Wenche Foss
| Wenche Foss Eva Wenche Steenfeldt-Foss Stang | |||
|---|---|---|---|
 Wenche Foss i 1959 | |||
| Født | 5. desember 1917 Kristiania | ||
| Død | 28. mars 2011 (93 år) Oslo | ||
| Gravlagt | Ullern kirkegård | ||
| Ektefelle | Alf Scott-Hansen, Thomas Stang | ||
| Barn | Fabian Stang | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | 11 oppføringer
Ridder av Dannebrogordenen, Årets Osloborger, Ibsenmedaljen, Leif Justers ærespris, Oslo bys kulturpris, Jonasprisen, Pillarguriprisen, Solprisen, Amandakomiteens ærespris, Filmkritikerprisen, St. Olavs Orden
|
||
Eva Wenche Steenfeldt-Foss Stang[1] (født 5. desember 1917 i Kristiania, død 28. mars 2011 i Oslo[2]) var en norsk skuespiller, ofte karakterisert som etterkrigstidens store diva i norsk teater.
Innhold
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Foss debuterte i 1935 på Søilen Teater i Vilhelm Dybwads operette Taterblod. Aftenposten skrev at Foss hadde «smukke betingelser for scenen – både talestemme og sangstemme av en avgjort tiltalende beskaffenhet, et godt sceneytre, en fri og naturlig fremtreden, en god diksjon.»[3] Hun markerte seg tidlig som operette- og lystskuespiller på flere av Oslos scener. Hennes største operetterolle var som Hanna Glawari i Den glade enke i 1948. Det ble Centralteatrets største suksess. Hun kom til Nationaltheatret første gang i 1952 og var der i 15 år. Etter en periode på Oslo Nye Teater fra 1967 til 1978, avsluttet hun sin karriere som fast ansatt skuespiller, på Nationaltheateret fra 1978. Hun spilte 55 roller.
Hun begynte tidlig å spille inn film. I 1940 debuterte hun i Tørres Snørtevold og hun ble også kjent for sin rolle i En herre med bart i 1942. Foss huskes også for samspillet med Per Aabel i teaterstykket Soloppgang i Riga (1979).
Hennes senere filmer omfatter blant annet stemmen til tekannen i Disney-filmen Skjønnheten og udyret og hovedrollen i Gull og grønne skoger, en kortfilm og svart komedie i Harald Zwarts regi, om eneboersken som blir gal i møte med media.
Hun mottok Aamot-statuetten i 1959, og i 1988 ble hun utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden. Hun ble i 1963 utnevnt til ridder av Dannebrogordenen.[4] Foss var også ridder av den franske Æreslegionen. Hun mottok St. Hallvard-medaljen fra Oslo by i 1991.[5] I september 2007 ble det avduket en bronsestatue av Wenche Foss, utført av Per Ung, på Johanne Dybwads plass i Studenterlunden rett ved Nationaltheatret.
«Våre små søsken»[rediger | rediger kilde]
Etter at Wenche Foss i 1953 fikk en sønn med Down syndrom som hun kalte Tommeliten, gjorde hun en stor innsats for å åpne folks øyne for utviklingshemmedes kår.
I 2003 ble det arrangert opptak hjemme hos Wenche Foss hvor skuespillerinnen gjorde en fantastisk diktfremførelse av «Våre små søsken». På 100-årsdagen for Wenche Foss' fødsel, 5/12-2017, ble den nye innspillingen av «Våre små søsken» lansert, hvor Wenche Foss og Tore Magnus står som hovedartister.
Hun var også åpen om forhold ved sin egen helse, slik som at hun overlevde brystkreft både i 1971 og ved senere tilbakefall. I forbindelse med utdelingen av Wenche Foss' ærespris i desember 2010 offentliggjorde hun at hun var alvorlig syk som følge av at hun var rammet av anemi og beinmargssvikt, noe som førte til at hun var avhengig av jevnlige blodoverføringer. Hun døde av sykdommen 28. mars 2011. 4. april 2011 ble hun bisatt fra Oslo domkirke. Hun hadde regissert bisettelsen selv.[trenger referanse]
Trivia[rediger | rediger kilde]
- Foss fortalte selv at hun fra artium fikk «6» i alle fag med unntak av orden, hvor hun fikk «selsomt».
- Foss ble av seerne kåret til Norges største diva i et TV-program på NRK i 2007.
- Foss var gudmor til en annen norsk skuespiller, Mari Maurstad.
- Foss hadde i flere sammenhenger gått ut i media og talt homofiles sak, og har blant annet derfor en høy stjerne hos mange homofile.[6][7]
- I 2004 Foss oppdrag norske kunstneren Eirik Lütken å male henne stående.
- Foss' sønn, Fabian Stang, var ordfører i Oslo i 2007-2015.
- Foss engasjerte seg sterkt i Rødseth-saken der hun tok initiativ til en underskriftskampanje til støtte for gjenopptakelse av saken.
- Foss uttalte til VG at det er en dårlig idé å blande politikk og religion, og at KrF derfor burde nedlegges.[8]
- Foss donerte 1 million kroner til feriekolonien på Hudøy meldte Aftenposten.
