Hopp til innhold

Katharine Hepburn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Katharine Hepburn
FødtKatharine Houghton Hepburn
12. mai 1907[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Hartford[5]
Død29. juni 2003[1][3][6][7]Rediger på Wikidata (96 år)
Old Saybrook
BeskjeftigelseFilmskuespiller, selvbiograf, teaterskuespiller, fjernsynsskuespiller, skuespiller Rediger på Wikidata
Utdannet vedBryn Mawr College
Kingswood-Oxford School
EktefelleLudlow Ogden Smith (19281934; avslutningsårsak: skilsmisse)
Partner(e)Spencer Tracy (19411967)
Howard Hughes (19371938)[8]
FarThomas Norval Hepburn
MorKatharine Martha Houghton Hepburn
PartiDet demokratiske parti
NasjonalitetUSA
GravlagtCedar Hill Cemetery
Medlem avCommittee for the First Amendment
Utmerkelser
16 oppføringer
Oscar for beste kvinnelige hovedrolle (1934; for verk: Morning Glory, tema for: 6th Academy Awards)[9][10]
Oscar for beste kvinnelige hovedrolle (1968; for verk: Gjett hvem som kommer til middag, tema for: 40th Academy Awards)[11]
Oscar for beste kvinnelige hovedrolle (1969; for verk: Løven om vinteren, tema for: Den 41. Oscar-utdelingen)[12]
Oscar for beste kvinnelige hovedrolle (1982; for verk: Sensommer, tema for: 54th Academy Awards)[13]
Connecticut Women's Hall of Fame (1994)[14]
Screen Actors Guild Life Achievement Award
Kennedy Center Honors
Primetime Emmy Award for Outstanding Lead Actress in a Miniseries or a Movie
David di Donatello-prisen for beste utenlandske kvinnelige skuespiller
Volpi-pokalen for beste kvinnelige filmrolle
Beste kvinnelige skuespiller ved filmfestivalen i Cannes
CFDA Lifetime Achievement Award (1985)[15]
BAFTA for beste kvinnelige hovedrolle
Stjerne på Hollywood Walk of Fame
Ladies' Home Journal Women of the Year (1974)[16]
Hasty Pudding Woman of the Year (1958)
Aktive år19281994
IMDbIMDb
Signatur
Katharine Hepburns signatur

Katharine Houghton Hepburn (1907–2003) var en amerikansk skuespiller kjent for sitt arbeid innen teater og film. Hun har rekorden for flest Oscar-priser, med sine fire for beste kvinnelige hovedrolle.[17] Med tolv nominasjoner holdt hun også lenge rekorden for flest nominasjoner, inntil Meryl Streep passerte henne i 2003 med sin trettende nominasjon. Hepburn har en stjerne på Hollywood Walk of Fame, og i 1999 ble hun av American Film Institute kåret til tidenes største kvinnelige filmlegende.

Hepburn vokste opp som nummer to av seks søsken i en velstående og liberal familie i New England. Faren var en anerkjent urolog, mens moren, som også var arving til en betydelig formue, var en aktiv suffragist som arbeidet for kvinners stemmerett og familieplanlegging. Faren oppmuntret Katharine og hennes søsken til å være aktive i idrett, og Katharine utmerket seg som svømmer, samt i golf og tennis.[18]

I 1921 opplevde Katharine et traumatisk tap da hun fant sin 15 år gamle bror død under omstendigheter som kunne tolkes som både et selvmord og en ulykke. Familien holdt alltid mulighetene åpne for at det ikke var selvmord.[19] Hepburn, da bare 13 år, ble dypt preget og falt inn i en depresjon. Etter dette «flyttet» hun sin egen bursdag til brorens, 8. november.[20] Først i memoarene sine fra 1991 avslørte hun sin faktiske fødselsdag.

Hepburn i filmen Unge kvinner (1933)

Tidlig karriere

[rediger | rediger kilde]

Etter skolen begynte Hepburn på Bryn Mawr College, et høyt ansett universitet for kvinner, hvor hun tok en grad i filosofi og historie i 1928. Deretter startet hun sin skuespillerkarriere med småroller på Broadway. Samme år giftet hun seg med Ludlow Ogden Smith, en børsmegler fra en av Pennsylvanias mest fremtredende familier. Ekteskapet endte i skilsmisse i 1934.

