Prinsens gate (Oslo)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Prinsens gate
Prinsens gate Oslo.jpg
Basisdata
NavnPrinsens gate (126)
StrøkKvadraturen
BydelOslo Sentrum
KommuneOslo
Kommunenr0301
TilstøtendeDronning Eufemias gate, Langkaigata, Christian Frederiks plass, Strandgata, Fred. Olsens gate, Skippergata, Dronningens gate, Kirkegata, Kongens gate, Nedre Slottsgate, Øvre Slottsgate, Akersgata, Nedre Vollgate, Wessels plass


Se pekerside for flere forekomster av Prinsens gate.
Prinsens gate i Oslo, 1902

Prinsens gate (1–25, 2–26) er ei gate i Kvadraturen i Oslo sentrum. Den går parallelt med Karl Johans gate mellom denne og Tollbugata, starter ved Christian Frederiks plass i øst og går til Nedre Vollgate ved Wessels plass i vest.

Prinsens gate er drøyt 600 meter lang og trafikkeres blant annet av vestgående buss- og trikkelinjer. Gateløpet fortsetter i øst som Dronning Eufemias gate, Langkaigata avgrenser disse fra hverandre og utgjør samtidig grensen mellom Kvadraturen og Bjørvika.

Bortsett fra ved Christian Fredriks plass og Wessels plass i hver sin ende består Prinsens gate av tett karrébebyggelse, i hovedsak større forretningsgårder fra slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Nummer 18 er gatas eldste hus, opprinnelig fra 1640.

Historie[rediger | rediger kilde]

Fram til rundt 1700 het Prinsens gate Øvre Stræte[1], mens nåværende Kirkegata het Prindsens Gade. Nederst i gata lå Christian Anchers palé fra 1744 til det brant i 1942. Fram til første halvdel av 1800-tallet var den øvre del den stort sett bebygd med en-etasjes bindingsverkhus bebodd av handverkere. Den var nokså bratt og smal og ganske kronglete og endte blindt på Sverdfegerbakken, på høyde med der Stortinget ligger i dag. Denne øverste delen gikk da under navnet Mariboebakken, oppkalt etter Mariboegården, som lå omtrent der Telegrafbygninga ligger i dag. Denne var fra ca. 1810 og med sine tre etasjer stakk den seg tydelig ut.

Et viktig vendepunkt i gatas (og sentrums) historie er bybrannen i april 1858, da omtrent førti gårder i sentrum brant ned, herav flere kvartaler i Prinsens gate. Etter brannen kom det opp større gårder, tre og fire etasjer istedenfor de tidligere to. Vi fikk en ny og mer «storbyaktig» arkitektur.[2] Bygningene blei med dette stadig mer beregna på kontorer og forretninger, og Kvadraturen fikk færre og færre innbyggere. Dette snudde igjen på begynnelsen av 2000-tallet, da flere av gårdene blei ombygd til boliger i de øvre etasjene. Det største prosjektet er det tidligere hovedpostkontoret, der det er blitt over 200 leiligheter. Området har også fått flere hoteller.

Oppover langs Prinsens gate har det gjennom åra vært en rekke skjenkesteder, hvorav noen har en sentral plass i byens sosiale historie. Kafé L'Orsa på hjørnet av Prinsens gate og Kirkegata var et kjent kunstnersted, stamkafe blant annet for Henrik Ibsen i den til dels ulykkelige tida da han var sjef ved Christiania Theater. Halvorsens konditori på Wessels plass har holdt det gående på samme sted sia 1881. Av nyere etablissementer kan nevnes Sjømannsklubbens kro, som holdt til i Prinsens gate 7 på 1960- og 70-tallet. Det var da i samme gård et velferds- og servicesenter for sjøfolk, drevet av blant annet Fellesbanken og Statens velferdskontor for handelsflåten.

Kulturelle referanser[rediger | rediger kilde]

Gata er representert i den norske utgaven av Monopol.

Lyrikeren Pedro Carmona-Alvarez gav i 2004 ut diktsamlinga Prinsens gate.

Gatebeskrivelse[rediger | rediger kilde]

Den følgende gatebeskrivelsen går fra øst til vest, og betegnelsene høyre/venstre reflekterer dette. Hjørnegårder med adresse til andre gater, nevnes bare kort. For eventuell beskrivelse av disse vises til adressegatene (eller egne artikler).

Før Strandgata[rediger | rediger kilde]

Her nederst i gata hadde byens første hestedrosjer fast holdeplass fra 28. januar 1852.[3]

Høyre side[rediger | rediger kilde]

Venstre side[rediger | rediger kilde]



Mellom Strandgata og Fred Olsens gate[rediger | rediger kilde]

Høyre side[rediger | rediger kilde]

  • Fred Olsens gate 6: Paleet parkeringshus (i drift fra 1986). På tomta her lå opprinnelig Paléet, Norges tredje kongebolig, derav navnet.

