Plotter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Plotter (Storformat)

En plotter, også kalt digital plotter, grafskriver, kurvetegner og diagramtegner, er en skriver som skriver ut vektorgrafikk, det vil si linjegrafikk og tegninger, fra en digital kilde, for eksempel fra en datamaskin.

Plottere ble brukt fra omkring 1974 til ut på 1980-tallet, og prinsippet var at papiret lå på et flatt underlag og beveget seg fram og tilbake i lengderetningen, mens skriverhodet, som var en nålepenn med farvet blekk, beveget seg over arket i bredderetningen og avsatte blekk på dette. Bevegelsen i lengde- og bredderetningen ble styrt av koordinater sendt fra en datamaskin. Pennskriverne kunne skrive med mange ulike farver (etter antall penner på skriveren). De kunne også skrive ut tegninger med meget stor målestokknøyaktighet, og ble derfor brukt for utskrift av arbeidstegninger og hustegninger.

Ulempen var at maskinen arbeidet sakte og pennene lett kunne bli tette/tørre. Hadde plotteren flere penner og tegningen var stor kunne en penn tørke mens den andre pennen tegnet.

Virkemåte og bruk[rediger | rediger kilde]

Plottere fungerer ved at maskinen trekker en penn, for eksempel en teknisk tusjpenn, over en papirflate. Dette betyr at plottere er begrenset til linjekunst, istedenfor rastergrafikk som med andre skrivere (og kopimaskiner). De kan tegne meget komplekse linjer og tekst, men fordi pennene må beveges mekanisk, arbeider de saktere enn andre utskriftsmaskiner. Plottere klarer heller ikke å fargelegge et område med en jevn farge, men kan skravere områder ved å tegne en serie med linjer.

Enda en forskjell mellom plottere og skrivere er at en skriver hovedsakelig er beregnet for å skrive tekst. Dette gjør dem rimelig lette å kontrollere, bare å sende teksten til skriveren er vanligvis nok til å skrive ut en side. Det er ikke like enkelt med plottere, hvor det ble utviklet en rekke skriverstyringsspråk for å sende den mere detaljerte informasjonen som "Tegn en linje herfra, til hit". De to mest brukte plotterstyringsspråkene er HPGL og DMPL.

I en periode på 1980-tallet ble mindre plottere beregnet til hjemmebruk populære for eksperimenter med datagrafikk, men den lave arbeidshastigheten gjorde dem tungvinte i bruk, og en trengte en vanlig skriver i tillegg. Ettersom høyoppløsningsskrivere ble mer og mer tilgjengelig, har laser- og blekkskrivere tatt over, mens plottere i stor grad er forsvunnet.

Plottere blir hovedsakelig brukt til å tegne tekniske tegninger og ved dataassistert konstruksjon, siden de kan jobbe med større papirstørrelser enn vanlige kontorpapirformater (ofte A0 eller ennå større), og samtidig beholde en høy oppløsning. Man kan også erstatte pennen med en kniv, eller freser, disse kan finnes i en del skilt- og klesplaggfabrikker.

Når en plotter er kommandert til å bruke en annen farge eller linjetykkelse, må pennen skiftes. En større plotter har oftest to eller flere penner.

En nisjeanvendelse av plottere er for skape taktile bilder for visuelt handikappede mennesker på spesielt termalcellepapir.

I mange av dagens miljøer er plottere, etter tradisjonell betegnelse, blitt erstattet av store blekk- og laserskrivere. Slike skrivere er ofte uformelt kalt plottere, selv om de ikke passer med definisjonen i denne artikkelen.

Se også[rediger | rediger kilde]