Vy

Norges Statsbaner AS
	NSBs logo på Bergen stasjon
Offisielt navn	Vygruppen AS
Org.form	Aksjeselskap
Org.nummer	984661177
Etablert	1. juli 2002 (Oslo)
Forgjenger(e)	Norges Statsbaner
Eier(e)	Samferdselsdepartementet
Datterselskap	18 oppføringer Agilia (2001–); CargoNet (2002–); Fjord Tours Group (2019–); Flåm Utvikling (1997–); Vy Buss (1996–); Vy Gjøvikbanen (2005–); Vy Mobility (2018–); Vy Tog (2016–); Vy Tåg (2007–); Bane NOR Eiendom (–2017); Mantena (–2017); Arrive; Entur (–2017); Norske tog (–2017); Linx; NSB Eiendom (2001–2007); NSB Biltrafikk; MiTrans
Eierandel i	Linx; CargoNet; NSB Kompetansesenter
Hovedkontor	Prinsens gate 7–9, Oslo
Land	Norge
Styreleder	Ingeborg Moen Borgerud
Adm.dir.	Geir Isaksen
Nettsted	www.nsb.no (–2019); www.nsbkonsernet.no (–2019); www.vy.no (nb)

For NSBs historie før 1996, se Norges statsbaner (1883–1996)

NSB type 73 i ekspresstog 41 ved Krogstadsanden rett nord for Støren, 30. august 2008

Norges Statsbaner AS^[5] (NSB) er den største aktøren innen passasjertransport på jernbanen i Norge. NSB er eid av staten ved Samferdselsdepartementet.

NSB ble omdannet i 1996 da den daværende virksomheten ble delt opp i NSB BA (begrenset ansvar) og Jernbaneverket. Jernbaneverket overtok da ansvaret for infrastrukturen (skinner, signaler, sporveksler osv.), mens NSB fortsatte å drive passasjertransport. Godstrafikkdelen i gamle NSB ble skilt ut under navnet NSB Gods AS.

2002 var i likhet med 1996 et lite vendepunkt for NSB da det 1. juli ble et aksjeselskap. Samme år ble teknisk vedlikehold skilt ut til et eget aksjeselskap, det samme med ekspressgodsdelen. NSB Gods ble eget aksjeselskap under navnet CargoNet.

Omdømme på 2000-tallet

NSB opplevde mye motgang i løpet av de første årene i det nye millenniet. Åstaulykken, mangel på lokomotivførere, hyppige forsinkelser og leverandørenes problemer med det nye togmateriellet ga selskapet et dårlig omdømme. På Handelshøyskolen BIs årlige rangering av kundenes tilfredshet med norske virksomheter, Norsk kundebarometer, har NSB oppnådd følgende plasseringer:

År	Plassering
2002	-
2003	-
2004	135
2005	132
2006	97
2007	133
2008	177
2009	-
2010	-

Bakgrunn

Statsbanene (med stor S) er en eldre og litt uoffisiell betegnelse på Norges Statsbaner (NSB) og dens forløper(e).

Betegnelsen brukes om de norske jernbanene som staten hadde aksjemajoriteten i eller som var såkalte rene statsbaner. Den første statsbanene var således Hamar-Grundsetbanen, Kongsvingerbanen og Trondhjem–Størenbanen som alle ble vedtatt 3. september 1857 og åpnet mellom 1861 og 1864. Disse første statsbanene var administrative atskilte enheter på papiret og regnskapsmessig, men ble likevel driftet som større sammenslåtte enheter ut fra geografisk beliggenhet. Først fra 1. mars 1883 blir De norske statsbaner iverksatt som en egen organisasjon med sentraldireksjon i Kristiania og Lorentz Henrik Müller Segelcke som første generaldirektør frem til 1899. Navnet Norges Statsbaner kan spores tilbake til 1885 og etterhvert dukker forkortelsen «N.S.B.» opp.

Fram til 1890 ble alle statsbanene bygget som aksjebaner med både private og offentlige aksjeholdere og det ble utbetalt utbytte dersom driften gav overskudd. Staten hadde imidlertid full kontroll over disse og de hadde også aksjemajoriteten. Det var et krav om så så stor andel av private og lokale aksjonærer for at staten skulle gå inn i et baneprosjekt. Fra 1890 ble dette systemet avviklet og staten forlangte i stedet visse distriktsbidrag til et jernbaneanlegg. Samtidig startet man en avvikling av de gamle aksjebanene ved at staten gradvis innløste de ikke-statlige aksjene. Denne prosessen var fullført i 1921. Fra 1921 til 1996 var Norges offentlige jernbanenett (bortsett fra noen få privatbaner) et rent statlig foretak forvaltet gjennom statsbedriften Norges Statsbaner (NSB). I 1996 ble Norges Statsbaner delt i en infrastrukturdel kalt Jernbaneverket (JBV) og et selskap for drift av tog, Norges Statsbaner BA. Om norsk jernbanevesen etter 1996 er betegnelse Statsbanene definitivt foreldet.

Organisering

Hoveddel

NSB Persontog:

Heleide datterselskaper

NSB Gjøvikbanen: Vant i 2005 anbudet om å drifte Gjøvikbanen i 10 år fra 11. juni 2006
Svenska Tågkompaniet
Nettbuss: Norges største busselskap. Selskapet har også datterselskaper i Danmark og Sverige
Rom Eiendom: Bedriver eiendomsutvikling på gamle tomter NSB benyttet
Arrive: IT
Mantena: Vedlikeholds- og verkstedtjenester
Finse Forsikring

Deleide datterselskaper

CargoNet: Ble opprettet i 2002 med basis av selskapet NSB Gods. 55 % eid av NSB, resten er eid av svenske Green Cargo
NSB Trafikkservice: 55 % eid av NSB. Ansvarlig for renhold av NSBs togsett

Annet

Fjord Tours AS: 42 % eid av NSB, resten Fjord1, Tide, Flåm Utvikling og Bergens Tidende
Linx: Ble oppløst etter 2004. NSB eide 50 %, den andre halvparten var eid av svenske Statens Järnvägar

Trafikk

Det gjøres cirka 52 millioner reiser med NSB hvert år (opplysning fra januar 2012).^[6] NSB og Samferdselsdepartementet inngikk 4. januar 2012 avtale om statens kjøp av persontransporttjenester fra NSB for årene 2012-2017, der strekninger, rutefrekvens og mange andre forhold er regulert.^[7]

Se også

Referanser

^ Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret
^ Historia til NSB-konsernet
^ Konsernstyret i NSB
^ Konsernledelsen i NSB
^ Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret
^ Om NSB Persontog. NSBs hjemmeside, uten dato (besøkt 5. januar 2012)
^ Kjøp av persontransporttjenester. Samferdselsdepartementets hjemmeside, uten dato. (besøkt 5. januar 2012)

Eksterne lenker

NSBs offisielle nettsted
«Meningsløst togskryt», artikkel i Aftenposten av forhenværende direktør for NSB, Osmund Ueland

[1] Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret

[2] Historia til NSB-konsernet

[3] Konsernstyret i NSB

[4] Konsernledelsen i NSB

[5] Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret

[6] Om NSB Persontog. NSBs hjemmeside, uten dato (besøkt 5. januar 2012)

[7] Kjøp av persontransporttjenester. Samferdselsdepartementets hjemmeside, uten dato. (besøkt 5. januar 2012)

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]