Venstre side[rediger | rediger kilde]

  • Prinsens gate 2c og 2b: Del av kontorkomplekset til Fred. Olsen (se Fred.Olsens gate 2). Gårdene blei i 1989 foreslått revet og erstatta av nybygg i fem etasjer med et åtte etasjers tårn mot Christian Frederiks plass.[4] Fred.Olsen-kvartalet er utvendig pryda med gallionsfigurer. Mot Prinsens gate er en mannsfigur fra MS «Berwick» (1952) utført av Nils Flakstad.



Mellom Fred Olsens gate og Skippergata[rediger | rediger kilde]

Høyre side[rediger | rediger kilde]

  • Prinsens gate 1: Bygård fra ca. 1855, bygd for høyesterettsassessor Eskild Bruun. Opprinnelig to og en halv etasje. Bruun bodde i andre etasje med familie og et tjenerskap på fem. Første etasje var utleid til forretningsformål. Andresens Bank (N.A Andresens Comptoir) hadde sine første lokaler her, likeså den britiske generalkonsul John Rice Crowe. Huset var eid av familien Bruun fram til enkefru Dorothea (datter av Jørgen Young) døde i 1892. Ca. 1905 overtok rederne Jørgen Breder Stang, Otto Thoresen og Fred. Olsen gården; sistnevnte hadde kontorer her fra 1903 til 1917. Rundt 1909 blei gården påbygd til tre etasjer. Norges Colonialgrossisters Forbund holder nå (2010) til her.[5]
  • Skippergata 22: Rørleggerfirmaet Tjersland

Venstre side[rediger | rediger kilde]

  • Prinsens gate 2: De-No-Fa-gården fra 1932, arkitekt Oddmund Eindride Slaatto, tildelt Houens fonds diplom i 1933. Bygget, en sju-etasjers forretningsgård, er et av Oslos tidligste eksempler på funksjonalisme, og det blei en modell for seinere næringsbygg. Samtidig som den har funkisens reine stil, har den også profiler og gesimser som peker tilbake til nyklassisismen fra tiåra før.
  • Prinsens gate 4a og 4b (bakgård)
  • Skippergata 20a



Mellom Skippergata og Dronningens gate[rediger | rediger kilde]

Høyre side[rediger | rediger kilde]

Venstre side[rediger | rediger kilde]

  • Skippergata 19: Oslo Budget Hotel
  • Prinsens gate 6



Mellom Dronningens gate og Kirkegata[rediger | rediger kilde]

Høyre side[rediger | rediger kilde]

  • Prinsens gate 5: Murgård i fem etasjer fra 1860. Flere fasadeendringer på 1900-tallet.[6]
  • Prinsens gate 7-9: Oppført 1899 for Christiania Handelsbank – omtalt som landets første bankbygning med en gedigen banksal; arkitekt Bernhard Steckmest. Fasaden er av nr. 7 og 9 er bevart, mens innmaten stort sett er nybygg fra 1986. Tillatelsen til å rive det indre vakte en viss debatt.[7] NSBs hovedadministrasjon holdt til her fram til sommeren 2013. Nå har Høgskolen Campus Kristiania utvidet til disse lokalene.
  • Prinsens gate 11 og Kirkegata 24-26: Kontor og ekspedisjonslokale for Den norske Creditbank, oppført 1858–60; arkitekter Heinrich Schirmer og Wilhelm von Hanno. Nå Høgskolen Campus Kristiania.

Venstre side[rediger | rediger kilde]

  • Dronningens gate 15: Byens tidligere hovedpostkontor (Sentrum postgård) (bygd 1914–24), nå ombygd til forretninger, serveringssteder og leiligheter (Posthallen). På tomta lå tidligere Christiania lærde Skole (Christiania Kathedralskole), der Stortinget hadde sine møter fra 1814 til 1854. (Festsalen er seinere flytta til Norsk folkemuseumBygdøy.) På hjørnet Tollbugata/Dronningens gate er det innmurt ei kanonkule som traff den tidligere bygninga i 1716, da kanonene fra Akershus skjøt mot styrkene til Karl XII.
  • Prinsens gate 8, 10a, 10b, 10c og 10d: Bygningene revet til fordel for hovedpostkontoret. I nummer 10 var det på begynnelsen av 1800-tallet en arbeidsanstalt for fattige. Seinere bodde sosialistlederen Carl Jeppesen her, og stua hans var de første redaksjonslokalene for avisa Social-Demokraten, forløperen til dagens Dagsavisen.[8]



Mellom Kirkegata og Kongens gate[rediger | rediger kilde]

Høyre side[rediger | rediger kilde]

  • Kirkegata 21 og Kongens gate 18: Den norske Creditbank (bygd 1924–26). Kvartalet/bygningene var i 1993 et av alternativene for nytt operabygg i Oslo.[9]

Venstre side[rediger | rediger kilde]

