Redalen
| Redalen | |||
|---|---|---|---|
| Land |  Norge | ||
 Redalen 60°53′31″N 10°40′01″Ø | |||
Redalen er et område i Gjøvik kommune.
I middelalderen var Redalen del av «Mannheims herad» som også omfattet nordre del av Vardal (muligens Braastad sogn).[1]
Redalen var fra eldre tid en del av Ringsaker prestegjeld, Redalens fjerding, men ble overført til Biri prestegjeld i 1821 (ved kongelig resolusjon av 6 jan 1821). Området inkluderte da gårdene Undset og Skjønsby i nord, Sveen i sørøst, Lien og Kvattum i vest, dvs gårdene med nummer 97-104 i Biri og Snertingdal iht. matrikkelutkastet av 1950. Se Liste over gårder i Gjøvik. Litt grovt kan man si at området var en trekant avgrenset av Kremmerodden (i Mjøsa, ca. 2 km nord for Mjøsbrua) i nord, Stokkelva i sør og elva Pukua i vest. Redalen grenser i nord mot Biri, i sør mot Vardal, i øst mot Mjøsa (Ringsaker) og i vest mot Snertingdal.
I verdslig (dvs annen enn geistlig/kirkelig) sammenheng hørte Redalen til Biri, med unntak av gården Undset som i eldre tid hørte til Ringsaker – dvs den eneste gård på vestsida av Mjøsa som i denne sammenheng hørte til Hedmark.
Redalen Annexkirke, ved gården Bjørke, er nevnt på 1300-tallet.[2]
I 1910 ble Redalen delt mellom Biri og Snertingdal herreder. I postal sammenheng inngikk på 1900-tallet også den nordligste delen av Vardal i Redalen.
I 2007 finnes Redalen skolekrets som omfatter et noe mindre område enn det som er beskrevet over.
Sentralt i området finnes tettstedet Redalen, som inntil ca. 1990-tallet hadde eget postkontor 2824 Redalen. Tettstedet hadde tidligere meieri, butikk, kafe, gjestgiveri, bensinstasjon og bilverksted.
I dag har Redalen en barnehage, skole og idrettslag.
Høgfællet i Redalen, som har blitt en turistattraksjon. Denne fossen får folk fra Gjøvik, Hamar og Lillehammer til å komme å bade på grunn av de fine omgivelsene og den relativt varme kulpen som har blitt dannet der. Kulpen pleier som regel å ha 1 til 2 grader varmere vann enn hva Mjøsa har, grunnet steinene rundt som holder seg varme etter en solskinnsdag. Høgfællet sin popularitet tok fart da de siste scenene av filmen Askeladden i dovregubbens hall ble filmet der. Dette skapte stor oppmerksomhet rundt Høgfællet.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ P. Blom. «Beskrivelse over Vardal prestegjeld før og nu». Hamar 1899.
- ^ Helge Sæther. «Redalen annexkirke / Bjørkeboe capell». Årbok for Gjøvik historielag - Tverrdalene Nr. 15. Gjøvik 1999.
3. Oscar Rolid Aas. Født og oppvokst i Redalen.