Snertingdal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Snertingdal sett fra Pinsberget. Foto: Rolf Steinar Bergli

Snertingdal er en tidligere kommune i Innlandet, og tilhørte Kristians amt og Oppland fylke mens det eksisterte. Fra 1964 ble den en del av Gjøvik kommune. Gjennom dalen renner Stokkelva, som har vært fløteelv. Geografisk sett begynner dalen med Redalen, så kommer Snertingdalen noen kilometer lenger opp, for to mil senere å ende opp i Torpa.

Navn og etymologi[rediger | rediger kilde]

Den første skriftlige kilde der Snertingdal nevnes er ved navnet Stufnadalr som er nedskrevet i 1348. Stufnadalr omfattet det man i dag mener med Øvre Snertingdal og ned til gårdene Berg og Nøss i midtre del av dalen. Den nederste delen av dalen ble på denne tiden omtalt som Snartheimsdal og disse to navnene er senere blitt slått sammen til dagens navn. Lenge var det offisielle navnet på herredet Snertingdalen, men dette ble vedtatt endret i 1917[1] til Snertingdal.[2]

Historie[rediger | rediger kilde]

Ringsjøen i Snertingdal. Foto: Rolf Steinar Bergli

De eldste funn etter mennesker er en dolk av grålig flint som er funnet på Nordrum under Hasli i Øvre Snertingdal. Dette funnet kan være fra ca. 4000 år f. Kr, og er det eneste funnet fra steinalderen i dalen.[3] Man har også funnet svært gamle fangsgroper for elg ved Kråkhuggu datert til 1600 til 1200 år f.Kr. Det første skriftlige bevis på elgjakt finner vi først i 1636 da to personer ble bøtlagt for å ha skutt elg ulovlig. I 1910 ble den siste bjørnen skutt i dalen. I området Svarkevatna og Kråkhuggu er det funnet spor etter jernutvinning av myrmalm. Disse daterer seg til de siste to-tre hundreårene f. Kr. Man finner spor etter denne aktiviteten fram til omkring 1200-tallet, slik at det har vært kontinuerlig virksomhet med jernutvinning i omtrent 1 500 år i området. De eldste funn fra fast bosetting er på Lindstad under Drogseth. Her er boplassene datert til ca. 0-400 e. Kr. De senere gårdene er plassert høyt i landskapet.

Seegård kirke fra 1996, Seegård gård og Kvisgård sett fra Pinsberget. Foto: Rolf Steinar Bergli

Den første gården som er navngitt er Hasli som nevnes for første gang i skriftlige kilder i 1337. I et brev fra 1344 nevnes ytterligere fire gårder: Snartum, Nøss, Klette og Berg. I 1364 nevnes også Snertingdalen med navn : «Snartæimsdale». Under svartedauden antar man at omkring halve befolkningen omkom, og at det tok 300 år før befolkningen igjen var på samme nivå.

I 1392 nevnes for første gang navn på en prest i Snertingdal: Sira Eirik Leikssøn. Snartheimdal kirke nevnes som bygd før 1405[4], Seegård nevnes for første gang i 1410, mens kirken første gang er dokumentert i Poul Huitfeldts stiftsbok i 1575. Kirken fra 1781 brant ned 1994. En ny kirke er reist på samme sted. Gavekirken på Kirkerud ble innviet 1703 og var i drift fram til 1871. Da overtok Nykirke som kirke for øvre delen av Snertingdal i oktober 1872. 1890 var det brann i prestegården i Biri. Kirkebøkene for Snertingdal i periodene 1789-1814 og 1854-1877 og en del av embetsarkivet gikk her tapt.

Idrett og kultur[rediger | rediger kilde]

Idretten i Snertingdal har lange tradisjoner. Den eldste skiklubben i dalen sluttet seg til Vest-Oppland Skikrets i 1909. Snertingdal skiforening ble stiftet i 1925, kalt Snertingdal Skilag fra 1927 og senere SIF Ski. I 1929 kom Markeng idrettslag og i 1940 ble Øvre Snertingdalen idrettslag stiftet. Ellers er det mye aktivitet med håndball og orientering i bygda. Snertingdal IF Håndball fikk et løft da Snertingdalshallen ble bygd.

Skisporten i dalen ble nok mest kjent gjennom prestasjonene til Olaf Hoffsbakken, som hadde grunntreninga si fra tømmerhogst. Rett etter krigen hadde dalen mange sterke skiløpere og det sies at hvis NM-stafetten 1947 hadde vært for klubblag, hadde Snertingdal garantert vunnet. Valborg Østberg en av pionerene i norsk damelangrenn. Hun er fra dalen og er født Rognstad. Hun vant birkebeineren for kvinner 1977.

Det har vært en rekke hoppbakker i dalen, med Korpebakken som var mye i bruk, fra 20-tallet og fram til 1980-tallet. Elvedalen Motorsenter ble etablert 1987 og har go-kart bane (970 m).