  • Prinsens gate 12: Forretningsgård fra 1887, arkitekt Harald Olsen. Opprinnelig bygd for gullsmed David Andersen. Seinere har det vært forsikring og bank her. Nå ligger Lånekontoret («Stampen») her, Oslos eneste pantelåner. I dag er bygården bygget om med næring i første etasje (Lånekontoret og LychiNor) og leiligheter i etasjene over. Sameiet har navnet Kirkegata 19/Prinsens Gate 12.
  • Prinsens gate 14: Forretningsgård fra 1902, arkitekt Ove Ekman. Bygd for Ebbesen & Jensen, som fortsatt har klesforretning i gården. På 1860- og 70-tallet lå her blant annet den populære L'Orsas kafe.
  • Prinsens gate 16
  • Prinsens gate 18: Bygård fra ca. 1640 – og dermed blant de eldste gjenværende bygninger i Oslo. Opprinnelig én etasje, men påbygd til to etasjer i 1816. Andreas Tofte, som var Oslos første ordfører (1837–38), bodde og dreiv forretning her fra 1824 til 1848. I 1989 blei gården, som da var nokså forfallen, sterkt skadd etter at en pyroman hadde tent på flere ganger. Eieren valgte imidlertid å restaurere bygninga, samtidig som den blei pietetsfullt oppgradert til dagens krav; arkitekter Bergersen, Gromholt og Ottar Arkitektkontor. Det blei under arbeidet avdekt og istandsatt himlingsdekorasjoner (rosemaling) fra 1600-tallet.



Mellom Kongens gate og Nedre slottsgate[rediger | rediger kilde]

Høyre side[rediger | rediger kilde]

Venstre side[rediger | rediger kilde]



Mellom Nedre slottsgate og Øvre slottsgate[rediger | rediger kilde]

Høyre side[rediger | rediger kilde]

  • Prinsens gate 21. Her holdt Norsk Undertøimagasin til frem til 2014. Forretningen har vært drevet i området sia 1908, men er nå erstattet av det australske hudpleiemerket Aēsop.
  • Øvre slottsgate 8: Forretningsgård for Wilhelm Jordan (1897).

Venstre side[rediger | rediger kilde]

  • Prinsens gate 22: Bragegården. Her hadde urmaker Alf Lie forretning (flytta 2012). Den er en direkte etterfølger av urmaker Michel Paulsens virksomhet, som blei etablert i 1836. Paulsen konstruerte i 1852 uret i Urbygninga på Universitetet.


Mellom Øvre slottsgate og Akersgata[rediger | rediger kilde]

Høyre side[rediger | rediger kilde]

  • Prinsens gate 25: Oppført 1899 for Norsk Kleber- og Skiferforretning; arkitekt Carl Michalsen. Morobutikken Standard har holdt til her sia 22. oktober 1900, først som leietaker, men fra 1934 som eier. Det opprinnelige navnet var Standard Mønsterforretning, og vareutvalget var hovedsakelig klesmønstre og undertøy. I 1922 endra firmaet navn til Festmagasinet Standard. Fotograf Anders Beer Wilse hadde lokaler i tredje etasje. I første etasje var Bjarne Askers moteforretning på 1930-tallet og sigarforretninga «Smoke» fram til ca. 1950.[10]
  • Akersgata 18: Athenæum

Venstre side[rediger | rediger kilde]

  • Øvre slottsgate 7
  • Akersgata 16



Mellom Akersgata og Nedre vollgate[rediger | rediger kilde]

Høyre side[rediger | rediger kilde]

Venstre side[rediger | rediger kilde]



Prinsens gate butter i Nedre vollgate 19 (Frimurerlosjen).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ I Ludvig Daae: Det gamle Christiania, 1624–1814 (Cappelen 1891) (digitalisert: [1]) omtales den som Over-Gade, en av det gamle Christianias ni gater.
  2. ^ Lars Roede: Byen bytter byggeskikk. Christiania 1624-1814 Arkivert 3. juni 2013 hos Wayback Machine., doktorgradsavhandling Arkitekthøgskolen i Oslo 2001, side 82
  3. ^ Aftenposten Aften 21. september 1989, side 3.
  4. ^ Aftenposten Aften 3. april 1989, side 3.
  5. ^ Alf Næsheim: Kristiania i Oslo, bind 7 (Schibsted 1993)
  6. ^ Informasjon fra Byantikvarens uttalelse i samband med ombyggingssøknad i 2010; datert 4. juni 2010.
  7. ^ Se for eksempel artikkel av Svein Solhjell i Aftenposten Aften 10. september 1986.
  8. ^ Karsten Alnæs: Historien om Norge. Mot moderne tider, Oslo 1998/2003, side 630.
  9. ^ Aftenposten Aften 4. november 1993. Det refereres til innstilling om spørsmålet fra kulturkomiteen på Stortinget, og saksordføreren, Arne Haukvik intervjues.
  10. ^ Dagsavisen 6. mai 2003.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]