I 1932 fikk Hepburn sin første filmrolle i Bill of Divorcement mot John Barrymore. Allerede i sin tredje film, Morning Glory (1933), ble hun tildelt sin første av fire Oscar-priser for beste kvinnelige hovedrolle. Hepburn var kjent for sin skarpe tunge og ble ofte oppfattet som arrogant, særlig tidlig i karrieren. Skuespillerkollega Lucille Ball sa om henne: «Hun var egentlig aldri overbærende mot noen. Hun ignorerte alle på samme vis.»

Karriere etter 1933

[rediger | rediger kilde]

Etter en serie filmer med dårlige innspillingsresultater ble Hepburn i 1938 stemplet som «box office poison» – uegnet for billettsalg. Hun vendte derfor tilbake til Broadway og fikk stor suksess med stykket The Philadelphia Story. To år senere, i 1940, ble teaterstykket filmatisert, og filmen ble en stor suksess. I 1942 kom Årets kvinne, hennes første av totalt ni filmer med Spencer Tracy.

En annen viktig milepæl i Hepburns karriere var Afrikadronningen (1951), hvor hun spilte mot Humphrey Bogart under John Hustons regi. Dette var også første gang hun spilte en moden kvinnerolle. Gjennom karrieren medvirket Hepburn i over 50 filmer. I 1999 ble hun kåret til tidenes største kvinnelige filmlegende av American Film Institute.[21]

Tracy og Hepburn i traileren for filmen Adams ribben (1949)

Privatliv

[rediger | rediger kilde]

Etter skilsmissen i 1934 hadde Hepburn flere høyt profilerte forhold, blant annet med Laurence Olivier, John Ford og Howard Hughes. I 1941 innledet hun et forhold til Spencer Tracy, som varte til hans død i 1967. De holdt forholdet skjult for offentligheten gjennom hele tiden. I 1962 tok Hepburn en pause fra karrieren for å ta vare på Tracy, som slet med hjertesykdom og alkoholproblemer. Selv om de aldri giftet seg, levde de sammen – kanskje fordi Tracy, som var katolikk, ikke ønsket å skille seg fra sin første kone. Deres siste film sammen var Gjett hvem som kommer til middag (1967), samme år som Tracy gikk bort.

Filmografi

[rediger | rediger kilde]
ÅrTittelRolleRegissørMannlig hovedrolle
1932Foruten kjærlighetSidney FairfieldGeorge CukorJohn Barrymore
1933En stor manns elskerinneLady Cynthia DarringtonDorothy ArznerColin Clive
Morning GloryEva LovelaceLowell ShermanDouglas Fairbanks jr.
Unge kvinnerJosephine «Jo» MarchGeorge CukorPaul Lukas
1934SpitfireTrigger HicksJohn CromwellRobert Young
Den unge prestenBabbieRichard WallaceJohn Beal
Alan Hale
1935ForsmåddConstance DanePhilip MoellerCharles Boyer
Alice AdamsAlice AdamsGeorge StevensFred MacMurray
Sylvia ScarlettSylvia ScarlettGeorge CukorCary Grant
1936Mary of ScotlandMary StuartJohn FordFredric March
En kvinne gjør opprørPamela ThislewaiteMark SandrichHerbert Marshall
1937Quality Street Phoebe ThrosselGeorge StevensFranchot Tone
Før teppet går oppTerry RandallGregory La CavaAdolphe Menjou
1938Det ordner seg nokSusan VanceHoward HawksCary Grant
GlimmerLinda SetonGeorge CukorCary Grant
1940En nydelig historieTracy LordGeorge CukorCary Grant
James Stewart
1942Årets kvinneTess HardingGeorge StevensSpencer Tracy
Keeper of the FlameChristine ForrestGeorge CukorSpencer Tracy
1943 StjerneparadenSeg selvFrank Borzage
1944 Dragon SeedJadeJack ConwayWalter Huston
Turhan Bey
1945Kjærlighet forbudtJamie RowanHarold S. BucquetSpencer Tracy
1946Skygger i halvmørketAnn HamiltonVincente MinnelliRobert Taylor
Robert Mitchum
1947Præriens pionererLutie CameronElia KazanSpencer Tracy
Du er mitt altClara Wieck SchumannClarence BrownPaul Henreid
Robert Walker
1948Det store valgetMary MatthewsFrank CapraSpencer Tracy
1949Adams ribbenAmanda BonnerGeorge CukorSpencer Tracy
1951AfrikadronningenRose SayerJohn HustonHumphrey Bogart
1952Alle tiders jentePatricia «Pat» PembertonGeorge CukorSpencer Tracy
1955SommergalskapJane HudsonDavid LeanRossano Brazzi
1956RegnmakerenLizzie CurryJoseph AnthonyBurt Lancaster
Flyvåpnets storsjarmørVinka KovelenkoRalph ThomasBob Hope
1957Kontorets skrekkBunny WatsonWalter LangSpencer Tracy
Gig Young
1959Plutselig, i fjor sommerViolet VenableJoseph L. MankiewiczMontgomery Clift
1962Lang dags ferd mot nattMary TyroneSidney LumetRalph Richardson
Jason Robards jr.
Dean Stockwell
1967Gjett hvem som kommer til middagChristina DraytonStanley KramerSpencer Tracy
Sidney Poitier
1968Løven om vinterenEleonore av AquitaineAnthony HarveyPeter O'Toole
1969The Madwoman of Chaillot Aurelia, The Madwoman of ChaillotBryan ForbesCharles Boyer
1971The Trojan WomenHekabeMichael CacoyannisPatrick Magee
1973A Delicate BalanceAgnesTony RichardsonPaul Scofield
1975Vestens villeste parEula GoodnightStuart MillarJohn Wayne
1978Olly, Olly, Oxen FreeMiss PuddRichard A. CollaKevin McKenzie
Dennis Dimster
1981SensommerEthel ThayerMark RydellHenry Fonda
1984George Stevens: A Filmmaker's JourneyGeorge Stevens Jr.
1985Grace QuigleyGrace QuigleyAnthony HarveyNick Nolte
1994 Kjærlighetens lunerGinnyGlenn Gordon CaronWarren Beatty

