Høgskolen i Gjøvik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Høgskolen i Gjøvik
Høgskolen i Gjøvik
Grunnlagt 1994
Type Statlig høgskole
Rektor Jørn Wroldsen
Prorektor Gro Kvanli Dæhlin
Direktør Inge Moen
Beliggenhet Gjøvik
Studenter 3096 [1] (2013)
Ansatte 282 [2] (2013)
Nettsted www.hig.no
Posisjonskart
Høgskolen i Gjøvik ligger i Oppland
Høgskolen i Gjøvik
Høgskolen i Gjøvik
Høgskolen i Gjøvik (Oppland)
Koordinater: 60°47′21″N 10°40′53″Ø

Høgskolen i Gjøvik (HiG) var en statlig høgskole og hadde pr. 2015 omkring 3600 studenter og 380 ansatte.

Fra første januar 2016 er HiG, Høgskolen i Ålesund, Høgskolen i Sør-Trøndelag og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) organisert som ett universitet under navnet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.[3] NTNU i Gjøvik er en direkte videreføring av HiG.

Historie[rediger | rediger kilde]

Skolen var et resultat av at to statlige høgskoler i Gjøvik ble slått sammen som en del av Høgskolereformen i 1994. De to sammenslåtte skolene var Gjøvik ingeniørhøgskole og Sykepleierhøgskolen i Oppland. Etter at Handelshøyskolen BI besluttet å legge ned sin skole i Gjøvik i desember 2007, overtok Høgskolen BIs funksjoner og økonomiske og administrative fag, og kunne selv også tilby økonomiutdanning på bachelornivå.[4]

Organisering[rediger | rediger kilde]

Skolen var samlet på én campus, på Kallerud, ca. 1 kilometer sørvest for Gjøvik sentrum, med alle fasiliteter på samme sted (forelesningsrom, datasaler, bibliotek, lesesal og kantine). Skolen var organisert i tre avdelinger (fakulteter):

  • Avdeling for helse, omsorg og sykepleie
  • Avdeling for informatikk og medieteknologi
  • Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse

Høgskolen hadde enhetlig lederstruktur på alle nivåer. Rektor og dekaner var ansatt, ikke valgt. Rektor rapporterte til et uavhengig styre.

Profil[rediger | rediger kilde]

Høgskolen hadde satt seg som oppgave å adressere et utvalg av Norges store samfunnsutfordringer, og fokuserte sine studie- og forskningsprogrammer på disse:

  1. velferdsutfordringer (spesielt utfordringer i primærhelsesektoren forårsaket av landets demografiske utvikling),
  2. verdiskapingsutfordringer (spesielt utfordringer med å skape verdier på konkurranseeffektive måter),
  3. miljøutfordringer (utfordringer med å bevege landet i en økologisk og ressursmessig bærekraftig retning, og utfordringer forårsaket av klimaendringer),
  4. sikkerhetsutfordringer (spesielt innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi)

Studieprogrammer[rediger | rediger kilde]

Høgskolen tilbød en rekke studieprogrammer innen helse, IT, teknologi, mediteknologi, økonomi og ledelse. De fleste ble tilbudt både på bachelornivå og mastergradsnivå, og noen også på doktorgradsnivå. I tillegg hadde høgskolen en rekke halvårsenheter, årsenheter, kurs-, etter- og videreutdanninger.

Høgskolen i Gjøvik hadde innført verdiskaping (innovasjon, entrepenørskap og kvalitetsøkende prosesser) som en komponent i alle sine studieprogrammer i tillegg til å tilby et eget bachelorprogram i medieledelse og innovasjon. Innovatoriet var høgskolens tverrfaglige idélaboratorium, et verksted for utvikling av ideer og prosjekter der studenter og ansatte arbeider sammen om forbedringer på tvers av fagområde, seksjon og avdeling. Deltakelse i den 24-timers idékonkurransen Idélab-24 var obligatorisk for alle studenter.

Høgskolens drev forskerutdanning på alle sine avdelinger. Alle mastergradsprogrammene tilbød veier videre til doktorgradsprogrammer, enten gjennom et av høgskolens egne programmer, eller i samarbeid med andre universiteter. Høgskolen hadde egne ph.d.-programmer i informatikk og i informasjonssikkerhet. Skolen var også medlem i flere forskerskoler, inkludert Norwegian Research School in Technology og European Graduate School in Technology (EuTec), som tilbyr studieemner, veiledning og industri- og arbeidslivskontakter på tvers av sine medlemsinstitusjoner.

Høgskolen i Gjøvik var internasjonalt orientert, med ansatte fra 21 nasjonaliteter. De fleste av masterprogrammene ble tilbudt på engelsk. Høgskolen tilbød internasjonalisering av studiene, både gjennom muligheter for å ta deler av sin ordinære utdanning i utlandet, og gjennom institusjonsavtaler fortsette å utdanne seg i utlandet etter endte studier.

Forskning[rediger | rediger kilde]

Høgskolen i Gjøvik var en av de mest forskningsintensive høgskolene i Norge. Den hadde i en rekke år hatt den største RBO-tildelingen per ansatt[5] og hentet ut 48% av alle EU-midler som gikk til høgskolesektoren frem til 2012.[6] (RBO, resultatbasert omfordeling, er en resultatbasert fordelingsnøkkel benyttet av Kunnskapsdepartementet i universitets- og høgskolesektoren.) Høgskolen organiserte en rekke forskningsgrupper, og noen av dem er unike i Norge. Forskningsgruppene inkluderer:

  • Senter for omsorgsforskning
  • Norsk forskningslaboratorium for universell utforming
  • Norwegian Information Security Laboratory (Nislab)
  • Norwegian Biometrics Laboratory
  • Testimon Forensic Laboratory
  • Media Technology Laboratory (MTL)
  • The Color and Media Computing Laboratory

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Totalt antall registrerte studenter i følge Database for statistikk om høgre utdanning DBH
  2. ^ Antall ansatte i forskjellige kategorier i følge Database for statistikk om høgre utdanning DBH
  3. ^ Regjeringens omtale av fusjonen, Kgl. res. 19. juni 2015
  4. ^ http://www.hig.no/forskning/teknologi/nyheter/arkiv/naa_kan_du_soeke_bachelor_i_oekonomi_og_ledelse_ved_hig
  5. ^ Dahle, Dag Yngve (2. mars 2012). «Gjøvik-forskere er mest effektive». Teknisk ukeblad. Besøkt 30. mars 2015. 
  6. ^ «Toppforsking på Gjøvik». Forskerforbundet. 2012. s. 4. Besøkt 30. mars 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]