Skjønnheten og udyret

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Skjønnheten og udyret (fransk: La Belle et la Bête) er tittelen på en fransk eventyrfortelling utgitt i 1740. Den handler i grove trekk om en jente som tvinges til å bo hos et monster, som egentlig er en forhekset prins. Familien prøver å hindre henne i å være sammen med beistet, men jenta lærer seg å elske ham, og bryter dermed forhekselsen. Fortellingen er en variant som finnes i mange versjoner gjennom historien, men ble i denne formen skrevet av Gabrielle-Suzanne Barbot de Villeneuve, og ble videre kjent i en versjon av Jeanne-Marie Le Prince de Beaumont. I den internasjonale typekatalogen for folkeeventyr, Aarne–Thompson-Uther, ATU er eventyret type nr. 425 C, og denne typen eventyr har også fått samme navn som dette eventyret («skjønnheten og udyret»).

Handling[rediger | rediger kilde]

Illustrasjon til Walter Cranes utgave.

En rik enkemann bor med tre sønner og tre døtre på et gods. Alle døtrene er svært vakre, men den yngste, Belle, er skjønnest, og dessuten snill, leselysten og ren i hjertet. De to eldre søstrene er derimot slemme, egoistiske, forfengelige og bortskjemte. Faren er handelsmann, og mister en dag hele formuen i en storm som senker hele skipsflåten hans, og familien blir tvunget til å selge godset og flytte til en enkel bondegård. Belle tar seg av mesteparten av husarbeidet mens søstrene gjør narr av henne.

Etter noen år kommer et av farens forsvunne handelsskip til rette i en havneby. Handelsmannen drar for å inspisere, og spør barna om gaveønsker. Sønnene ber om våpen og jakthester, de eldre søstrene ber om dyre klær og smykker, siden de tror at rikdommen er tilbake. Belle ber ikke om annet enn at faren kommer uskadd hjem, men da han insisterer sier hun seg fornøyd med en rose, siden slike ikke vokser på deres kanter. Handelsmannen drar, men finner til sin sorg at lasten er inndratt for å dekke gjelden hans, og han har ingen ting igjen til gavehandel.

På hjemveien blir han overrasket av uvær, og finner et slott å søke ly i. En skjult figur åpner kjempedørene og inviterer ham taust inn. Handelsmannen finner bordet dekket og tilbringer natten i slottet, men ser ikke noe til slottsherren. Da han skal dra neste morgen, legger han merke til et rosebed og husker løftet til Belle. Han plukker den vakreste blomsten han ser, og overraskes brått av et forferdelig udyr som anklager ham for å betale gjestfriheten fra i går med tyveri, og dømmer han til døden som straff. Handelsmannen beretter grunnen til tyveriet, og bønnfaller om å få slippe fri. Udyret godtar at han får dra hjem og gi gaven til datteren, men bare om datteren kommer tilbake for å ta farens plass.

Handelsmannen er forferdet over denne løsningen, men godtar den, og Udyret sender ham hjem med rikdom, smykker og dyre drakter i gave til sine barn. Han understreker at Belle aldri må vite om avtalen, og da handelsmannen kommer hjem, gir han gavene til barna, og prøver å skjule hvor de kommer fra. Belle tvinger det til slutt ut av ham, og alle sønnene vil dra og nedkjempe Udyret for å redde søsteren fra denne skjebnen. Handelsmannen innvender at de er sjanseløse mot beistet, og Belle drar for å oppfylle avtalen.

Udyret mottar henne på aller beste og høfligste vis. Han sier at hun nå er slottsfruen, og han selv bare hennes tjener. Han forærer henne klær og mat verdig en dronning og samtaler lenge med henne. Hver kveld under middagen frir Udyret, men Belle avviser ham hver eneste gang. Hver natt drømmer Belle om en vakker prins som spør hvorfor hun er så avvisende, og Belle svarer i drømme at hun ikke kan gifte seg med Udyret, siden hun bare liker ham som en venn. Når hun er våken blir Belle overbevist om at prinsen fra drømmene holdes fange av Udyret et eller annet sted i slottet. Når hun ikke er under oppsyn, leter hun gjennom palasset og oppdager mange forheksede rom, men aldri prinsen.

I flere måneder lever Belle et luksusliv i Udyrets slott, der hennes minste ønske blir utført av usynlige tjenere. Til slutt får hun likevel hjemlengsel og ber Udyret om lov til å besøke familien sin. Han tillater det på betingelse av at hun er tilbake om en uke. Belle drar hjem, og har med seg et trollspeil og en magisk ring. I speilet ser hun det som skjer på slottet, og når hun vrir ringen tre ganger rundt fingeren, vil hun på magisk vis forflytte seg til slottet. Når hun kommer kjem blir søstrene forundret og misunnelige over å se hvor godt og rikt hun spiser og er kledd. Belle vil gjerne dele av sin overflod, men kjolene og smykkene blir til filler og grus i det øyeblikk søstrene prøver å kle seg i dem, og vender tilbake til sin opprinnelige skjønnhet når Belle får dem igjen. Når de hører at hun må dra tilbake på en bestemt dag, ber de henne bli litt lenger, og ved hjelp av løk later de som om de gråter av savn. Belle blir rørt av søstrenes tårer og går med på å bli litt til, men søstrene håper i hemmelighet på at Udyret vil spise henne som straff.

Illustrasjon av Warwick Goble.

Belle føler skyld for å ha brutt løftet til Udyret, og bruker trollspeilet for å se hvordan det står til på slottet. Hun ser sjokkert at Udyret ligger halvdød ved rosebedet og vrir straks på trollringen for å vende tilbake. Mens Belle bøyer seg over Udyret i sorg, drypper tårene hennes ned på ham, og forvandler ham plutselig til prinsen fra drømmen. Han avslører at det er en ond fe som har forhekset ham, og forbannelsen brytes bare om noen ble forelsket til tross for utseendet hans. Prinsen og Belle gifter seg og lever lykkelig alle sine dager.

Eldre varianter[rediger | rediger kilde]

Film- og sceneversjoner[rediger | rediger kilde]

Historien er blitt gjenstand for en rekke tolkninger, for eksempel Jean Cocteaus filmatisering La Belle et la Bête fra 1946, Disneys animasjonsfilm fra 1991 og en opera av Philip Glass.