Bøker av Hepburn

[rediger | rediger kilde]
  • Making of the African Queen: Or How I Went to Africa With Bogart, Bacall and Huston and Almost Lost My Mind (1987)
  • Me: Stories of My Life (1991)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 Gemeinsame Normdatei, «Katharine Hepburn», GND-ID 118549391, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. RKDartists, «Katharine Hepburn», RKD kunstner-ID 313629[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 Munzinger Personen, oppført som Katharine Houghton Hepburn, Munzinger IBA 00000001794, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 25047[Hentet fra Wikidata]
  5. Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. Proleksis Encyclopedia, oppført som Katherine Hepburn, Proleksis enciklopedija-ID 26058[Hentet fra Wikidata]
  7. Roglo, Rogio person-ID p=katharine;n=hepburn[Hentet fra Wikidata]
  8. «Berg, Scott A. (2004) [2003]. Kate Remembered: Katharine Hepburn, a Personal Biography. London: Pocket. ISBN 978-0-7434-1563-7. p. 127.»[Hentet fra Wikidata]
  9. The Internet Movie Database[Hentet fra Wikidata]
  10. IMDb-ID ev0000003/1934[Hentet fra Wikidata]
  11. www.oscars.org[Hentet fra Wikidata]
  12. www.oscars.org[Hentet fra Wikidata]
  13. www.oscars.org[Hentet fra Wikidata]
  14. cwhf.org, besøkt 15. april 2017[Hentet fra Wikidata]
  15. geoffreybeenefoundation.com, besøkt 20. september 2019[Hentet fra Wikidata]
  16. www.fordlibrarymuseum.gov[Hentet fra Wikidata]
  17. . Store Norske Leksikon https://snl.no/Oscar_-_filmpris. Besøkt 11.11.2024.
  18. Amy Rogers (29.03.2021). (på engelsk). LPGA Women's Network https://lpgawomensnetwork.com/katharine-hepburn-hollywood-actress-and-lifelong-golfer/. Besøkt 11.11.2024.
  19. Henry A. Gaugert (16.09.2003). (på engelsk). findagrave.com https://www.findagrave.com/memorial/7871153/thomas_houghton-hepburn/. Besøkt 11.11.2024.
  20. Barbara Lovenheim. «Interviewing Kate the Great» (på engelsk). NY City Woman. Besøkt 11.11.2024.
  21. «AFI's 100 Years...100 Stars» (på engelsk). Det amerikanske filminstituttet. Besøkt 11.11.2024.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]