Tønsberg stasjon
| Tønsberg stasjon | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| Land |  Norge | ||||
| Stasjonsnummer | 1510.000 | ||||
| Sted | Tønsberg | ||||
| Opprettet | 1915 | ||||
| Høyde over havet | 14,5 meter | ||||
| Distanse | 113,9 (til 2012: 115,68) km | ||||
| Høyde | 14,5 moh. | ||||
| Arkitekt | Gudmund Hoel[1] | ||||
| Eier | Bane NOR | ||||
| Operatør(er) | Vy | ||||
| Rehabilitert | 1995[1] | ||||
| Åpnet | 1. oktober 1915 | ||||
| Tjenester | |||||
| Linje(r) | Vestfoldbanen | ||||
| Rute(r) | R11 | ||||
Posisjonskart   Tønsberg stasjon Tønsberg stasjon (Vestfold) | |||||
 Tønsberg stasjon 59°16′19″N 10°24′34″Ø | |||||
Tønsberg stasjon er jernbanestasjonen i Tønsberg. Stasjonen ligger på Vestfoldbanen og ble åpnet i 1915 da linjen ble lagt om gjennom Tønsberg.
Historikk[rediger | rediger kilde]
 Da Grevskapsbanen åpnet 1881, lå Tønsberg stasjon ved byfjorden, like sør for Slottsfjelltunnelen som var jernbanetunnel. Dagens fellesstasjon overtok i 1915. Bak i bildet sees Tønsberg domkirke. Da Vestfoldbanen (daværende navn Grevskapsbanen) ble åpnet i 1881 lå Tønsberg stasjon ved byfjorden, like sør for dagens Slottsfjelltunnelen. Tunnelen, som i dag er veitunnel, var i 1881 Norges lengste jernbanetunnel. Sporet inn til Tønsberg var et sidespor, noe som førte til at togene enten måtte rygge inn eller ut av stasjonen. Allerede i 1894 ble det vurdert alternative ordninger for Tønsberg stasjon. Da Tønsberg-Eidsfossbanen åpnet i 1901 hadde man behov for en jernbanelinje helt ned til havneområdet. Dette er en av årsakene til at denne banen ikke benyttet den eksisterende stasjonen, men en nybygget stasjon på Knapløkken. Det er denne stasjonen som senere ble den nåværende Tønsberg stasjon. Stortinget besluttet i 1910 å lage en jernbanesløyfe i Tønsberg slik at togene ikke måtte snu. Det ble besluttet at de to jernbanelinjenen skulle ha en felles stasjon på Knapløkken. Fellesstasjonen og jernbanesløyfen ble tatt i bruk 1. oktober 1915. |
Kart over Tønsberg 1883 som viser hvor den gamle jernbanestasjonen lå nede ved Byfjorden
Del av panoramafoto av Tønsberg i 1908, med Tønsberg gamle jernbanestasjon ved Nedre Langgate langs Tønsbergfjorden omtrent midt i bildet.
Flyfoto av Tønsberg, med blant annet jernbanelinjer og stasjonsområde 1947
Deler av Tønsberg sentrum 1949, med jernbanestasjonen øverst til venstre i bildet
Slottsfjellet, landemerket i byen, med jernbanestasjonen et stykke bak. Flyfoto fra 1957.
Tønsberg med stasjonsområdet og jernbanelinjene inn i Jarlsbergtunnelen gjennom Frodeåsen foran i bildet. Tunnelen åpnet i november 2011. Bildet er tatt samme vår.
.jpg)
.jpg)
.jpg)
I dag[rediger | rediger kilde]
Nordfra går Vestfoldbanen i en stor sløyfe sørøstover rundt byen for å komme inn på stasjonen. Tønsberg kommune vedtok sommeren 2002 å fjerne denne sløyfen og omgjøre stasjonen til en sekkestasjon som Kristiansand stasjon, det vil si at togene kjører inn og så ut igjen i motsatt retning, i stedet for å kjøre rett gjennom stasjonen som ved de fleste stasjoner. Jernbaneverket protesterte mot dette vedtaket og påpekte at å vende tog tar tid som vil legge på omtrent ti minutter i reisetid.[2] Lokalpolitikere har imidlertid ønsket ny debatt om saken.[3]
Da Jarlsbergtunnelen ble åpnet 2011 ble sporene lagt om slik at trafikken på jernbanesløyfen ble flyttet fra avsnittet Barkåker–Tønsberg til avsnittet Tønsberg–Sem. For passasjerer nordfra har dette samme innflytelse på reisetiden som en sekkestasjon ville hatt.
Sikkerhetsmessig er stasjonen en grensestasjon. Dette betyr at den oftest er betjent av togekspeditør. Når stasjonen er ubetjent er kryssinger eller forbikjøringer ikke mulig.
Tønsberg stasjon 11. november 2011. Åpningen av Jarlsbergtunnelen feires med partytelt og nytt togsett ved plattformene.
Tønsberg stasjon sett fra spor 2 med «buss for tog» på parkeringsplassen og Slottsfjellet i bakgrunnen
Tønsberg stasjon med Narvesen-kiosk, varmestue for busspassasjerer og annet.
Det meste av den gamle stasjonsbygningen ble beholdt da en utvidet og bygde om stasjonsområdet med overbygg og annet.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «Tønsberg stasjon». Norske jernbanestasjoner. Besøkt 16. november 2012.[død lenke]
- ^ Vil beholde Jerbanesløyfe, NRK Østafjells, 29. august 2002
- ^ Vil ha omkamp om jernbane (Arkivartikkel)[død lenke] Tønsbergs Blad, 17. november 2005
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Thor Bjerke og Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar/Oslo: Norsk Jernbaneklubb/Norsk Jernbanemuseum. s. 214–215. ISBN 82-90286-28-7.
- Aasmund Dahl, red. (1990). NSBs bygningsregistrering: Drammen distrikt: Vestfoldbanen. NSB Arkitektkontoret. s. 119–132.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Tønsberg stasjon – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Bane NORs informasjonsside om Tønsberg stasjon
- (no) Tønsberg stasjon i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase
- (no) Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase: Vestfoldbanen
- (no) Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase: Tønsberg-Eidsfosbanen
- «DigitaltMuseum: Søk: 'Tønsberg stasjon'». DigitaltMuseum. Besøkt 22. mai 2012.
| Forrige stasjon | 
|
Neste stasjon | ||
|---|---|---|---|---|
| Vestfoldbanen | ||||
| Fjerntrafikk | ||||
| R11 | Skien - Oslo S - Eidsvoll | |||
R11 Skien – Larvik – Torp lufthavn – Tønsberg – Drammen – Oslo S – Lillestrøm – Oslo lufthavn – Eidsvoll | ||
|---|---|---|
 | ||
| ||