuetter. Han vant dessuten to Golden Globe Awards og én Emmy. Flere av filmene hans er inkludert i Library of Congress' National Film Registry.

Walt Disney har fått to stjerner på Hollywood Walk of Fame, og figurene Donald Duck og Mikke Mus har også fått hver sin stjerne. I 1964 ble han tildelt Presidentens frihetsmedalje av president Lyndon B. Johnson.

Personlighet[rediger | rediger kilde]

Så langt det lot seg gjøre førte Walt Disney et vanlig middelklasseliv; han gikk i vanlige konfeksjonsklær, likte enkel mat og kjørte en standard bil langt ut i sin karriere.[24] I likhet med sin far var Walt Disney en person som ikke vek tilbake for å satse alt på risikable prosjekter. Han jobbet hardt gjennom hele sitt liv, hadde et enormt mot og var svært sta; en av hans kjerneverdier var at man skulle aldri gi opp, selv når ting så ut til å gå helt galt. Med lite erfaring, begrenset akademisk kunnskap og lite kapital hoppet han uredd ut i nye prosjekter.[15][25]

Død[rediger | rediger kilde]

Walt Disney hadde vært storrøyker i hele sitt voksne liv, og den 2. november 1966 fikk han konstatert lungekreft, som tilfeldigvis ble oppdaget på røntgen rett før han skulle gjennom en nakkeoperasjon for gammel poloskade. Fem dager senere ble hele den venstre lungen hans fjernet, og han ble fortalt at han hadde mellom seks måneder og ett år igjen å leve. Den 30. november kollapset han imidlertid som følge av komplikasjoner og ble innlagt på sykehus, hvor han døde den 15. desember,[26] ti dager etter at han fylte 65 år. Jungelboken, som var den siste animasjonsfilmen som Disney selv hadde arbeidet med, hadde premiere året etter hans død.

Asken hans ligger sammen med hustruens og datteren Diane Maries på familiegravstedet på Forest Lawn-kirkegården i Glendale, California,[27] der det også finnes en kopi av Edvard Eriksens skulptur Den lille Havfrue.[28]

Philip Glass skrev operaen The Perfect American om Disneys siste tid. Her fremstilles Disney som en rasistisk, stormannsgal kvinnehater.[29]

Det oppstod et rykte om at Disney lot seg fryse ned i håp om gjenoppliving i en tid da lungekreft kunne helbredes. Men den første som har latt seg nedfryse etter sin død, var professor James Hiram Bedford i januar 1967,[30] en måned etter Disneys død.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Walt-Disney, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Benezit Dictionary of Artists, «Walt Disney», Benezit-ID B00051878[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t Who's Who in Animated Cartoon (2006 Applause Theatre & Cinema Books ed.), avsnitt, vers eller paragraf Disney, Walter Elias (Walt)[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Дисней Уолт, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b c d e Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 115198, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Disney A to Z: The Official Encyclopedia, side(r) 73[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b c Disney A to Z, avsnitt, vers eller paragraf Academy Awards[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ a b Barrier, Michael (2007). «1». The animated man: a life of Walt Disney. England, London: University of California Press. s. 10. 
  13. ^ Barrier, Michael (2007). «1». The animated man: a life of Walt Disney. England, London: University of California Press. s. 14. 
  14. ^ Barrier, Michael (2007). «1». The animated man: a life of Walt Disney. England, London: University of California Press. s. 20. 
  15. ^ a b Barrier, Michael (2007). «1». The animated man: a life of Walt Disney. England, London: University of California Press. s. 17–18. 
  16. ^ a b Barrier, Michael (2007). «1». The animated man: a life of Walt Disney. England, London: University of California Press. s. 22. 
  17. ^ Barrier, Michael (2007). «1». The animated man: a life of Walt Disney. England, London: University of California Press. s. 23. 
  18. ^ Barrier, Michael (2007). «1». The animated man: a life of Walt Disney. England, London: University of California Press. s. 24. 
  19. ^ Barrier, Michael (2007). «1». The animated man: a life of Walt Disney. England, London: University of California Press. s. 27–28. 
  20. ^ Barrier, Michael (2007). «1». The animated man of Walt Disney. England, London: University of California Press. s. 30. 
  21. ^ Barrier, Michael (2007). «1». The animated man: a life of Walt Disney. England, London: University of California Press. s. 40. 
  22. ^ Walt Disney Company is founded - HISTORY
  23. ^ Kampff, Joseph (2016). Walt Disney. United States of America, NY: Britannica Educational Publishing. s. 29. 
  24. ^ Gabler, Neal (2007). Walt Disney: The triumph of the American imagination. United States of America, NY: Vintage Books. s. 282. 
  25. ^ Cille, Crowlie (13.10.2011). «Walt Disney: An American Icon». Virginia.edu. Arkivert fra originalen 21. desember 2016. Besøkt 23.11.2016. 
  26. ^ Discovering the Magic Kingdom: An Unofficial Disneyland Vacation Guide
  27. ^ Bilde av gravstedet
  28. ^ Den lille havfrue i California
  29. ^ Martin Chilton: «'Tyrannical' Walt Disney gets an opera», the Telegraph 13. januar 2013
  30. ^ Dr James Hiram Bedford (1893-1967)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]