Lauritz Weidemann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Lauritz Weidemann
Lauritz Weidemann av Matthias Stoltenberg, Eidsvoll 1814, EM.01365 (cropped).jpg
Lauritz Weidemann med Nordstjerneordenen på brystet
Født27. nov. 1775[1][2]Rediger på Wikidata
Sukkestad på Toten, Oppland
Død1. aug. 1856[1][3]Rediger på Wikidata (80 år)
Stenberg i Vestre Toten, Oppland
Beskjeftigelse Stortingsrepresentant, amtmann, sorenskriverRediger på Wikidata
Søsken Christopher Christian Weidemann, David Sommerfelt WeidemannRediger på Wikidata
Barn David Christopher WeidemannRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Kommandør av St. Olavs Orden[3], ridder av Nordstjerneordenen[3], kommandør av Vasaordenen[3]Rediger på Wikidata
Medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll
ValgkretsKristians Amt
Stortingsrepresentant
1814,1815–1817, 1827–1829,1836–1838 og 1839–1841

Lauritz Weidemann (1775–1856) var en norsk jurist, sorenskriver, amtmann og politiker. Han deltok under Riksforsamlingen i 1814, og var stortingsrepresentant i fem perioder mellom 1814 og 1841. Han var amtmann i Hedmark 1817–21 og deretter amtmann i Oppland i tretti år 1821–1851.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Lauritz Weidemann var sønn av den danskfødte Lars Weidemann (1742–1826), fogd i Nedenes fogderi, og Marie Sommerfelt (1754–1823). Mora Marie var søster av Lauritz Weidemanns to forgjengere som amtmenn i Oppland: Christian Sommerfelt og Ole Hannibal Sommerfeldt. Blant Lauritz Weidemanns brødre var Christopher Christian Weidemann, sorenskriver på Toten, og David Sommerfelt Weidemann, skipsreder og stortingsmann. Deres søster Sophie var gift med den irske nasjonalisten Robert Gonsalvo Major.

Weidemann giftet seg i 1797 gift med Ditlevine Marie Qvist fra Sandstø ved Arendal (1774–1866). De fikk ti barn, hvorav fire døde små. Sønnen David Christopher Weidemann var lege og stortingsmann.

Lauritz Weidemann ble student i 1790 og cand. juris ved Københavns Universitet i 1793. Han ble byfogd, byskriver m.m. i Risør i 1797, sorenskriver i Søndre Sunnmøre 12. desember 1798 og sorenskriver i Toten, Biri og Vardal sorenskriveri fra 1. oktober 1802. Han var medlem av Syndmøre practiske Landhuusholdningsselskab.

Politiker[rediger | rediger kilde]

I 1814 var Lauritz Weidemann medlem av RiksforsamlingenEidsvoll, der han slutta seg til Falsen og Selvstendighetspartiet. Weidemann skreiv også et grunnlovsutkast, hvor hensikten var å utestenge utlendinger fra Storting og embetsverk.

I 1814 ble han stortingsmann, og han skulle sitte der i periodene 1814-1816, 1827, 1828, 1836, 1837 og 1839. Det vil si, ved det Overordentlige Storting i 1828 meldte han forfall: i hans sted møtte Poul Poulsen Tofte[4]. Han var odelstingspresident (1815), stortingspresident (1827) og lagtingspresident (1836). Han var medlem av aksjonskomiteen under riksretten 1815-1816 og medlem av riksretten i 1836.

Amtmann[rediger | rediger kilde]

Amtmannsgården Stenberg fotografert i 1938.

3. februar 1817 ble han amtmann i Hedemarkens amt; i Kristians amt fra 23. august 1821. Dette siste embetet beholdt han i 30 år, til 1851, og han ble da også kjent som Amtmann Weidemann.

I 1804 kjøpte Lauritz Weidemann garden Stenberg, som onkelen, sorenskriver Fredrik Sommerfeldt, hadde begynt å bygge opp som embetsgard i 1791. Weidemann fikk oppført flere nye hus på garden, og han bygde om hagen til en park i engelsk landskapsstil. På garden oppretta han også et privat gravsted til seg og sin familie. Eiendommen kom i 1934 i Toten Museums eie og er nå er en del av Mjøsmuseet. Stenberg ble fredet av Riksantikvaren 27.februar 1924.

Lauritz Weidemann ble kommandør av St. Olavs Orden i 1851. Han var også kommandør av Vasaordenen og ridder av Nordstjerneordenen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 944-945[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Lauritz_Weidemann, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Lauritz_Weidemann[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Stortingsforhandlinger (ib. utg.). 1828 Vol. 3 Nr. 1,». Stortinget. 1828. Besøkt 30. oktober 2021. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Amundgård, Arne: Om familiegravstedet på Stenberg, i årboka Totn 1995, s. 42-49.
  • Apeland, Magnhild m. fl: Lauritz Weidemann og Stenberg på Toten, i Jørn Holme (red.): De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus, Cappelen Damm 2014, s. 200-204. ISBN 978-82-02-44564-5
  • Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med eidsvollsmannens biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans segl på Grunnloven 17. mai 1814
  • Bruun, Magne: Norske hager gjennom tusen år, Oslo 2007.
  • Hårstadsveen, Rune: "1802-1902. 100 år med Weidemann på Stenberg", i årboka Totn 2002, s. 24-55.
  • Fløystad, Ingeborg: Kongens myndighetsområde. En studie i fire grunnlovsutkast. Hovedoppgave i historie, Universitetet i Bergen 1967.
  • Fløystad, Ingeborg: Sorenskriver Lauritz Weidemanns grunnlovsutkast i 1814, i årboka Totn 1988, s. 11-21.
  • Mannsåker, Dagfinn: Lauritz Weidemann. Biografi i Norsk biografisk leksikon I, Oslo 1977.
  • Mannsåker, Dagfinn og Sætra, Gustav: Lauritz Weidemann. Biografi i Norsk biografisk leksikon II, Oslo 2005.
  • Midthaug, Leif: Lauritz Weidemann, biografi i Totens bygdebok II, s. 353-354.
  • Sørheim, Ingeborg: Stenbergparken. En dansk-norsk embetsmannshage, 1750-1850. Masteroppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo 2007.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]