Filmografi[rediger | rediger kilde]
- 2009 – I siste øyeblikk .... Gammel kvinne (novellefilm)
- 2006 – En udødelig mann .... faster Ploug (TV mini-serie)
- 2002 – Jeg er Dina .... Karen
- 2002 – Musikk for bryllup og begravelser .... Lisa
- 2001 – Rosmersholm
- 2000 – Ballen i øyet .... gammel dame
- 2000 – Sejer - se deg ikke tilbake .... bestemor (TV-serie)
- 1998 – Karl og Co .... Karls mor (TV-serie)
- 1998 – Solan, Ludvig og Gurin med reverompa .... (stemmen til Enkefru Stengelføhn-Glad)
- 1998 – Vestavind .... Marie Nedrebø (TV-serie)
- 1997 – Anastasia - Dronningen (stemme) (Tegnefilm)
- 1993 – Rygg i rand, to i spann (TV)
- 1993 – Gull og Grønne Skoger .... Tora (hovedrolle, kortfilm)
- 1991 – Skjønnheten og udyret .... Fru Potts (stemme)
- 1989 – Når den ny vin blomstrer .... fru Arvik (TV)
- 1988 – Begynnelsen på en historie .... tante Ally
- 1987 – På stigende kurs .... Rogers svigermor
- 1986 – Peer Gynt .... Mor Aase (TV)
- 1985 – Adjø solidaritet .... mor til Atle
- 1983 – Åpen framtid .... Hybelvertinne
- 1982 – Leve sitt liv .... Victoria Lund
- 1982 – Ivan Blatny .... Reader (TV)
- 1981 – Julia Julia .... Fru Åstrøm
- 1980 – Liv og død .... fru Bergmann
- 1978 – John Gabriel Borkman .... Ella (TV)
- 1978 – Twigs .... Emily/Celia/Dorothy/mor (TV mini-serie)
- 1975 – Flåklypa Grand Prix ....(stemmen til Enkefru Stengelføhn-Glad)
- 1974 – Bør Børson Jr. .... baronessen
- 1973 – Scener fra et ekteskap .... moren
- 1970 – Song of Norway .... fru Hagerup
- 1970 – Operasjon V for vanvidd .... justisministeren
- 1969 – Glassmenasjeriet .... Amanda Wingfield (TV)
- 1967 – Cocktail party .... Julia (TV)
- 1966 – Afrikaneren .... Mrs Vasser
- 1966 – Kontoristene (TV)
- 1963 – Episode .... Moren
- 1963 – Om Tilla .... Overlegen
- 1963 – Vildanden .... Gina Ekdal
- 1962 – Tonny .... Tonnys mor
- 1959 – Støv på hjernen .... Edna Grindheim
- 1959 – Herren og hans tjenere .... fru Helmer
- 1954 – Portrettet .... Sosse Laurantzon, fru skipsreder
- 1953 – Brudebuketten .... en bardame
- 1953 – Ung frue forsvunnet .... Tora Haug, kriminalkonstabel
- 1952 – Det kunne vært deg .... Ingrid
- 1951 – Kranes konditori .... Elise Gjør
- 1948 – Trollfossen
- 1946 – Et spøkelse forelsker seg
- 1945 – Rikard Nordraak .... Louise Lund
- 1942 – Den farlige leken
- 1942 – Jeg drepte! .... Liv Bøhmer
- 1942 – En herre med bart .... Cecilie, hans kone
- 1940 – Tørres Snørtevold .... frøken Thorsen
Biografier[rediger | rediger kilde]
- 1943. Reidar Lunde. Wenche Foss (i serien 12 små filmbiografier)
- 1970. Ebba Haslund. Aldri en grå hverdag
- 1984. Sverre Inge Apenes. Livets gave
- 1988. Hilsen Wenche! brev gjennom året (av Wenche Foss i samarbeid med Peter Brandt)
- 1992. Mona Levin. Wenche Foss : på livets scene
- 1999. Etterpå (av Wenche Foss i samarbeid med Sturle S. Nærø)
- 2002. Jan E. Hansen (red.) Kjære Wenche!
- 2004. Petter Mejlænder Nærkontakt : Wenche Foss & Arne Næss
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Wenche Foss er død». nrk.no. 28. mars 2011. Besøkt 27. mars 2016.
- ^ 29. mars 1935: Søilen. «Taterblod». Aftenposten, side 4.
- ^ VG, 25. februar 1963, s. 21.
- ^ «Tidligere mottakere av St. Hallvard-medaljen». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 2014-01-10. Besøkt 30. januar 2017.
- ^ «Wenche Foss angriper homofobi». 1. oktober 1999. Besøkt 14. mai 2006.
- ^ Hansen, Susanne Berg (27. mars 2006). «– Du burde skamme deg. Wenche Foss så rødt da hun deltok i homo-debatt på TV 2s Tabloid mandag kveld.». Besøkt 14. mai 2006.
- ^ «Wenche Foss vil legge ned KrF», VG 20. november 2004
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Om Wenche Foss, fra Norsk biografisk leksikon
- (en) Wenche Fossʼ profil på Internet Movie Database
- (sv) Wenche Fossʼ profil i Svensk Filmdatabas
- (en) Wenche Fossʼ profil på AllMovie.
|
