Redalen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Redalen er et område i Gjøvik kommune.

I middelalderen var Redalen del av «Mannheims herad» som også omfattet nordre del av Vardal (muligens Braastad sogn).[1]

Redalen var fra eldre tid en del av Ringsaker prestegjeld, Redalens fjerding, men ble overført til Biri prestegjeld i 1821 (ved kongelig resolusjon av 6 jan 1821). Området inkluderte da gårdene Undset og Skjønsby i nord, Sveen i sørøst, Lien og Kvattum i vest, dvs gårdene med nummer 97-104 i Biri og Snertingdal iht. matrikkelutkastet av 1950. Se Liste over gårder i Gjøvik. Litt grovt kan man si at området var en trekant avgrenset av Kremmerodden (i Mjøsa, ca. 2 km nord for Mjøsbrua) i nord, Stokkelva i sør og elva Pukua i vest. Redalen grenser i nord mot Biri, i sør mot Vardal, i øst mot Mjøsa (Ringsaker) og i vest mot Snertingdal.

I verdslig (dvs annen enn geistlig/kirkelig) sammenheng hørte Redalen til Biri, med unntak av gården Undset som i eldre tid hørte til Ringsaker – dvs den eneste gård på vestsida av Mjøsa som i denne sammenheng hørte til Hedmark.

Redalen Annexkirke, ved gården Bjørke, er nevnt på 1300-tallet.[2]

I 1910 ble Redalen delt mellom Biri og Snertingdal herreder. I postal sammenheng inngikk på 1900-tallet også den nordligste delen av Vardal i Redalen.

I 2007 finnes Redalen skolekrets som omfatter et noe mindre område enn det som er beskrevet over.

Sentralt i området finnes tettstedet Redalen, som inntil ca. 1990-tallet hadde eget postkontor 2824 Redalen. Tettstedet hadde tidligere meieri, butikk, kafe, gjestgiveri, bensinstasjon og bilverksted.

I dag har Redalen en barnehage, skole og idrettslag.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ P. Blom. «Beskrivelse over Vardal prestegjeld før og nu». Hamar 1899. 
  2. ^ Helge Sæther. «Redalen annexkirke / Bjørkeboe capell». Årbok for Gjøvik historielag - Tverrdalene Nr. 15. Gjøvik 1999.