Ranheim stasjon
| Ranheim stasjon | |||
|---|---|---|---|
 Ranheim stasjon mot vest | |||
| Land |  Norge | ||
| Sted | Ranheim | ||
| Kommune | Trondheim | ||
| Opprettet | 17. oktober 1881 | ||
| Distanse | 7,42 km | ||
| Arkitekt | Peter Andreas Blix | ||
| Eier | Bane NOR | ||
| Operatør(er) | SJ Norge | ||
| Åpnet | 17. oktober 1881 | ||
| Tjenester | |||
| Linje(r) | Meråkerbanen | ||
| Rute(r) | R60R70 | ||
Posisjonskart   Ranheim stasjon Ranheim stasjon (Trøndelag) | |||
 Ranheim stasjon 63°25′41″N 10°32′03″Ø | |||
Ranheim stasjon er en jernbaneholdeplass på Meråkerbanen, øst for Trondheim sentrum. Holdeplassen betjenes av lokaltog.
Selve stasjonsbygningen og godshuset ble satt opp på Ranheim i 1881, og jernbanestasjonen åpnet samme år. Stasjonen fikk stor betydning for utviklingen av Ranheim, herunder for etableringen av Ranheim Cellulosefabrik i 1884, og for etableringen av Ranheim Papirfabrik i 1891.[1][2] Det er sidespor til Ranheim Fabrikker ved stasjonen, men denne sidelinjen har ikke vært i bruk på flere år og er nå avstengt.
Stasjonen ble fra 11. januar 1976 fjernstyrt. Fra 1. juni 1982 var stasjonen ubemannet, og stasjonen var fra samme dato nedgradert til holdeplass. Persontrafikken på Ranheim stasjon ble nedlagt fra ruteendringen i 1985. I 1994 ble Rotvoll holdeplass åpnet, og flere av dem som tidligere hadde brukt Ranheim stasjon og Charlottenlund stasjon, begynte i stedet å bruke Rotvoll holdeplass.
I 2020 satte Bane NOR i gang arbeidet med å gjenåpne stasjonen for persontrafikk og med lengre perronger tilpasset de nye FLIRT- type 76 togsettene på begge sporene. Stasjonen ble ferdigstilt våren 2021, og fra 6. april 2021 begynte togene igjen å stoppe på Ranheim stasjon.[3] Den nye stasjonen er bygd ved siden av den gamle. Det ble bygd to plattformer, den ene for tog mot Trondheim S (som ligger på samme side som stasjonsbygningen), den andre for tog til Steinkjer. Det tar 4–5 minutter å gå fra den ene plattformen til den andre.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «L.J. Dorenfeldt». Norske ingeniører og arkitekter. Abel. 1916. s. 22.
- ^ «A/S. Ranheim Papirfabrik». Norsk papirkalender. Kristiania: Foreningen. 1918. s. 114–115. «Anlægsaar: Cellulosefabrikken 1884, Papirfabrikken 1894.»
- ^ «Plattformtiltak for nye tog på Trønderbanen - Bane NOR». www.banenor.no. Besøkt 24. august 2020.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Strinda Historielag
- Thor Bjerke og Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar / Oslo: Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum. s. 112–113. ISBN 82-90286-28-7.
- Aasmund Dahl, red. (1992). NSBs bygningsregistrering: Trondheim distrikt: Meråkerbanen. NSB Arkitektkontoret. s. 40–47.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (no) Ranheim stasjon i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase
- (no) Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase: Meråkerbanen
- Bane NOR eiendom om Ranheim stasjon Arkivert 15. august 2020 hos Wayback Machine.
- Bane NOR eiendom om Ranheim godshus Arkivert 15. august 2020 hos Wayback Machine.
| Forrige stasjon | 
|
Neste stasjon | ||
|---|---|---|---|---|
nedlagt: Presthus
| Meråkerbanen | |||
| Regionaltrafikk | ||||
| R60 | Røros - Trondheim S - Ranheim ett tog daglig mot Røros | Endestasjon | ||
| R70 | Støren - Trondheim S - Steinkjer | |||
| R70 | Lerkendal - Trondheim S - Steinkjer kun pendleravganger | |||
R60 (Oslo S) – Hamar – Røros – Trondheim S – (Ranheim) | ||
|---|---|---|
 |
| |
| ||
R70 Steinkjer – Trondheim S – Støren (– Oppdal) | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| - | ||||
| - |
| ||||
| |||||