Saturn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Saturn
Baneparametre
Avstand fra solen		1 426 725 413 km 9,53707032 AU
Eksentrisitet		0,05415060
Omløpstid		10 757,7365 dager
Gjennomsnittsfart		9,638 km/s
Inklinasjon		1,305 30°
Naturlige satellitter		46
Fysiske egenskaper:
Diameter ved ekvator		120 536 km
Poldiameter		108 728 km
Overflatens areal		4,27x1010 km2
Volum		7,46x1014 km3
Masse		5,6846x1026 kg
Middeltetthet		0,6873 g/cm3
Gravitasjon ved ekvator		8,96 m/s2
Unnslipningshastighet		35,5 km/s
Rotasjonsperiode		9,87 dager
Aksehelning		26,73°
Overflaterefleksjon		0,52
Overflatetemperatur –minst –gjennomsnitt –maks		-82 °C -143 °C ukjent °C
Atmosfæriske egenskaper:
Atmosfærisk trykk		140 Pascal

Saturn (symbol ♄) er den sjette planeten fra Solen, og den nest største planeten i vårt solsystem. Den er akkurat som Jupiter en stor gassplanet med en fast kjerne.

Saturn er mest kjent for sine ringer. Galileo Galilei var den første som observerte Saturn i 1610, men den geometriske formen ble først oppdaget av Christiaan Huygens i 1655. Saturn har navnet sitt etter den romerske guden Saturn. Planetsymbolet er en stilisert fremstilling av sigden til denne guden.

For tiden pågår en omfattende utforskning av Saturn og dens måner gjennom romsondeprosjektet Cassini-Huygens.

Innhold 1 Fysiske egenskaper 2 Saturns ringer 2.1 Cassini-delinga 3 Måner 4 Referanser 5 Eksterne lenker

[rediger] Fysiske egenskaper

Saturns fasong er tydelig flatere ved polene enn ved ekvator, denne fasongen kalles en flattrykt sfæroide. De ekvatoriale og polare diametrene varierer med nesten 10 % (120 536 km mot 108 728 km), dette skyldes den raske rotasjonen og den relativt lette sammensetningen. Saturn er den eneste planeten i solsystemet som gjennomsnittlig har mindre middeltetthet enn vann. Den øverste atmosfæren er mindre tett, og tettheten øker gradvis innover mot planetens indre kjerne.

Saturns indre er likt Jupiters, med en steinkjerne i midten, et flytende metallisk hydrogenlag utenfor, og et molekulært hydrogenlag utenfor dette igjen. Spor etter is er også tilstede. Saturns kjerne er svært varm, og planeten sender mer energi fra seg enn den tar imot fra Solen.

[rediger] Saturns ringer

Saturn har de allment kjente ringene, som sannsynligvis er rester av en eller flere måner som har gått i oppløsning. Ringene består også mye av gasser. Man tror at mange meteorioder kommer fra beltet, når deler av det går i oppløsning.

Ringene består egentlig av minst 5 ringer – Ring A, B, C, D og F

Ringene kommer i rekkefølgen DCBAF. Midt mellom ring C og B ligger Maxwell- og Columbo-gapet, hvor det går såkalte gjetermåner.

[rediger] Cassini-delinga

Cassini-delinga er ei såkalt deling. Den ligger mellom ring B og ring A og er oppkalt etter mannen som oppdaget den i 1675, Giovanni Cassini. Delinga er 4 800km bred, og er dannet fordi Saturns måner trekker i partiklene i ringene. Saturns måne Mimas er skyldig i Cassini-delinga.

[rediger] Måner

Se hovedartikkel Saturns måner

Saturn har 60 kjente måner^[1]. De største er: Atlas, Prometheus, Pandora, Epimetheus, Janus, Mimas, Enceladus, Tethys, Telesto, Calpyso, Dione, Helene, Rhea, Titan, Hyperion, Iapetus, Phoebe.

[rediger] Referanser

1. ^ Saturn turns 60. Jet Propulsion Laboratory (19. juli 2007). Besøkt 19. juli 2007. (en)

[rediger] Eksterne lenker

• Informasjon om Saturn fra «De ni planetene»
• NASA - Saturn Fact Sheet (engelsk) (en)
• Nineplanets - fakta om Saturn (en)