Snertingdal har flere band, korps og kor som er aktive i dag. Bygdekinoen har vært aktiv med visninger både på Lindheim og Skogtun. "Årets Snertingdøl" er en pris som deles ut hvert år. Komiteen som velger blant kandidatene består av representanter fra Snertingdal Idrettsforening, Sanitetsforeningen, Pensjonistforeningen, SJFF og Snertingdal Arbeiderlag.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Bosetting[rediger | rediger kilde]

  • 1666: ca. 930 personer i Biri/Snertingdal, 40 bebodde gårder
  • 1801: 2 994 (Biri/Snertingdal)
  • 1865: 2 024[5]
  • 1900: 1 975
  • 1920: 2 205
  • 1950: 2 617
  • 1964: 2 471
  • 1980: 2 135[6]
  • 1990: 2 010[7]
  • 2022: 1 594[8]

1850 utvandret de første Snertingdøler til Amerika.[3]


Etter at dalen ble egen kommune 1910 besluttet man å bygge eget herredshus. Dette stod ferdig 1916 og fikk navnet Solvang. Her var all kommunal virksomhet samlet fram til nytt kommunehus ble bygd lengre vest på slutten av 1950-tallet. Det ble satt igang bygging av mange bureisningsbruk fra 1921 og utover. 1. januar 1910 ble Snertingdal egen kommune. Kristian Oudenstad var bygdas første ordfører. Se også: Liste over ordførere i Snertingdal Ordfører Lars Ødegårdstuen ble kalt "bureisergeneralen". Hele 8% av bureisningsbrukene i Oppland fylke ble reist i Snertingdal.[9]

Høsten 2004 aksjonerte en gruppe i Snertingdal for opprettholdelse av skole, ungdomsklubb, brannvesen og bibliotek i bygda ved å annonsere bygda til salgs. Dette førte til oppslag i både lokale og riksdekkende medier.

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Det første skolehus, Kvisgaard skolegård ble kjøpt i 1863 for 1 100 spesidaler.[9] I 1867 ble Kvatumshagen tatt i bruk som skolestue, og blir brukt fram til 1876. Stua flyttes til Dybdal rundt 1900, men står nå på Eiktunet. Skogheim skole står ferdig 25. oktober 1894 og Dalheim skole samme høst. Markeng skole ble ferdig 1924, og var en firedelt skole. Ellers var det også disse skolene: Fredvang (Ambjør) som ble slått sammen med Dalheim 1947, Torstuen skole (nedlagt 1964). Det var også arbeidsskoler, bl.a. "Snekkerskolen" der Arne Myrvold var lærer. Høsten 1973 stod Snertingdal ungdomsskole klar, bygt etter "åpen planløsning". To 7.klasser og to 8.klasser inntok nybygget. Skoleåret 1974/75 hadde skolen også elever fra Biri. Etter knappe 30 års drift ble skolen delvis revet for å gi plass til den nye 1-10-skolen.Høsten 2007 ble Skogheim og Dalheim nedlagt og Snertingdal skole ble en 1-10 skole for hele dalen. I bygda var det vært flere barnehager: Torsstuggua barnehage, Markeng barnehage, barnehagen ved Snertingdal ungdomsskole og Dalheim barnehage. I dag er det Skonnordtjernet barnehage og Trollungen barnehage.

Helse[rediger | rediger kilde]

I 1919 blir det første gamlehjem i dalen bygd. Gården Rusten med Bergum blir innkjøpt til dette. Fast lege ble ansatt i 1910, men sa opp i 1914 og bygda var igjen uten lege helt fram til 1923.

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

«Gamlevegen» gjennom dalen, er den som fulgte dagens Øvre veg fram til Seegård, og nedre veg videre oppover i dalen. Omkring 1910 kom ny «Nedre veg», og i 1937 ble veien mellom Skogheim og Seegård kirke lagt ned og den nye om Merradalen overtok. Denne veistubben er i dag et godt bevart kulturminne og steinvelvsbrua fra ca. 1830, som ble restaurert i 1986 er et spesielt kulturminne. Snertingdal Auto ble dannet 1917 og det ble da kjøpt en Federal lastebil. Dette var den første bilen i distriktet på kompakte gummihjul. Firmaet er det eldste rutebilselskapet i distriktet.[9] Det har vært foreslått traseer for jernbane der den ville gått gjennom øvre delen av Snertingdal, men disse ble det ikke noe av. Når det gjelder luftfart, finnes en flystripe i åsen ved Svarka.[trenger referanse]

Elvene[rediger | rediger kilde]

Stokkeelvens Fellesfløterforening ble dannet 1891. I 1916 dannes egen forening for fløting ovenfor Ringsjøen. I Stokkelva var det fløting fram til 1963.

Spesielle hendelser[rediger | rediger kilde]

10. desember 1957 var Snertingdal i verdens søkelys, da man ventet på at den russiske Sputnik skulle lande på jorden etter sin første ferd. I Øvre Snertingdal observerte man et lys, og media og militære ble tilkalt. Avisoverskriftene nådde landet rundt, også helt til USA, før sannheten om at noen ungdommer hadde lekt med sporlys, kom fram. Sputnik brant opp i atmosfæren 3. januar 1958.

Kjente snertingdøler[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 9. januar 2020. 
  2. ^ «Norsk stadnamnleksikon». Det Norske Samlaget. 1. januar 1980. Besøkt 18. november 2012. 
  3. ^ a b Lauvdal, T. / Fladlien, P. (1933–1953). Biri og Snertingdal - en bygdebok (1 utg.). Oslo/Gjøvik. 
  4. ^ Dietrichson, L. 1834-1917 (1. januar 1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Kristiania: Malling. 
  5. ^ «Folketellingen 1. november 1960 : tellingsresultater : tilbakegående tall : prognoser :  : 0526 Snertingdal - Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 21. juli 2016. 
  6. ^ «Folke- og boligtelling 1. november 1980 : Kommunehefte 0502 Gjøvik - Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 25. juli 2016. 
  7. ^ «Folke- og boligtelling 1990 : [Kommunehefter] 0502 Gjøvik - Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 25. juli 2016. 
  8. ^ Solhaug, Tomas Jevne, Espen Amundrud (10. april 2022). «(+) I 2048 kan bygda være tømt for folk: – Jeg tror Snertingdal blir hørt minimalt». Oppland Arbeiderblad (norsk). Besøkt 12. april 2022. 
  9. ^ a b c Gjøvik Historielag (1985-). Årbok for Gjøvik - tverrdalene. Gjøvik.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)