Sort hull
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.
Nøyaktighet: Denne artikkelens faglige presisjon er omstridt, eller den kan inneholde faktafeil. Se diskusjonssiden for detaljer.
Sorte hull er objekter med en så stor konsentrasjon av masse at deres tyngdekraft hindrer alt i å unnslippe. Tyngdekraftfeltet er så sterkt at unnslipningshastigheten overgår lyshastigheten. Dette innebærer at ingenting, ikke engang elektromagnetisk stråling, kan unnslippe hullets tyngdekraft, derav ordet «sort» eller «svart».
Betegnelsen «sort hull» er vidstrakt, selv om det faktisk ikke er et hull slik vi vanligvis omtaler det, men heller et område i rommet som ingenting kan slippe ut fra. Teoretisk sett kan et sort hull ha en hvilken som helst størrelse, fra mikroskopisk til omtrent størrelsen av det observerbare universet.
Den imaginære «overflaten» til et sort hull, grensen hvor tyngdekraften blir så stor at lys ikke unnslipper, kalles for hendelseshorisonten. I sentrum av et sort hull befinner det seg i følge den generelle relativitetsteorien en singularitet. Singulariteten til sorte hull er antatt å være rundt 3000 ganger mindre enn et nøytron.
[rediger] Eksisterer de virkelig?
Det er umulig å observere sorte hull direkte, fordi det ikke slippes noe lys ut av dem. Man kan derimot observere røntgenstråler som stammer fra glødende gass på vei inn i hullet. En stor stjerne eksploderer, hvori nesten alle lettere gasser er gått over til tyngre grunnstoffer, blir den til en supernova. Etterpå kollapser den inn og får ekstremt høy massetetthet. På dette stadiet kalles den nøytronstjerne. Vi vet at disse objektene eksisterer, fordi flere har blitt funnet ved bruk av radioteleskoper.
Om nøytronstjernen er for stor, vil tyngdekraften bli større enn trykket fra den høye massetettheten. Da vil nøytronstjernen fortsette å kollapse innover, og bli et sort hull.
En supernova forekommer bare i vår galakse hvert trehundrede år, og i våre nabogalakser har 500 nøytronstjerner blitt identifisert. Dermed er vi relativt sikre på at det også burde være sorte hull der ute.
Big Bang-teorien bygger på at materie ble slengt ut i tomrommet fra et konsentrert punkt. Sorte hull kan være beviset for at materie til slutt trekkes tilbake til ingenting igjen.
