Anders Lysgaard
| Anders Lysgaard | |||
|---|---|---|---|
 Silhuett av Anders Eriksen Lysgaard. Fra Biri bygdebok b. 2. | |||
| Født | 1756[1] Tretten | ||
| Død | 24. mai 1827[1] Biri | ||
| Beskjeftigelse | Bonde, lensmann | ||
| Ektefelle | Ingeborg Larsdatter Svennes | ||
| Foreldre | lensmann Erik Johannesen Jevne og Ingeborg Iversdatter Bøe | ||
| Barn | Anders Thomassen Jørstad (pleiesønn) | ||
| Parti | Selvstendighetspartiet |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
| Stortingsrepresentant | |||
| Det første overordentlige Storting (høsten 1814) | |||
| Valgkrets | Christians Amt | ||
| Utsending til Riksforsamlingen på Eidsvoll | |||
| 1814 | |||
| Valgkrets | Christians Amt | ||
Anders Eriksen Lysgaard (døpt 15. august 1756 på Tretten i Øyer, død 24. mai 1827 på Biri.[2][3]) var en norsk bonde, lensmann og eidsvollsmann. Foreldrene var lensmann Erik Johannesen Jevne og Ingeborg Iversdatter Bøe. Han var den yngste av sju barn. Faren kjøpte gården Jevne i Øyer som han hadde bygslet.
Bakgrunn og liv[rediger | rediger kilde]
Anders Lysgaard kom til Biri i 1786 og ble ansatt som lensmann etter Jørgen Jørgensen Honne. Lysgaard hadde da vært underlensmann på Ringsaker fra 1782 til 1786. Hans virksomhet på Biri kan i stor grad knyttes til navnet Anker. Lysgaard hadde før sin tid som underlensmann på Ringsaker arbeidet som tømmermerker og bestyrer for skogsdriften til Bernt Anker i Solørtraktene. Dette forholdet fortsatte også under Lysgaards tid som proprietær på Svennes.
Anders Lysgaard giftet seg i 1786 med Ingeborg Larsdatter Svennes (1771-1858) fra Biri og overtok storgården Svennes. De hadde ingen barn, men tok til seg en pleiesønn. Han het Anders Thomassen Jørstad (1814-1890), kom fra Gausdal og var Ingeborgs søskenbarn. Anders Jørstad tok senere navnet Anders Lysgaard d.y. (han var også døpt Anders Lysgaard). Han overtok Svennes i 1840 og var også stortingsmann.
Lysgaard var en meget driftig mann. Blant annet nedla han mye arbeid i å forbedre veiene i bygda, og satte i gang bygging av ei ny bru over elva Vismunda. For sin innsats på dette området ble han i 1812 utnevnt til Dannebrogsmann. Han var også en foregangsmann innenfor jordbruksdrift og dyrehold. På gården ble det dyrket korn, poteter, roer og kløver.
På Riksforsamlingen på Eidsvoll var Anders Lysgaard (d.e.) utsending fra Christians Amt, og han sluttet seg til selvstendighetspartiet.[2][4] Han var mest kjent for å føre en svært radikal politikk.
Lysgaard var den eneste bonderepresentant som møtte med et skriftlig forslag til grunnlov, og andre lovforslag. I en av paragrafene skrev han blant annet: «Da Brændeviin for Landmanden, og den arbeidende Klasse, i dette kolde Klimat, ikke kan undværes, og samme kan tilvirkes langt lættere af eget, endog af Indkjøbt Korn, end at tilforhandle sig Brændeviin af Udlændinger, for Opskruede Priser, saa bør endhver Landmand af egne eller Landets Produkter have Friehed til at brænde eller tilvirke det i hans Huusholdning behøvende Brændeviin, saameget mere, som herved vindes en væsentlig Nytte og Fordeel i Huusholdningen, ved at bruge affaldet til Khreaturene, der paa denne Maade Anvendt, kan sættes i Forhold til Korn eller Meel, og saaledes haves det behøvende Brændeviin ved egen Tilvirkning langt lættere end at kjøbes. I henseende Ulovligt Kroehold og utilladelig Brændeviins-Salg, bør Politiet have Opsigt.»
Lysgaard var også medlem av det første overordentlige Storting høsten 1814.[2]
Gården Svennes er i dag godt bevart fra Lysgaards tid.[5]
Galleri[rediger | rediger kilde]
Anders Lysgaard av Ragna Hennig-Larsen. På en innskrift står det: A. Lysgaard. Gaardbr. Biri efter Silhuet Ragna Hennig-Larsen Maleriet er malt ca 80 år etter Lysgaard døde, og er fri fantasi innenfor silhuetten.
Maleriet tilhører Eidsvoll 1814.
Fra DigitaltMuseum
.jpg)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 568[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Biografisk informasjon om Anders Lysgaard , NSD Norsk senter for forskningsdatas politikerarkiv (nedlagt)
- ^ Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet, samt tillæg. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø samt tillæg digital utgave side 568
- ^ Anders Lysgaard fra Eidsvoll 1814
- ^ Holme (red.), Jørn (2014). De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus. Oslo: Cappelen Damm. s. 192–194. ISBN 978-82-02-44564-5.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med eidsvollsmannens biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans segl på Grunnloven 17. mai 1814
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Anders Lysgaard – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Anders Lysgaard hos Norsk senter for forskningsdata politikerarkiv (nedlagt)